Oppfordrer til sensurnekt 

— Fra nå av vil jeg være svært restriktiv med å ta oppdrag som ekstern klagesensor, sier professor Arve Hjelseth ved NTNU.

Hjelseth er provosert etter at regjeringa sist fredag meldte at den likevel ikke vil avvikle blind klagesensur. 

— Dette er veldig arrogant og kunnskapsløst, sier han. 

universitets- og høgskoleloven

Regjeringen snur, beholder blind klagesensur

— Vil endre

I oktober kom forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland med det motsatte budskapet. Kunnskapsdepartementet ville droppe blind klagesensur og sendte saken ut på høring. Da ga nesten en samlet universitets- og høgskolesektor uttrykk for at de støtter å fjerne denne formen for sensur. 

— Endelig, sa Arve Hjelseth den gang.

— Det har tatt en del tid å få det overstått, men det viser at det er mulig å nå fram med fornuft selv om det tar noen år. Jeg tror dette er det beste for studentene. 

Blind klagesensur ble innført som en nasjonal standard i 2014 etter stort engasjement fra blant andre Norsk studentorganisasjon. Dette innebar at klagesensor ikke får innsyn i studenters begrunnelse eller førstegangssensors vurdering. 

HØRING

Advarer mot å oppheve blind klagesensur

— Vil ikke endre

— Det finnes gode argumenter både for og imot blind klagesensur, og vi har gjort grundige vurderinger av fordeler og ulemper. Studentene har ønsket å videreføre ordningen med blind klagesensur, og det har vi lyttet til, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i fredagens pressemelding.

Aasland viste videre til at studentene har ønsket å beholde blind klagesensur, for å sikre at den nye vurderinga er uavhengig av den forrige. 

Snuoperasjonen gjør at Hjelseth tenner på alle plugger. 

— Det er veldig frustrerende når de annonserer ett synspunkt og får massiv støtte til det opprinnelige synspunktet om å fjerne blind klagesensur. Det er veldig arrogant gjort, og jeg kjenner knapt noen som synes dette fungerer. 

Debatt ● Arve Hjelseth

Det er blind klagesensur som er problemet

— Blir frarøvet begrunnelse

Hjelseth sier at selv om studentforeningene vil ha blind klagesensur, er det delte oppfatninger blant studentene.

— Mitt hovedanliggende er at blind klagesensur fungerer dårlig for studentene. Med åpen klagesensur vil klagekommisjonen har oversikt over oppgitt karakter og studentenes begrunnelse for at vedkommende klager. Denne informasjonen vil ikke klagekommisjonen ha når de skal vurdere klagen ved blind klagesensur, utdyper han.

Sosiologiprofessoren mener at jo mer informasjon en klagekommisjon har, desto bedre grunnlag har den for å vurdere om det er gjort en feilvurdering i den opprinnelige sensuren. Med blind klagesensur blir forutsetningene dårligere. 

Debatt ● Jon Tømmerås Selvik og Eirik Bjorheim Abrahamsen

Alle vet at studentene klager, men ingen vet hvorfor de klager

— Har ingen klageordning

Hjelseth vil også ha vekk begrepet «blind klagesensur». At den er blind er korrekt nok, men slik den har fungert, og tydeligvis skal fungere framover, er det ingen klageordning i vanlig forstand, mener han. 

— All offentlig forvaltning bygger på at dokumenter følger saken, slik at klageinstansen både har innsikt i tidligere vedtak, begrunnelser for vedtaket og begrunnelsen for klagen. I dag har vi ingen klageordning, vi har rett og slett et system med en helt ny vurdering.

Slik han ser det, betyr dette i praksis at kandidaten blir frarøvet muligheten til å begrunne klagen. Vedkommende har med dagens ordning heller ingen instanser å formidle substansielle innsigelser til. 

— Jeg har hatt samtaler med flere studenter, der mange forstår at de ikke er tjent med dagens meningsløse system. 

eksamen

Spratt opp fra C til A da hun klaget på karakteren

— Så dumt at vi må gjøre noe

Norsk studentorganisasjon argumenterte i høringssvaret for at blind klagesensur bør opprettholdes, men at det bør innføres åpen sensur som alternativ metode. Da kan studenten selv i klageøyeblikket velge hvilken metode vedkommende ønsker brukt i klagesensureringen av sin oppgavene.

— Studentorganisasjonene sier at rettssikkerheten blir styrket ved blind klagesensur?

— Det er ingen grunn til å tro at en vurdering fra klagekommisjonen vil være bedre forankret enn de opprinnelige sensorenes vurdering. Klagekommisjonen har dårligere forutsetninger for å gjøre en kvalifisert vurdering enn opprinnelig fordi de leser færre oppgaver, sier Hjelseth. 

Som reaksjon på at blind klagesensur opprettholdes, vil han altså ta på seg færre oppdrag som ekstern klagesensor og oppfordrer kolleger til å gjøre det samme. 

— Dette er så dumt at vi må gjøre noe. Det er det eneste maktmiddelet vi har mot ufornuft. Hvis vi nekter å ta på oss slike oppdrag, så får de ikke gjennomført klagesensur. Men skal en slik protest ha effekt, må det være en kollektiv handling. 

Hjelseth har et lite håp om at regjeringa ikke får stortingsflertallet med seg når Stortinget skal stemme over saken. 

— Stortinget avgjør, så vi får håpe at det er mulig å skape en debatt, slik at flertallet der bestemmer seg for å avvikle blind klagesensur. 

Debatt ● Irina Anisimova

Manglene ved en sluttvurdering basert på en avsluttende eksamen 

— Skuffende

43 foreninger og institusjoner ønsket å fjerne ordningen med blind klagesensur, ifølge høringen. En av disse var Universitetet i Oslo. 

— Det er skuffende at Kunnskapsdepartementet snur og går bort fra sitt opprinnelige forslag om å fjerne blind klagesensur. UiO har vært kritisk til ordningen med blind klagesensur helt siden den ble innført, opplyser studiedirektør Audun Digerud til Khrono. 

— Blind klagesensur har svekket kvaliteten på klagebehandlinga i sensurklager, og er et uheldig unntak fra de alminnelige reglene i forvaltningsloven. 

Studiedirektøren peker på at departementet i høringsnotatet viser til at avvikling av blind klagesensur kan bidra til en reduksjon i antall klagesaker og redusert ressursbruk til klagebehandling for universitetene og høyskolene. 

— Universitets- og høyskolesektoren har bedt om at denne fordyrende ordningen fjernes. 

 I likhet med Hjelseth sier Digerud at åpen klagesensur, hvor studentene kan begrunne klagen og klagesensorene kan ta stilling til førstesensuren, er en langt bedre kontroll med førstesensuren enn blind klagesensur. 

— Blind klagesensur har de samme risikoene for feil som førstesensuren og bidrar reelt sett ikke til å kvalitetssikre førstesensuren, argumenterer studiedirektøren. 

Debatt ● Kaia Bergeland Kjos

Blind klagesensur går på bekostning av studenters rettssikkerhet

— Tar til etterretning

Universitetet i Stavanger støttet også forslaget om å fjerne kravet om blind klagesensur. De var enige med departementet om at ordningen i praksis fungerer som en ny sensur, snarere enn en reell klagebehandling. 

— At kravet nå videreføres, tar vi til etterretning, sier prorektor Bjørg Oftedahl. 

— Samtidig mener vi det er viktig å fortsette arbeidet med å utvikle en klageordning som ivaretar både studentenes rettssikkerhet og behovet for faglig gode og effektive vurderinger, skriver prorektor Bjørg Oftedal i en e-post. 

— Hva ville fordelene vært med ikke å ha blind klagesensur?

— En fordel er at klagesensorene får tilgang til hele saken, både opprinnelig sensur, begrunnelse og innholdet i klagen. Det gir et bedre og mer helhetlig grunnlag for vurderingene, og kan bidra til mer treffsikre avgjørelser. Samtidig styrker det rettssikkerheten, både for studenten og for institusjonen, svarer prorektor Oftedahl.