juss
Regjeringen vil ha makspris for advokatutgifter i studentsaker
Regjeringen mener advokater tar unødvendig mye betalt for å hjelpe studenter i fuskesaker. — Det føres en del saker for retten som ikke nødvendigvis er i studentenes interesse, sier Sigrun Aasland.
Universitet- og høgskoleloven gir i dag studenter rett til å få dekke advokatutgifter i saker der de enten blir utestengt, bortvist eller funnet uskikket til et yrke. Utgiftene til advokatene har institusjonene dekket, men nå synes regjeringen ordningen bør begrenses.
— Studentenes rettssikkerhet skal ivaretas og de skal fortsatt få advokathjelp i alle instanser, men ordningen må bli mer treffsikker og kostnadseffektiv. Vi ser i dag at det brukes for mye ressurser på dette, og at det i dag føres en del saker for retten som ikke nødvendigvis er i studentenes interesse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Derfor foreslår regjeringen å sette en makspris for hva en advokat kan kreve i saker der de bistår studenter. De skisserer to prisløsninger, en for skikkethetssaker der straffen for studentene kan være utestengelse opp mot fem år, og en løsning for resten.
- Makspris i alle saker med unntak av skikkethetssaker: 51.285 kroner (9.205 kroner i forvaltningen og 42.080 kroner for domstolsbehandlingen)
- Makspris i skikkethetssaker: 68.380 kroner (15.780 kroner i forvaltningen og 52.600 kroner for domstolsbehandlingen)
Kritiske studenter
Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, reagerer kraftig på forslaget.
— Vi er veldig kritiske til at man senker makstaket på advokatutgifter. Vi kan ikke ha de slik at hvorvidt en student kommer seg gjennom rettsapparatet, handler om hvor stor lommeboken er eller hvor god økonomien til foreldrene er, sier Røtvold til Khrono.
Regjeringen skriver i høringsnotatet at den fremdeles er opptatt av studentenes rettssikkerhet, men den mener at dette er dekket på en helt annen måte i dag enn den var den gang loven først tredde i kraft i 1989. Siden den gang har utdanningsinstitusjonene fått studentombud og studentene er representert i klagenemndene som vurderer sakene, påpeker regjeringen i høringsnotatet.
Regjeringen peker på flere grunner til at den nå ønsker å innføre et pristak for advokatsalæren.
- Ordningen med dekning av advokatutgifter kan i enkelte tilfeller virke prosessdrivende, ved at det blir anbefalt videre prosess uavhengig av sakens realiteter.
- Svært få saker endres i klageomgang, og nesten ingen studenter får endret vedtak gjennom domstolsbehandling.
- Institusjonene mener vurdering av salærkravet er krevende, og at terskelen «nødvendig og rimelig» er krevende å praktisere.
- Enkelte advokater fakturerer flere timer enn det institusjonen mener er nødvendig.
- Studentenes rettssikkerhet nå er bedre ivaretatt enn det har vært tidligere gjennom ordningen med studentombud, og klagenemnder med studentrepresentant.
Bruker flere millioner
På vegne av Kunnskapsdepartementet så HK-dir nærmere på studentsaker ved universitetene og høgskolene i 2024.
Kartleggingen viste at svært få utestengingssaker ble omgjort i Felles klagenemnd eller i domstolene, og flere institusjoner mente at retten til dekning av advokatkostnader i utestengingssaker ikke øker sjansene til endret utfall etter klage.
«Det kommer også frem at flere institusjoner mener ordningen ikke bidrar til bedre rettssikkerhet for studentene. Det er flere institusjoner som mener at enkelte advokater og advokatfirmaer er pådrivere for å påklage sakene uansett hva slags sak det gjelder, og at enkelte advokatfirmaer fakturerer for flere timer enn det som er nødvendig», står det i høringsnotatet.
HK-dir regnet seg fram til at universitetenes og høgskolenes kostnader til advokatutgifter for studenter har variert fra 11,2 millioner kroner i 2021 til 5,3 millioner kroner i 2023. De anslår at summen kan være opp mot tre millioner kroner høyere fordi flere institusjoner ikke har rapport inn sine utgifter.
Regjeringens forslag er sendt ut på høring med frist til 31. desember.
