Ekstern sensor

Nav står fast på at ekstern sensor ikke får sykepenger

UiT Norges arktiske universitet frykter at vedtaket skal føre til at flere takker nei  til eksterne sensoroppdrag. 

Kvinne med blondt hår og briller står med et oppgitt uttrykk
Signe Hjelen Stige sier hun har brukt mye tid og krefter på å forklare Nav hvorfor det å være ekstern sensor skiller seg fra frilansarbeid, men nådde ikke fram.

I fjor skrev Khrono om professor Signe Hjelen Stige, som fikk en uventet melding fra Nav da hun søkte om sykepenger. Fra april til juni 2025 var hun 20 prosent sykmeldt fra heltidsstillinga ved Universitetet i Bergen (UiB).

Konklusjonen fra Nav var: Avslag. Årsaken var at hun hadde tatt på seg eksterne  sensoroppdrag.

Stige klaget, og fikk i slutten av mars i år vedtaket fra Nav klageinstans. Konklusjonen var igjen: Avslag. 

— De har nesten skjerpet argumentasjonen, som gjør dette enda mer problematisk, sier professoren. 

Både ansatt og frilans

Det Stige hadde gjort, var å ta på seg oppdrag som ekstern sensor på to hovedoppgaver ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet høsten 2024. Utbetalingene for arbeidet fikk hun i første kvartal 2025. 

Disse oppdragene viser, ifølge Nav, at Stige både har en fulltidsstilling og er frilans.

I folketrygdloven står det at arbeidsevnen må være redusert med minst 20 prosent for å ha rett til sykepenger. Nav fant ut at flere arbeidsgivere hadde hentet ut Stiges skattekort, noe de mente viste at Stige hadde flere arbeidsgivere. 20 prosent sykmelding fra den fulle stillinga på UiB viste derfor ikke en redusert arbeidskapasitet på minst 20 prosent. 

FAKTA

Dette sier lovene

  • I Lov om folketrygd (folketrygdloven) heter det i paragraf 8-13:
  • «Dersom medlemmet er delvis arbeidsufør, kan det ytes graderte sykepenger. Det er et vilkår at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er nedsatt med minst 20 prosent.»
  • I universitets- og høgskoleloven heter det i paragraf 11-7:
  • «Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved sensur av studentenes selvstendige arbeid i høyere grad.»

Professoren skrev i sin klage at det å være ekstern sensor er helt vanlig i universitets- og høgskolesektoren. Hun presiserte at hun ikke hadde gjennomført eller tatt på seg nye eksterne oppdrag mens hun var sykmeldt. Videre understreket hun at hun bare har én arbeidsgiver hun kan sykmeldes fra, Universitetet i Bergen, siden sensoroppdrag er enkeltoppdrag betalt som honorar. 

— Det er derfor ikke mulig å sykmeldes fra arbeidsgivere man har utført sensoroppdrag for flere måneder i forveien, sier Stige.

Universitetet i Bergen har vist forståelse for Stiges situasjon og sagt at de ikke vil kreve tilbakebetaling av lønn selv om klageinstansen til Nav opprettholder avslaget på sykepenger. 

— Bekymrer oss

UiT Norges arktiske universitet er ett av universitetene Stige har vært ekstern sensor for. Organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen sier til Khrono at universitetet har forståelse for at det er Nav som må foreta vurderinger om sykepenger. 

— Men det bekymrer oss hvis det er uklarhet rundt rettigheter til sykepenger for ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Det vil være uheldig. Det viktigste er å skape en klarhet og ryddighet om hva som faktisk skal gjelde. 

Paulsen er opptatt av at det er en forskjell mellom det å være ekstern sensor og andre typer frilansarbeid. Å være ekstern sensor er en del av arbeidsdelinga i sektoren. Oppdraget skyldes ikke et ønske eller behov fra den enkelte ansatte, men er helt nødvendig for universiteter og høgskoler som er pålagt å ha eksterne sensorer. Det samme gjelder ved bedømming av ansattes kvalifikasjoner ved opprykk. 

— Dette må det tas hensyn til, og derfor har vi forståelse for at det kan framstå som urimelig for den enkelte ansatte at det å ta på seg oppgaver, kan få betydning for retten til sykepenger i hovedarbeidsforholdet, sier Paulsen. 

Han legger til at de største problemene oppstår når sykmeldingsgraden er rundt 20 prosent. Dette avgrenser problemet noe sammenliknet med de som er sykmeldt i en høyere prosent. 

— Vi har en bekymring til: Siden vi er så avhengige av at ordningene fungerer godt og at ansatte sier ja til oppdrag, så håper vi at denne uklarheten ikke gjør at vi får negativt svar når vi henvender oss. Det er mange fagfolk som trengs for å ta på seg disse pålagte oppdragene.  

Universitetet i Bergen (UiB) kommenterer saken slik:

— Vi har forståelse for den ansattes reaksjon på dette, men det er ikke naturlig å kommentere hvordan NAV forvalter regelverket knyttet til sykepenger. UiB utbetaler sykepenger ihht tariffavtale og er glad for at den ansatte i dette tilfellet ikke har fått noe inntektstap, sier HR-direktør Kathrine Brosvik Thorsen. 

Direktør Odd Arne Paulsen understreker at det er svært viktig at universiteter og høgskoler kan benytte seg av eksterne sensorer.

Sensur er frilansoppdrag

Da Khrono først skrev om saken i høst, sa fungerende avdelingsdirektør Rond Kulleseid at Nav har forståelse for at ethvert avslag er belastende. 

Han mente sykmeldinga må gjelde for alle arbeidsforhold, slik at det kommer fram at den totale arbeidsevnen er nedsatt med minst 20 prosent. 

Rådet hans var å opplyse om at du har flere arbeidsforhold hvis legens vurdering er at du skal sykmeldes. 

I begrunnelsen fra klageinstansen legges det vekt på at en person som er frilanser ikke slutter å være det fordi man på et tidspunkt står uten frilansoppdrag. Stige er derfor, ifølge klageorganet, både arbeidstaker i full stilling og frilanser. 

Videre heter det:

«Det er klart at du over flere år har mottatt inntekt som frilanser, primært som sensor. Vi ser videre at du også̊ har utført arbeid som sensor etter perioden du var sykmeldt. Vi viser her også̊ til uttalelsene fra deg og din arbeidsgiver i klagen din, der det er klart at du kommer til å være sensor også̊ i fremtiden. Ditt inntektsforhold som frilanser var derfor ikke opphørt, og du regnes som frilanser på sykmeldingstidspunktet.»

— Svært problematisk

Stige oppfatter det nye vedtaket som at det ikke har hjulpet å dokumentere at universitets- og høgskolesektoren forventer at ansatte skal påta seg sensoroppdrag i tråd med universitets- og høgskoleloven. 

— De svarer enda strengere enn i forrige runde, konstaterer hun. 

— Hvilke konsekvenser får dette vedtaket?

— Slik Nav tolker det, vil det ikke være mulig å både ivareta ansattes rettigheter til å få sykepenger og studentens rettigheter til å ha to sensorer på oppgaver og eksamener lenger. 

Ifølge Stige fører Navs tolkning til at eksterne sensorer aldri kan bevise nedsatt arbeidskapasitet i perioden de er sykmeldt. Dette fordi de regnes som frilansere, og fordi Nav bruker aktivitet flere år tidligere og i framtid som argument for ikke å ta hensyn til opphold i sensuroppdragene i perioder hvor man er sykmeldt. 

— Dette er helt urimelig og rammer mange. 

— Brukt så mye krefter

Nå vet ikke Stige helt hva hun skal gjøre. 

— Jeg vet ikke om jeg tar sjansen på å være ekstern sensor, men da bidrar jeg jo til at studentene ikke får det de har rett på. Samtidig vil jo arbeidsgiver at jeg skal på meg slike oppdrag. 

— Nei, jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Dette er svært vanskelig. 

Hun håper at universiteter og høgskoler utfordrer Navs syn på det å være ekstern sensor. Hvis ikke ser hun for seg at de høyere utdanningsinstitusjonene må organisere seg på helt andre måter. Da kan de for eksempel opprette faste delstillinger som dekker etterspørselen etter eksterne sensorer, og at det bare er disse som brukes. 

— Anker du til Trygderetten som er neste klageinstans?

— Jeg gjør ikke det. Jeg har brukt så mye unødvendige krefter på denne saken. I stedet for at de tar til seg informasjon, bruker Nav og klageinstansen den mot deg. Jeg kan ikke bruke mer krefter. Jeg orker ikke, sier Signe Hjelen Stige. 

— Regelverk må gjennomgås

Styremedlem Trude Sundtjønn i Tekna stat har tidligere reagert kraftig på det opprinnelige avslaget fra Nav. Nå sier hun følgende til at Stige har fått avslag på sin klage. 

— Dette er kjemperart og må være noe statsråden ser nærmere på. 

Sundtjønn peker på at det å miste sykepengerettigheter er svært problematisk. 

— For å oppfylle kravet om ekstern sensur på eksamener er det viktig at man i hvert fall ikke taper på dette. Vi trenger alle som har mulighet for å være ekstern sensor for å få det til å gå opp.

Videre påpeker hun at det ikke kan være slik at arbeidsgiver skal gi råd til de ansatte om at de må sykmelde seg godt over 20 prosent. 

— Regelverket bør gjennomgås på nytt. Dette virker urimelig, og må gjelde flere. Selv har jeg snakket med en til som har opplevd det samme, sier Sundtjønn. 

— Ingen grunn til endring

Statssekretær Edvin Søvik i Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ikke foreta seg noe. 

--  Formålet med sykepenger er å gi en inntektssikring til personer for tapt inntekt fordi de ikke kan jobbe som følge av sykdom eller skaden, men med et visst minstekrav til inntektstapet. Det er etablert og lovfestet praksis, og jeg ser ingen tungtveiende grunner til at det skal endres nå.

Søvik sier han ikke kan uttale seg om enkeltsaker, men at det generelt ikke er slik at man mister retten til sykepenger ved å være ekstern sensor. 

— For å få rett til sykepenger, må man ha nedsatt arbeidsevne med minst 20 prosent. Når arbeidsevnen vurderes tas det utgangspunkt i alt inntektsgivende arbeid, både som arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende. Det er ikke urimelig at all inntekt regnes med.

Powered by Labrador CMS