Kapitalbelastning
Ba universitetene om hjelp til å argumentere mot egen regjering
Kapitalbelastningsmodellen har skapt uenighet i regjeringen. Kunnskapsdepartementet var etter det Khrono erfarer først for, og så imot, modellen de nå jobber med å innføre.
November 2024: Det har vært flere møter om en ny modell for finansiering av nybygg og rehabiliteringsprosjekter (se faktaboks) for de fem selvforvaltende universitetene — UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NMBU — også kalt U5.
Eiendomsdirektører, undereiendomsdirektører, assisterende eiendomsdirektører, noen seksjonssjefer og en sjefarkitekt har vært invitert av Kunnskapsdepartementet for å argumentere mot den foreslåtte løsningen og for dagens løsning der de fem selv passer på det løpende og verdibevarende vedlikeholdet.
Den nye løsningen, som Khrono har omtalt i flere artikler, går ut på at universitetene selv må betale rundt halvparten av kostnadene ved nye større prosjekter i fremtiden. For å at det ikke skal gå utover kjernevirksomheten skal rammene økes, men frykten er at økningen ikke vil være høy nok. Spesielt ettersom all risiko overføres til universitetene.
Etter et møte i Tromsø der universitetene fikk et kvarter hver for å presentere sine innspill til modellen, sendes en e-post til deltakere fra de fem universitetene. En e-post med et rop om hjelp.
16-dagersfrist
«Som vi sa til dere i oppsummeringen så kunne det godt hende at vi trengte mer hjelp – og det gjør vi! Vi har behov for å vise til konkrete eksempler som illustrerer at vi i dag har et system/insentiver som fungerer godt, og som bidrar til at U5 forvalter sine bygg på en god og bærekraftig måte, og som gir insentiver til nøkternhet i utviklingen og gjennomføringen av byggeprosjekter» skriver tre representanter for departementets embetsverk i e-posten.
Ett år senere, 29. oktober 2025, har pipen fått en annen lyd. I et brev fra «Det kongelige norske kunnskapsdepartement» som i utgangspunktet var unntatt offentligheten, står det:
«Vedlagt følger et underlag for U5s diskusjon av saken utarbeidet av de involverte departementene (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet). Vi ber om at U5 innen 14. november gir en tilbakemelding på underlaget fra departementene. Tilbakemeldingen skal også inneholde en oppsummering på maksimalt en side.»
På 16 dager skal de bli enige om et forsvarsskrift mot en modell de gjentatte ganger har argumentert mot, også på departementets oppfordring.
Så hvorfor hadde departementet plutselig, i hvert fall tilsynelatende, snudd i en sak de tidligere ser ut til å ha kjempet mot? Svaret ligger, ifølge flere kilder Khrono har snakket med, flere år tilbake i tid.
Ola Borten Moe tar kontroll
2021. «Hainn Ola» inntar Kunnskapsdepartementet. En kan sikkert si mye om Ola Borten Moe, men en skuggeredd statsråd var han ikke.
Da han tiltrådte, var det «en del skjeletter som kom ut av skapet». Både Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet i Oslo, samt Veterinærbygget på Ås, var eksempler på byggeprosjekter som endte vesentlig mye dyrere enn først planlagt. Og i Trondheim este NTNUs to prestisjeprosjekt, Campussamling og Norsk havteknologisenter, stadig ut i omfang. Nok fikk være nok, mente Borten Moe.
NTNU fikk beskjed om å kutte i sine prosjekter.
Og mens de jobbet med å halvere prosjektet, etter trusler fra departementet om at alternativet var ingen nye bygg, hadde departementene begynt å se på nye modeller for å finansiere større prosjekter.
Etter det Khrono forstår, var Kunnskapsdepartementet på dette tidspunktet positive til en ordning der universitetene måtte dekke kostnadene ved større prosjekt over egen ramme i stedet for gjennom egne bevilgninger på statsbudsjettet. De var sågar en pådriver. De måtte få bukt med budsjettsprekkene i sektorens byggeprosjekter.
Bordet fanger
Så skjedde det som måtte skje - NTNU fikk halvert prosjektet. Ikke i omfang, men i kostnad. Kvadratmeterprisen gikk med det betydelig ned, og beskjeden om at alle overskridelser måtte dekkes av universitetet, gjorde selv den mest sindige trønder 'sjitreidd' for å ønske seg for mye.
Samtidig tok Statsbygg lærdom av fadesen ved NMBU, og plutselig hadde Kunnskapsdepartementet, ved Senterpartiet, løst alle problemer uten å endre modell. De hadde klart å få på plass en bedre styring av byggeprosjektene, redusert sjansene for overforbruk fått kontroll på situasjonen. Alle argumentene for å endre finansieringsmodell forsvant.
Det ville likevel ikke Finansdepartementet høre på, forteller en kilde til Khrono.
— De var fremdeles pådrivere for en ny modell. Selv om de var fornøyde med måten NTNUs campussamling ble løst på til slutt, ville de ha en modell som sto seg uavhengig av politiske flertall, sier hen.
Alarmene går
Finansdepartementet hadde fått los. I tospann med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet leverte de etter det Khrono erfarer forslag til en ny modell som var betydelig mye dårligere for universitetene enn hva Kunnskapsdepartementet hadde sett for seg, økonomisk sett.
— Det var det som fikk alarmen til å gå. Departementet så at det var en fare for modeller som ville gi rammekutt, sier en kilde Khrono har snakket med.
Ironien i det hele, mener en annen, er at dersom det blir som Finansdepartementet ønsker, så vil de fem gamle drømme om den tiden de bare måtte hanskes med kuttene til Ola Borten Moe.
— Jeg ler litt hver gang jeg tenker på det, så negative som de var til han da han annonserte at festen var over.
Modellen er etter det Khrono kjenner til fremdeles under utredning. Ifølge budsjettdokumentene for 2026 vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.
I mellomtiden fortsetter rektorene ved de fem gamle universitetene å argumentere.
— I realiteten et stort rammekutt, sa UiBs Margareth Hagen til Khrono i midten av desember.

Nylige artikler
Et heiarop til forskere
Rapport avdekker stort behov for IKT-spesialister
Siste styremøte før ny direktør er på plass
Skal debattere opprykksregler
Styremøte: Flere tvilsmeldinger
Mest leste artikler
Sykepleierstudenten har en dødelig sykdom. Mens han kan, vil han hjelpe andre
Støttet demonstrantene. Mister jobben etter 20 år på universitetet
Stenger ute alle søkere fra Iran, Russland, Kina og Nord-Korea
Synkende tillit til dette forskningsfeltet: «Kjøpt og betalt, ikke tro på ham»
Ønsker å bli kvitt navnetradisjonen. Vil ikke være professor emerita