Frykter at skyhøy studieavgift skal knuse studie­drømmen

Mange ukrainske studenter i Norge lever med en dobbel usikkerhet hengende over seg. De håper selvfølgelig at krigen i hjemlandet tar slutt. Men det vil også kunne ramme dem hardt økonomisk. 

For hvis deres kollektive beskyttelse i Norge blir opphevet, risikerer de at de over natta blir møtt med store økonomiske krav fra utdanningsinstitusjonen og Lånekassen hvis de vil fullføre påbegynt utdanning.

— Jeg sover dårlig og er redd for fremtiden. Jeg har allerede tatt opp lån fra Lånekassen, rundt 100.000 kroner per år, for å kunne bo og spise. Nå har jeg forstått at dersom kollektiv beskyttelse avsluttes, kan jeg miste både retten til gratis utdanning og støtten fra Lånekassen, sier Vladyslav Kyryliuk.

Han er 21 år gammel, ukrainsk flyktning og studerer dokumentarfilm og TV-produksjon på TV-skolen ved Universitetet i Innlandet. Han har akkurat fullført første året i bachelorprogrammet, og har to år igjen.

— Jeg spurte i vår universitetet hva jeg må betale årlig hvis jeg mister den kollektive beskyttelsen jeg har i dag. De svarte mellom 387.000 og 531.000 kroner per år i skolepenger, pluss at jeg må ha rundt 160.000 kroner på konto for å garantere at jeg kan forsørge meg selv, sier Kyryliuk.

Universitetet i Innlandet opplyser at de ikke har tatt stilling til hvordan de skal håndtere en situasjon der kollektiv beskyttelse for ukrainske studenter oppheves. 

— Angående betaling og internasjonale studenter utenfor EU/EØS så er det ikke diskutert hos ennå. Fremdriften er at det må behandles politisk først, så diskusjon, skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Boye Bergum i en e-post til Khrono.

17 år og startet i Pasvik

Da krigen startet i 2022, var Vladyslav Kyryliuk 17 år og studerte første året på høyere utdanning i Polen. Foreldrene flyktet til Norge og fikk opphold der gjennom andre familiemedlemmer, forteller han. 

Selv kom han til Norge i juli 2022 og begynte på Pasvik folkehøgskole.

— Der fikk jeg stipend og hadde mitt første møte med det norske samfunnet og språket. Jeg lærte meg norsk på under ett år — helt på egen hånd, legger han til.

Nå snakker Vlad, som han kalles, flytende norsk. 

— Jeg ble forelsket i kulturen og samfunnet, hadde ambisjoner og var klar til å begynne et nytt liv. Høsten 2023 begynte jeg på komprimertår ved Elvebakken videregående skole i Oslo. Samtidig, i september, fikk jeg innvilget kollektiv beskyttelse, omtrent samtidig som skoleåret startet, sier han. 

Han forteller at han flyttet fra Polen til Norge fordi familien hans allerede var her. 

— Vi ønsket å være samlet og bygge en fremtid sammen i trygghet, i en vanskelig tid for landet vårt. En viktig grunn til at det faktisk var mulig for meg å flytte, var at jeg fikk stipend og gratis skoleplass på Pasvik folkehøgskole — det var det beste økonomiske valget for oss som familie i den situasjonen vi sto i, sier han.

Fra 303 til 520

I 2019 var det 303 studenter i Norge fra Ukraina. I 2024 var tallet økt til 520. 10 av disse studerer ved Universitetet i Innlandet.

Det er per nå 91.204 personer fra Ukraina under kollektiv beskyttelse i Norge. UDI har ikke oversikt over hvor mange av disse som studerer. 

I 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS, og dermed også for ukrainere uten opphold med særskilt status.

— Jeg ble veldig glad da jeg fikk innvilget kollektiv beskyttelse, og at jeg dermed kunne studere gratis på grunn av min status, og det gjorde at jeg bestemte meg for å satse alt. Jeg er ung, jeg prøver å bygge livet mitt i trygghet og bidra til samfunnet. Jeg lærer språket, jeg jobber hardt, og jeg elsker faget mitt. Det første året mitt på universitetet gikk kjempebra — jeg bestod alle eksamener, trivdes på studiet og følte meg virkelig på rett plass, sier Kyryliuk.

Endret reglene

Arbeiderpartiet har ikke fjernet studieavgiften for internasjonale studenter som ble innført da partiet regjerte sammen med Senterpartiet, men de har gjort det mulig for universiteter og høgskoler å ta mindre betalt enn de reelle kostnadene.

— Hvor skal jeg, en flyktning, få en halv million kroner fra? Familien min har det vanskelig økonomisk, akkurat som meg. Det føles urettferdig. Jeg har jobbet så hardt, lært språket, bestått eksamener, integrert meg i samfunnet. Men nå har jeg ingen garantier, sier Kyryliuk.

Han legger til at han ikke vet om han får lov til å fullføre, og han vet ikke hva han skal si når folk spør hva planene er etter utdanningen. 

— Jeg vet ikke engang om jeg får se mine medstudenter neste år. Det eneste som holder meg gående nå, er disiplin. Motivasjonen forsvinner når fremtiden føles truet. Jeg jobber også ved siden av studiene, og håper at jeg i det minste kanskje får en rabatt eller en mulighet til å fortsette. Jeg gir ikke opp, men jeg trenger at noen hører oss, sier Kyryliuk.

regjeringen

Foreslår å endre pengekrav for utenlandske studenter

— Vi er mange

— Jeg vet at jeg ikke er alene i denne situasjonen. Vi er mange. Hver eneste ukrainsk student som har fått kollektiv beskyttelse og startet på høyere utdanning i Norge fra og med 2023, vil måtte begynne å betale skolepenger dersom krigen avsluttes, sier han.

Kyryliuk sier at de fleste ukrainske studentene, inkludert ham selv, har tatt opp studielån fra Lånekassen for å kunne bo og leve i Norge mens de studerer. 

— Selvfølgelig ønsker jeg at krigen skal ta slutt, og at familien min som fortsatt er i Ukraina, skal være trygge. Men det har også en direkte konsekvens for meg: Hvis beskyttelsen forsvinner, står jeg igjen med gjeld og uten mulighet til å fullføre utdanningen, sier Kyryliuk, og legger til:

— Det må finnes en løsning, at det kan bli gitt en garanti, for at vi som allerede har begynt på en utdanning i Norge, får lov til å fullføre, sier Kyryliuk.

— Blant de ukrainske studentene som får utdanning i Norge, er det flere som planlegger å reise tilbake til Ukraina når krigen er over. Med den kunnskapen og erfaringen vi får her, håper mange å kunne bidra til gjenoppbyggingen av landet vårt. Utdanningsprogrammet er dermed også en investering i fremtidig fred og økonomisk stabilitet i Europa, og en viktig del av Norges støtte til Ukraina, sier Kyryliuk.