Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Finansiering
Mener sykehusvedtak må få konsekvenser for utredning av finansieringsmodell
Både NTL og UiB mener Arbeiderpartiet i regjering må ta konsekvensene av vedtaket fattet av blant andre Arbeiderpartiet på Stortinget, og legge bort ny modell for finansiering av bygg.
Publisert
— Når stortingsflertallet nå går inn for å endre finansieringen av sykehusbygg fordi dagens modell går utover driften, da er det veldig oppsiktsvekkende om Arbeiderpartiet samtidig går inn for å sette universitetene i det samme uføret, sier Ellen Dalen, første nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL).
Forrige uke sikret Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt flertall på Stortinget for å utrede en ny modell for finansiering av sykehusbyggene.
Per i dag finansierer helseforetakene sine bygg gjennom lån de får over statsbudsjettet.
— Den modellen som nå utredes for de fem selvforvaltende universitetene (se faktaboks, journ. anm.) ligner veldig på modellen helsesektoren nå skal bort fra, en modell der virksomhetene selv må bære hele ansvaret. De kan ikke fjerne en slik ordning for en del av statlig sektor, for så å innføre det i en annen. Det vil være i strid med det Stortinget har ønsket, sier Dalen.
Ny finansieringsmodell utredes
I dag får de fem universitetene penger til store bygge- og rehabiliteringsprosjekt som særskilte bevilgninger over statsbudsjettet.
Men som Khrono har skrevet om i flere vendinger, har regjeringen de siste årene jobbet med en ny modell der universitetene selv må dekke deler av kostnadene ved større prosjekter over egen budsjettramme.
For at dette ikke skal gå utover universitetenes kjerneoppgaver, er det foreslått en økning i budsjettrammene. Dette er penger universitetene kan spare opp for å selv betale omtrent halvparten av kostnadene ved større bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Ifølge underlagsdokumentene som ble sendt ut til universitetene under innspillsrunden i fjor høst legges det til grunn at staten skal dekke et sted mellom 40 og 60 prosent av de planlagte kostnadene ved prosjektet.
— De kan godt si at intensjonen er at det skal gå i null økonomisk, men det kan man jo ikke vite. Det er umulig å estimere hvor mye som må settes av til fremtidige prosjekter en per i dag ikke helt hva er, og hvis kostnadene ved det en skal bygge blir mer omfattende enn det man hadde tenkt, så blir det universitetene sitt ansvar å få budsjettene til å gå i null. Da må en kutte i annen aktivitet, sier Dalen i NTL.
Uenigheter mellom departementene
Ifølge kilder Khrono tidligere har snakket med var det da Finansdepartementet kom med sitt forslag til hvor mye universitetene skulle få ekstra hvert år for å kompensere for denne merkostnaden at Kunnskapsdepartementet fikk kalde føtter og la inn en innsats for å stoppe den nye modellen, etter å tidligere ha vært for den. Departementet har i ettertid, i hvert fall tilsynelatende, snudd enda en gang i spørsmålet om ny modell.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) har hele veien presisert at det er et premiss for en endring av modell at det ikke går utover den øvrige driften og universitetenes kjernevirksomhet.
Hagen: — Feil medisin
Også Margareth Hagen mener Kunnskapsdepartementet må snu i lys av vedtaket i helse- og omsorgskomiteen.
Som rektor for Universitetet i Bergen er det hennes virksomhet det nye forslaget til finansieringsmodell vil gå hardest utover. Etter at både Universitetet i Oslo, NMBU og NTNU nylig har fått sine store prosjekter gjennom, er det rehabiliteringen av Realfaghøyden i Bergen som kan bli det første som gjennomføres med ny modell, et prosjekt estimert til 7,5 milliarder kroner.
— Vedtaket i helse- og omsorgskomiteen om dagens finansiering av sykehusbygg viser med all tydelighet at den foreslåtte finansieringsmodellen, som ligner på løsningen sykehusene har i dag, er helt feil medisin. Da gir det ikke mening å foreslå en endring i modellen for universitetene, sier hun til Khrono.
Hun mener forslaget som er under utredning, vil rasere en modell som fungerer godt.
— Vi har hele veien vært tydelige på de langsiktige negative konsekvensene dersom den nye modellen innføres.
Aasland viser til forskjeller
Khrono har spurt statsråd Sigrun Aasland hva det er som skiller den modellen Arbeiderpartiet på Stortinget nå har stemt for å gå bort fra, og den modellen Arbeiderpartiet i regjering jobber med å utrede.
— En viktig forskjell mellom dagens finansieringsmodell for sykehus og dagens modell for de aktuelle universitetene er at store investeringer i sykehussektoren besluttes av sykehusene selv, mens store investeringer hos universitetene besluttes av regjeringen og Stortinget, og finansieres med en særskilt bevilgning over statsbudsjettet. Slik vil det fortsatt være dersom kapitalbelastning innføres, skriver statsråden i en e-post.
På spørsmål om hvordan det kan være en viktig forskjell, all den tid også helseforetakene får sine lån over statsbudsjettet, opplyser Kunnskapsdepartementet at det er helseforetakene selv om beslutter hvilke investeringer regionen har bærekraft til å igangsette, for så å fremme en lånesøknad til departementet, som igjen fremmer dette for stortinget.
— Det er Stortinget som beslutter og bevilger lån til helseforetaket. Når det gis lån til et prosjekt, bevilges og utbetales det over de årlige statsbudsjettene i tråd med fremdriften i prosjektet, skriver de.
På ytterligere spørsmål om hva det er som faktisk er forskjellen på de to modellene, svarer departementet at modellen for de fem universitetene fortsatt er under utredning, og at det derfor ikke er «mulig å gi et uttømmende bilde av forskjellene mellom de to modellene per nå.»
— Urimelig
Selv om det er mulige forskjeller på de to modellene, er NTLs første nestleder mest opptatt av det de har til felles, nemlig at de i stor grad legger opp til at bygg og rehabilitering skal finansieres over ordinære budsjettrammer.
Det viktigste for Dalen er derfor at det ansvaret som følger med den nye modellen, ikke er et ansvar som hører hjemme hos universitetene.
Intensjonen bak forslaget som utredes er mer nøkterne prosjekter, men flere har påpekt at det er mange forhold utenfor universitetenes kontroll som kan påvirke kostnadene ved nye bygg i årene som går fra investeringsbeslutningen er gjort og frem til bygget står ferdig, som for eksempel kraftige økninger materialkostnader og budsjettsprekker fra byggherre.
I tillegg kommer uforutsette utgifter til rehabilitering som følge av for eksempel klimaendringer. Alt dette er ting universitetene selv må ta ansvar for å betale for, av egen ramme.
— Det er urimelig. Å passe på pengebruken er et politisk ansvar, ikke noe som skal skyves ned på virksomhetene slik forslaget vil innebære, avslutter Dalen.