Universitetene bør ikke være statens byggebank

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge har en god og etablert ordning for å vedlikeholde og utvikle de byggene som fem av landets universitet (UiT, NTNU, UiB, UiO, NMBU) forvalter. Denne ordningen har flere grunnleggende prinsipp.

Ett av dem er at universitetene har ansvar for det verdibevarende vedlikeholdet, og vurderer og prioriterer små og mellomstore bygge- og vedlikeholdsprosjekt innenfor egen ramme. Et annet prinsipp er at Stortinget får diskutere og prioritere de større prosjektene over statsbudsjettene. De store byggeprosjektene følger stegene i statens prosjektmodell, fra idéfase til gjennomføring.

Hvert steg styrker og sikrer beslutningsgrunnlaget i prosjektet og gir Stortinget og regjeringen en mulighet til å skalere eller stanse prosjektet hvis det ikke er grunnlag for å prioritere det.

eierskap og bygg

Regjeringen vurderer å kreve husleie for bygg universitetene selv eier

I sum sikrer denne etablerte ordningen nøkterne og kvalitetssikrede beslutninger. 

Det er et godt prinsipp å ikke fikse noe som virker, men det er akkurat det regjeringen vurderer når den nå diskuterer å innføre et såkalt kapitalelement på bygg der universitetene i praksis må være statens byggebank.

Dette kan fremstå som en teknisk justering, men konsekvensene er omfattende for våre universiteter: Økt økonomisk risiko, svekket vedlikehold og press på kjerneoppgavene forskning og utdanning er et svært sannsynlig resultat. Samtidig er det umulig å se at tiltaket løser noe reelt problem.

Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen vurderer å innføre denne endringen.

Finansiering

Frykter de må velge mellom forskning og forfall eller rehabilitering og nybygg

Khrono har i flere saker omtalt at regjeringen kan foreslå å innføre et kapitalelement for universiteter som eier egne arealer. I praksis innebærer dette at institusjonene skal få midler i forkant for å bære investerings- og rehabiliteringskostnader selv. Disse midlene må universitetene da sette av for å dekke kostnader ved fremtidige rehabiliterings- og byggeprosjekter.

Forslaget fremmer ikke bedre prioriteringer og mer opplyste beslutninger. I stedet påfører det universitetene økt økonomisk risiko. Konsekvensen blir mindre penger til forskning og utdanning i en kunnskapskrevende tid.

Kort oppsummert skjer det av tre grunner.

For det første vil realverdien av de oppkapitaliserte midlene bli redusert over tid, mens kostnader til bygge- og vedlikeholdskostnadene øker.

For det andre vil det være umulig å beregne hvilket nivå universitetene skal oppkapitaliseres til før prosjektet er ferdig utredet i statens prosjektmodell.

For det tredje sikrer ikke modellen universitetene mot overskridelser i prosjektet, fordi universitetene ikke får overført myndighet overfor Statsbygg som byggherre eller har mulighet til å stoppe et prosjekt.

I praksis blir dette fremtidige rammekutt som vil ramme forskning og utdanning.

Eksemplet UiB Realfaghøyden illustrerer problemstillingen: prosjektet har en kostnadsramme på ca. 7,5 milliarder kroner, omfatter 71 000 m², og skal gjennomføres mens byggene er i bruk, med avslutning i 2042. Bare kapitalelementet vil utgjøre om lag 250 millioner kroner som UiB da ville måtte oppkapitaliseres med.

Det er helt usannsynlig at slike tall kan fastsettes presist før nødvendige utredninger er gjennomført

Universitetet i Bergen

Ønsker realfagsbygg til 7,5 milliarder kroner

Det er langt mer som står på spill i denne saken enn finansiering av det enkelte byggeprosjekt. I realiteten innebærer det forsterkede rammekutt.

Universitetene settes i en situasjon der den økonomiske risikoen øker, der de må velge mellom å omdisponere midler fra forskning og utdanning til vedlikehold, eller la bygg forfalle. Særlig vil muligheten til å prioritere fredede eiendommer og nødvendige tekniske oppgraderinger for forskning og utdanning bli svekket.

Et slikt press på kjerneoppgavene er verken fremtidsrettet eller i tråd med regjeringens ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning.

På bakgrunn av den betydelige økonomiske risikoen, de svake styringsmekanismene og de potensielt alvorlige konsekvensene for kjerneoppgavene, bør forslaget om kapitalelement legges til side.

Bygg

Rødt og SV bekymret for konsekvensene av ny finansierings­ordning