LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
HØRING
Advarer mot å oppheve blind klagesensur
Regjeringen vil oppheve blind klagesensur for studenter i eksamenssaker. Sikt advarer mot store økonomiske og praktiske konsekvenser.
Publisert
Sist oppdatert
Nyttårsaften gikk fristen for å komme med høringsvar til endringer universitets- og høgskoleloven ut. 5. januar hadde Kunnskapsdepartementet publisert svar fra 65 instanser. 57 av disse er institusjoner og organisasjoner. Khrono har gått gjennom deres høringssvar, resten av svarene er fra privatpersoner.
De foreslåtte lovendringene handler først og fremst om å sette et tak på hvor mye universiteter og høgskoler er lovpålagt å dekke i advokatutgifter ved klagesaker, om å oppheve blind sensur ved eksamensklager, og om å myke opp loven om studieavgift for internasjonale studenter. Det siste ved at universiteter og høgskoler ikke lenger er lovpålagt å ta like mye betalt som det faktisk koster.
I tillegg er det et forslag om at leder og eventuelt nestleder i studentnemnda skal ha juridisk kompetanse, et forslag om at prorektor skal kunne ta over hvis en valgt rektor trekker seg, og en språklig endring fra bør til skal som handler om politiattest.
Se høringen og innspillene her
Betydelige kostnader
Regjeringens forslag om å avvikle blind klagesensur får tilslutning i høringen fra mange institusjoner og organisasjoner, men alle studentorganisasjonene sier klart nei til å oppheve dette forslaget.
Blind klagesensur ble innført som en nasjonal standard i 2014 etter stort engasjement fra blant andre Norsk studentorganisasjon (NSO). Fram til nå har dette innebåret at klagesensor ikke får innsyn i studenters begrunnelse for klagen eller vurderingen eller karakter som førstesensor har gitt besvarelsen.
Sikt, kunnskapssektorens tjenesteleverandør, tar ikke stilling til om man bør beholde eller avvikle blind klagesensur, men advarer mot store administrative og økonomiske konsekvenser, hvis dette skal innføres raskt.
«Endring av ordning med blind klagesensur vil ha konsekvenser både for de digitale eksamenssystemene som benyttes av universitetene og høgskolene, for det studieadministrative systemet FS, og for integrasjonen mellom disse. Det vil være betydelige kostnader for å tilpasse systemene til ny klagesensur», skriver Sikt.
Sikt peker på i sin høringsuttalelse at det er mange systemer som er involvert i registrering, begrunnelse og klage.
Ved gjennomgang av de nødvendige endringene anslår Sikt at kostnadene vil ligge mellom 3 og 8 millioner kroner, og at disse kostnadene ikke kan ikke dekkes av ordinær tjenesteavgift og brukerkontingent, og de poengterer at finansiering derfor må avklares.
De legger til at det for tiden pågår en omfattende modernisering av det studieadministrative systemet FS som brukes av samtlige statlige læresteder innen høyere utdanning.
«Moderniseringen innebærer blant annet at det etableres nye brukerflater for student og studieadministrator. Hvis endringen innføres før de nye brukerflatene er ferdige, vil vi måtte lage midlertidige løsninger i en kombinasjon av gamle og nye løsninger. Det vil ikke gi studieadministrativt ansatte og sensorer en automatisert og effektiv løsning, og vil muligens kreve manuelle operasjoner», skriver Sikt.
Ber om innføring tidligst i 2028
På grunn av både de omfattende systemendringene som må gjøres og moderniseringen som pågår, ber Sikt om at ny ordning for klagesensur tidligst trer i kraft i august 2028. Sikt skriver at hvis endringen innføres tidligere, så vil det medføre dårligere midlertidige løsninger.
Norsk studentorganisasjon (NSO) skriver at blind klagesensur bør beholdes, men at åpen sensur kan innføres som alternativ metode. Ifølge NSO bør studenten, i klageøyeblikket, selv kunne velge hvilken metode vedkommende ønsker brukt i klagesensurering.
NSO får støtte av 6 andre studentorganisasjoner til fortsatt blind klagesensur. 43 foreninger og institusjoner ønsker å fjerne denne ordningen.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) støtter fjerning av blind klagesensur, og mener i likhet med regjeringen at klagebehandlingen bør følge forvaltningslovens regler. Dette for at studentene skal kunne begrunne sin klage og saken opplyses best mulig. NSO er uenig og i UHRs styre har studentrepresentantene tatt dissens på dette punktet.
OsloMet er en av flere som kommenterer denne endringen. Universitetet skriver at til tross for at mulige lojalitetsbindinger mellom sensorene kan være en utfordring, så vil åpen klagesensur gi best grunnlag for et riktig sensurvedtak.
Studentene vil ikke ha makspris
Regjeringen foreslår at det skal settes et tak på hvor mye støtte studenter skal få til advokatutgifter. Forslaget til regjeringen går ut på å innføre makspris for dekning av advokatutgifter i saker om utestenging, skikkethet, utelukkelse og bortvisning gjennom en forskriftshjemmel.
I tillegg foreslår departementet å innføre maks timeantall med advokathjelp studentene kan få dekket av institusjonen for tilsvarende saker.
35 av høringsinnsatsene som har svart på dette spørsmålet sier ja til forslaget fra regjeringen, tre høringsinstanser sier ja, men ønsker enda større begrensninger i utbetalinger enn departementet legger opp til, mens 12 sier nei til et slikt tak, de fleste er studentorganisasjoner, samt Advokatforeningen og Advokatfirmaet Verito.
Norsk studentorganisasjon (NSO) er ikke fornøyd med forslaget om makspris på advokatutgifter.
NSO trekker fram at formålet med forslaget er å redusere grunnløse klagesaker og gjøre det mindre attraktivt for advokater å føre saker som trolig får samme utfall i senere instanser.
«Likevel tar argumentasjonen i liten grad hensyn til studentenes behov. Forslaget vektlegger besparelser for Felles klagenemnd, domstolene og Regjeringsadvokaten, men overser de alvorlige rettssikkerhetsmessige konsekvensene for studenter med lav sosioøkonomisk bakgrunn eller andre som allerede møter barrierer i rettssystemet,» skriver NSO.
Vil ha større begrensning
Forsvarets høgskole, NLA Høgskolen og Norges handelshøyskole (NHH) støtter forslaget, men hadde ønsket at regjeringen gikk enda lenger i sitt forslag.
«I alle tilfeller bør det vurderes om det offentlige skal dekke advokatutgifter når studenten ikke vinner fram. Det kan fremstå som støtende at den som forsettlig fusker skal kunne få prøvd sin sak for retten uten noen form for risiko i førsteinstans. Den som vinner frem, skal selvsagt få dekket sine omkostninger, men det er lite rimelig at det offentlige dekker omkostningene dersom det forsettlige fusket stadfestes av domstolene», skriver NHH.
Forsvarets høgskole skriver at de ønsker å gå lenger enn det departementet foreslår og ønsker å gå lengre:
«å begrense dekningen av advokatutgifter til behandlingen i forvaltningen — ved institusjonen som førsteinstans og deretter ved klage til særskilt klagenemnd.»
Dette betyr at de ikke ønsker at studentene skal få støtte hvis saken når rettsapparatet.
Mange vil fortsatt ha bort studieavgift
En av endringene som har vært på høring, er at universiteter og høgskoler selv skal få bestemme nivået på studieavgiften som studenter fra land utenfor EU/EØS må betale. I dag er kravet at avgiften skal dekke alle kostnader knyttet til studieplassen.
Helt fritt kan de likevel ikke fastsette avgiften, for statsstøttereglene sier at institusjonene ikke kan kreve mer enn 35 prosent av kostnadene fra studentene, dersom det ikke skal tas full betaling.
36 av høringsinstansene sier ja til endringen. 9 sier nei, og 5 sier tja.
Universiteter og høgskoler er fortsatt unisont imot innføring av studieavgift, men ifølge høringen får endringen som foreslås nå stor tilslutning. Deres egen interesseorganisasjon, UHR, understreker at primærstandpunktet er at studieavgiften bør fjernes i sin helhet.
Ifølge UHR er det problematisk at studieplassene ikke er fullfinansierte, noe som vil være tilfellet hvis studieavgiften settes lavere enn reelle kostnader.
— Dersom studieavgiften settes lavere enn reelle kostnader, vil det gå utover andre aktiviteter på institusjonene. Reverseres ikke kuttet må institusjonene også ha mulighet til å sette pris til kostnadsdekning, ellers vil dette kunne føre til en kryss-subsidiering som vil være uheldig, mener UHR.
Det samme mener blant andre NTNU. De påpeker at det i utgangspunktet vil være uforsvarlig å subsidiere dyre studieplasser for de internasjonale studentene med kutt i andre aktiviteter ved universitetet i en tid med trangere økonomiske rammer.
— Ved NTNU vil hovedmodellen være at studieavgiften skal dekke kostnadene, men vi støtter at UH-loven åpner for at det kan gjøres unntak. Nivået på studieavgiften har stor betydning for i hvor stor grad institusjonene tiltrekker seg kvalifiserte søkere, ifølge NTNUs høringssvar.
— Ansvarsfraskrivelse
At innføring har hatt svært negativ innvirkning på norsk høyere utdanning, er de fleste enige om.
— Avgiften hindrer Norge i å tiltrekke seg mulig arbeidskraft og forskningskapasitet. Samtidig er det sterkt urimelig å legge ansvaret for prioriteringen til universitetene. Dette er et nasjonalt spørsmål, og å be institusjonene om å ta regningen for dette i en tid der bevilgningene går ned, er etter USNs syn en ansvarsfraskrivelse hos myndighetene, skriver Universitetet i Sørøst-Norge.
Universitetet i Stavanger (UiS) mener løsningen som regjeringen foreslår, langt fra er ideell. Det vil være krevende å fastsette nivået på studieavgiften på en rettssikker måte, ifølge UiS.
— Det er risiko for ulik praksis, manglende transparens og fortsatt svekket rekruttering av internasjonale studenter. Etter vårt syn bør derfor fjerning av kravet om at egenbetalingen minst skal dekke institusjonens kostnader ses som et midlertidig skritt, og inngå i en bredere vurdering av hvorvidt studieavgift for tredjelandsstudenter i det hele tatt bør opprettholdes, skriver UiS.
OsloMet støtter å fjerne kravet om full kostnadsdekning, men er i likhet med de andre universitetene og høgskolene imot at avgiften i det hele tatt ble innført.
Valgt rektor som fratrer
Det er de færreste av høringsinstansene som har valgt å svare på forslagene om at leder og eventuelt nestleder i studentnemnda skal ha juridisk kompetanse, et forslag om at prorektor skal kunne ta over hvis en valgt rektor trekker seg og en språklig endring fra bør til skal som handler om politiattest.
Når det gjelder spørsmålet om styret skal få myndighet til å bestemme om prorektor skal kunne overta dersom den sittende valgte rektor fratrer før tiden, så mener OsloMet at det er et godt forslag.
Høgskolen i Østfold skriver også at den støtter forslaget om å gi styret et tydelig utvidet handlingsrom, ved å åpne for oppnevning av prorektor for hele den gjenværende perioden, i tilfeller der valgt rektor fratrer før funksjonstidens utløp.