«Dyplesing» skal få studentene til å lese lange pensumtekster igjen. — Kjempe­nyttig

De siste årene har leseforskere sett at konsentrasjonsvansker blant studenter er mer omfattende enn de trodde. Mange undervisere har forsøkt å tilpasse seg ved å endre pensum: legge inn videoer, podkaster, multimedia, eller ved å bruke språkmodeller som ChatGPT.

— Men det løser ikke hovedproblemet — at mange studenter ikke lenger klarer å lese lange tekster. Vi risikerer å frata studentene evnen til å fordype seg, tenke kritisk og utfordre etablerte sannheter. Den evnen må vi lære opp igjen, sier Ståle Wig, sosialantropolog og gjesteforsker ved Universitetet i Oslo (UiO) til Khrono.

Han står bak et kurs i dyplesing som ble gjennomført ved UiO i 2023 og 2024. Studentene måtte levere inn mobil og PC i de fem timene øktene varte, der alle leste samme tekst. Pauser var lov, men ikke skjermer.

— Mange opplever at det er lettere å legge vekk mobilen når man gjør det sammen. Det skapes et sosialt fellesskap som minner om et bibliotek: en taus enighet om å konsentrere seg. Når alle i rommet har samme oppgave, sliter med det samme og jobber i stillhet, trengs mindre viljestyrke, sier Wig.

— Vi har alle en begrenset mengde viljestyrke, og den tømmes raskt når vi sitter alene. Lesesirkelen gir et kollektivt fokus som støtter opp under konsentrasjonen.

— Kjempenyttig

Bekymringen for studentenes leseferdigheter og konsentrasjonsevne øker. Khrono skrev nylig om et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Stavanger som viser at selv masterstudenter ikke vet hvordan de skal lese krevende tekster.

Dyplesingskurs kan være en mulig løsning, mener Wig. Flere studenter på UiO som Khrono har snakket med er positive til tiltaket.

— Det høres kjempenyttig ut! Jeg kunne gjerne tenkt meg det. Jeg må øve meg på å klare sitte i ro over lengre tid, sier Ingeborg Heggdal, som tar Midtøsten-studier.

— Jeg merker at jeg har blitt dårligere på å sitte stille og lese over lengre tid. Da jeg begynte å studere, var jeg veldig god på det. Så har det blitt dårligere og dårligere jo mer det digitale har tatt over i studiehverdagen min, sier Heggdal. 

— Folk har lett for å ta opp mobilen, eller bli distrahert, rett og slett. Hvis man sitter og leser en artikkel på PC-en så er det lett at du gjør helt andre ting. Jeg merker at det er noe vi studenter sliter med.

Ikke bare studentenes ansvar

Utdanningsinstitusjonene har et ansvar, mener Wig. 

— Vi som høyere utdanningsinstitusjon kan ikke bare lene oss tilbake og si at det er studentenes ansvar å finne ut hvordan de skal studere og lese. Eller som de eldre professorene gjerne sier: «Da jeg var på Yale på 70-tallet, leste vi 1000 sider i uka og ingen klagde.» Vi må anerkjenne at dagens utdanningsmiljø er helt annerledes, sier Wig.

Dagens studenter har andre utfordringer, blant annet med konsentrasjon, enn det man hadde i en nesten analog verden på en lukket lesesal på 70-tallet.

— Det handler ikke bare om at studentene skal ta seg sammen — vi må utvikle en pedagogikk som svarer på vår tids utfordringer. Vi må utvikle og sentralisere et opplegg for å lære studentene å konsentrere seg og å lese dypt i distraksjonens tid. Vi bør gjeninnføre en del papirlesing, som beviselig gjør det enklere å konsentrere seg enn skjerm.

— Krevende å lese

Wiktoria Józefiak har nettopp startet sitt femte år på studiene i historie syns det er krevende å lese fagartikler.

— Å fokusere på det fullt ut, spesielt når faget er nytt eller vanskelig å forstå, kan være utfordrende. Særlig hvis man sliter med for eksempel dysleksi.

Selv om hun er positiv til dyplesingskurs, tror hun fem timer sammenhengende lesing kan bli vanskelig.

— Jeg kunne aldri lest fem timer i strekk, selv med pauser. Tankene mine vandrer for mye. Jeg har mine egne strategier, og fem timer i strekk går ikke, sier Józefiak.

Studievenninnene er enige.

— Jeg tror det hadde vært en god idé, men uten et timekrav. Hvis det finnes et rom uten mobiler og PC-er, der man kan prate sammen og dele hva man har forstått fra teksten, så hadde jeg brukt det. Hvis det er lagt opp til en femtimersøkt, da kommer jeg ikke. Fem timer er for mye, sier Agustina Caliari, som studerer kommunikasjon. 

Hjelper ikke med skjermforbud

Forbud mot skjerm eller mobil er heller ikke veien å gå, mener Wig. I stedet må man lage mobilfrie alternativer. 

— Da jeg hadde undervisning, la jeg ut seminargrupper som var mobil- og skjermfrie. De ble ofte populære. Studentene prøver det ut og opplever at når de ikke har PC-skjermen foran seg, så hører de etter hva som blir sagt. De noterer mindre, men det de noterer, setter seg i hjernen, sier Wig. 

— Med tre tiltak — lære studentene konsentrasjon, gjeninnføre papirlesing og tilby skjermfrie alternativer — tar vi problemet på alvor.

Miljøet hjelper studentene å holde fokus, poengterer Wig. 

Sammen med professor Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger og flere andre forskerkollegaer publiserte han i mai en artikkel om lesesirkelen sin i Cognitive Semiotics. Forskerne fant at studentene trenger tid og ro for å komme ordentlig inn i lesingen, og at mobil og PC lettere kan forstyrre enn papir. Hvis studentene ble avbrutt, fortsatte de oftere å lese på papir, mens de ved digital lesing i større grad la lesingen fra seg.

kunstig intelligens

Eksperter frykter at KI gjør studentene dummere

Tar valgene for deg

Konseptet til Wig har blitt svært populært. Det har spredt seg helt til Universitetet i Oxford, der en stipendiat i 2021 og 2022 organiserte tre leseseminar for studenter. I Norge har det vært dyplesingsseminarer inspirert av Wig sine ved Universitetet i Bergen, OsloMet, Krigsskolen, Universitetet i Innlandet og flere offentlige skoler og bibliotek. 

— En del av nøkkelen er at mange valg tas for deg: Hva du skal lese, når du skal lese, og at mobil og skjerm ikke er tillatt. Studentene beskriver dette som frigjørende. Når man studerer alene, bruker man mye energi på valg — hvor man skal sitte, om man skal åpne e-post, om mobilen skal ligge framme — og det kan være utmattende, sier Wig.

Sosialantropologen ser med bekymring på kunstig intelligens (KI). Språkmodeller kan oppsummere tekster for studentene, men da mister de trening i å tenke selv. 

— KI kan bli en krykke. Vi trenger ikke flere kopimaskiner — vi trenger mennesker som kan utvikle nye ideer, løse komplekse problemer og holde fast ved lange, krevende resonnementer. For å få gjennombrudd må man kunne jobbe i timer, måneder og kanskje år med å utvikle teorier. Snarveier kan ikke erstatte det.

— Må stå i anstrengelsen

Ledelsen ved Universitetet i Oslo er ikke direkte bekymret for studentenes leseferdigheter, men ser en påvirkning fra teknologi og sosiale medier.

— Man kan hente informasjon uten å lese så mye, og dette kan forsterke de eksisterende utfordringene, sier viserektor for utdanning, Berit Karseth, via en e-post fra kommunikasjonsavdelingen.

— Lesing av tekster på universitetsnivå kan være anstrengende — de er skrevet på en annen måte og tar ofte lang tid å komme gjennom. Det er viktig at studentene kan trene seg i å stå i den anstrengelsen, og det jobber altså fagmiljøene våre med.