Debatt ● jan thomas kobberrød og trude sundtjønn
Lokale lønnsforhandlinger er ikke «lønnslotteri»
NTL etterlyser andre organisasjoners tydelighet i lønnspolitikken — men selv kritiserer de først og fremst andre, skriver to tillitsvalgte fra Akademikerne.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Alle forbund bør ta ansvar for å melde fra om hvor de går i tariffpolitikken», skriver sju NTL-tillitsvalgte i UH-sektoren i Khrono forrige uke. I innlegget bruker de derimot mest plass på å melde fra om hvor de mener andre går — og langt mindre om sin egen tariffpolitikk.
Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten, og vi vokser raskest. Det er vi trygge på at det er gode grunner til: Vår lønnspolitikk lønner seg for høyt utdannede, men er også det beste verktøyet for de ulike virksomhetene i staten.
NTL har helt rett når de skriver: «Det å prioritere en gruppe i lønnsforhandlinger vil nødvendigvis innebære å nedprioritere en annen gruppe.» Det er nettopp derfor lokale forhandlinger er å foretrekke. Det er stort ansvar forbundet med å prioritere. Da bør man ha best mulig kunnskap. NTL vil at noen få mennesker i Oslo skal bestemme hvordan en gitt sum penger skal fordeles på om lag 170.000 statsansatte, i et par hundre virksomheter, landet rundt.
Vår politikk er at den disponible ramma for lønnsøkning i sin helhet sendes videre til statens virksomheter. For oss fremstår det som usannsynlig at utfordringene er de samme hos eksempelvis Høgskolen i Østfold og Norsk romsenter, selv om begge er statlige virksomheter. Derimot tror vi arbeidsgiver og fagforeninger vet hva deres virksomhet trenger, og kan prioritere i tråd med egen lokal lønnspolitikk.
Og helt til slutt: NTL kritiserer nok en gang fraværet av streikerett i lokale forhandlinger. Til det er det å si: Eventuell uenighet i lokale forhandlinger vil bli håndtert av Statens lønnsutvalg. Dette er en tvisteløsningsmekanisme, som minner om Rikslønnsnemnda. Dette er de NTL-tillitsvalgte godt kjent med, all den tid våre avtaler er identiske på dette punktet.
Vi vil ikke, som NTL, kalle lokale lønnsforhandlinger for «lønnslotteri». Vi kaller det klok bruk av begrensede midler.
