Forskere med «maskuline» navn blir mest sitert

Navnet skjemmer ingen, heter det. 

Men ifølge to forskere, Maxime Holmberg Sainte-Marie og Vincent Larivière ved Syddansk Universitet og Universitetet i Montreal, har forskeres navn betydning for hvor mye artiklene deres siteres av andre forskere.

Artikkelen er en såkalt preprint, som betyr at den ikke er fagfellevurdert ennå. 

De finner at forfattere med typiske «maskuline» navn siteres oftere enn forskere med typiske «feminine» navn. 

Satt på spissen og litt forenklet handler det egentlig om at menn siteres oftere enn kvinner, kontrollert for andre faktorer. Eller i hvert fall det man tror er menn og kvinner. 

Man oppgir ikke eget kjønn på forskningsartikler. 

Heller «John» enn «Jane»

Forskere med typiske maskuline navn som «Bill» og «John», blir de mer sitert enn «Patricia» og «Jane». 

Hvor maskulint og feminint et navn er, betyr i denne sammenheng hvor sannsynlig det er at det bæres av en mann eller kvinne. 

Navn som Lee, Alex og Pat er mer kjønnsnøytrale og tvetydige, og forskere med disse navnene siteres mindre enn Bill og John, men mer enn Patricia og Jane. 

Dette fant de ved å analysere flere millioner av vitenskapelige artikler i perioden 2010 til 2019 av forskere tilknyttet amerikanske institusjoner. 

De koblet siteringstall med data om hvor ofte et fornavn bæres av en navn eller kvinne, og ga hvert fornavn en verdi på mellom 0 og 1 ut fra hvor sannsynlig det er at det tilhører en mann eller kvinne.

De kontrollerte for forskernes produktivitet, som betyr at forskjeller i siteringer ikke skyldes at noen publiserer mer enn andre. 

Les også fra 2021

Kvinnelige forskere blir mindre sitert, men mer lest enn mannlige. Hvorfor?

De kontrollerte imidlertid ikke for fagfelt. 

De fant at:

• Artikler skrevet av forskere med svært «maskulint kodede» fornavn får flere siteringer enn forventet, når man tar hensyn til hvor mye forskerne publiserer. 
• Artikler skrevet av forskere med svært «feminint kodede» fornavn får færre siteringer enn forventet. 
• Forskjellen er tydeligst i ytterkantene: Det er særlig navn som nesten alltid forbindes med menn (som John og Bill) som får en siteringsbonus, og navn som nesten alltid forbindes med kvinner (som Patricia og Jane) som får et siteringsunderskudd. 
• Effekten er sterkest for eneforfattere, og tydelig også for første-, siste- og korresponderende forfattere, altså der navnet er mest synlig. 

Navn som sterkt signaliserer «mann» siteres altså oftere, og navn som sterkt signaliserer «kvinne» siteres sjeldnere. 

Kvinnelige jurister med maskuline navn 

Funnene stemmer med andre studier, som har undersøkt kvinner med maskulint klingende fornavn i mannsdominerte yrker. 

For eksempel har to amerikanske studier at kvinnelige jurister med maskuline navn har større sannsynlighet for å bli dommere og ha høy inntekt. 

Den tolkes til støtte for den såkalte «Portia-hypotesen», inspirert av Shakespeares karakter Portia, som kler seg ut som mann for å kunne føre en sak i retten. 

Fastslår ikke årsakssammenheng 

Denne studien om siteringer beviser ikke at navnene er årsaken til forskjellen i siteringer, selv om det er korrelasjon. Den fastslår ikke årsaken til forskjellene i siteringer. Forskerne kan ikke si at kvinnelige forskere diskrimineres. 

Derimot minner forfatterne om at navn fungerer som signal når liten annen informasjon er tilgjengelig, som på vitenskapelige artikler. 

På spørsmål om hva årsaken til forskjellen kan være, skriver en av forfatterne, førsteamanuensis Maxime Holmberg Sainte-Marie ved Syddansk Universitet til Khrono: 

— Som du selv påpeker, var målet vårt ikke å komme med noen kausale påstander. Vi ønsket heller å vise at kjønnsforskjeller i vitenskapen ikke bare handler om det biologiske skillet mellom menn og kvinner. Hva som fremstår som maskulint eller feminint for enkeltpersoner eller grupper, er ofte like avgjørende i visse sammenhenger, noen ganger til og med viktigere.

publisering

Hva kjennetegner forskerne som på kort tid klarer å bli svært mye sitert? Studie viser at noen trolig er uredelige

Han forteller at de, etter at artikkelen ble lagt ut, fikk en henvendelse fra en forsker sør i USA som fortalte en historie om en kvinnelige kollega med et maskulint navn.

— Hun hadde blitt tatt opp ved en institusjon som kun tok imot menn, men ble høflig kastet ut da hun møtte opp første gang, skriver han. 

Han nevner ikke hvilken institusjon det er, men det finnes faktisk noen få private amerikanske universiteter og høgskoler som kun aksepterer mannlige studenter

Trodde det var en mann, ble kastet ut

Maxime Holmberg Sainte-Marie skriver videre at én av de to forskerne bak studien selv «har hatt lignende, og til dels ganske overraskende, opplevelser i land der fornavnet hans ikke oppfattes som like maskulint som ellers i verden». 

— Vi mener at slike hendelser forekommer jevnlig i akademia, og vårt mål var å rette oppmerksomheten mot den subjektive, fenomenologiske siden ved kjønnsforskjeller i vitenskapen.

I artikkelen viser de også til den såkalte «Matilda-effekten», som handler om at kvinners bidrag til forskning ofte blir oversett, underdrevet eller tilskrevet deres mannlige kolleger. 

Annen forskning har også vist at når navn ble fjernet i fagfellevurderinger, økte akseptraten for kvinnelige forfattere. 

publiseringspoeng

Få kvinner på publiserings­toppen: — Det er jo ikke helt like­stilling i dette landet