En av tre kvinner forlater akademia etter å ha fått barn

Nesten en tredjedel av kvinnelige forskere er ute av forsknings- og høyere utdanningssektoren innen åtte år etter at de har fått sitt første barn. 

Det viser en ny studie fra London School of Economics and Political Science, basert på data fra dansk akademia.

Times Higher Education har omtalt studien i en nyhetsartikkel, og viser til at forskerne bak studien har valgt å sette søkelyset på særlig én hovedutfordring, nemlig at kvinner oftere faller fra på vei opp i systemet. Dette er ifølge forskerne den viktigste bidragsyteren til at menn dominerer i toppstillinger i akademia.

Utvikler seg likt fram til …

Studien viser at kvinners og menns karrierer utvikler seg likt fram til de får barn, men etter den første fødselen skiller de altså lag.

For kvinner faller sannsynligheten for fortsatt å jobbe i akademia med 23 prosent bare ved å bli mødre, og åtte år senere er sannsynligheten 29 prosent lavere. 

For menn er nedgangen langt mindre, med 9 prosent etter å ha blitt far og rundt 14 prosent innen åtte år.

Dataene fra dansk akademia viser også at kvinnelige forskere gjør nesten fem ganger så mye omsorgsarbeid knyttet til barnet eller barna enn det som er tilfelle blant mennene. For eksempel oppgir over halvparten av kvinnene at de tidvis er våken på nettene som følge av barna. Det tilsvarende tallet for mennene er 11 prosent.

Ifølge forskerne bar studien kan barn forklare rundt 70 prosent av kvinners underrepresentasjon i akademia. Omsorgsbyrden er som hovedforklaring.

Publisering

Forskere med «maskuline» navn blir mest sitert

Ikke nok til å redusere effekten

Selv om fedre i større grad tar del i barneomsorgen enn tidligere, har det ikke vært nok til å redusere effekten på kvinners karrierer, viser studien fra London School of Economics and Political Science.

Også i Norge er kjønnsbalanse i akademia et vedvarende tema. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kvinner i dag utgjør rundt halvparten av forskerne totalt, men andelen faller på høyere stillingsnivåer.

Blant professorer er var 37,8 prosent kvinner i 2024. I rekrutteringsstillinger som ph.d. og postdoktor er kjønnsbalansen langt jevnere, og i mange stillingsgrupper er kvinner nå i flertall, skrev Khrono i fjor.

Tidligere artikler i Khrono har vist at særlig småbarnsfasen trekkes fram som en kritisk periode. Midlertidighet, publiseringspress og krav til internasjonal mobilitet gjør det krevende å kombinere forskning og familieliv.

Debatt ● Johanne Sundby

Kjønnsforskjeller er vitenskapelige problemstillinger