Etter tre års studier sliter studentene fortsatt med å lese. — Det er kjedelig

Masterstudent Tuva Pedersen syns lange tekster er krevende. 

— Når jeg setter meg ned for å lese en lang tekst, så er det kjedelig, sier hun.

Hun er ikke alene om å synes at lesing er kjedelig og vanskelig. Undervisere ved høyere utdanningsinstitusjoner har lenge sett med bekymring på studenters leseferdigheter. De rapporterer at studentene sliter mer med å lese enn de gjorde før. 

Marte Pupe Støyva, stipendiat ved Universitetet i Stavanger, forteller at det selv etter tre år med bachelorstudier er mange studenter som ikke har funnet ut hvordan de skal lese pensum.

Hun har fulgt en gruppe masterstudenter som har filmet leseøkter. De har skrevet leselogger, blitt intervjuet og filmet for å kartlegge lesingen deres.

— Lite konsentrert lesing

Støyva ble overrasket over at masterstudentene brukte så mye tid på å finne ut hvordan de skulle lese pensum, altså hvilken studieteknikk som fungerte best.

— De prøver seg fram, og det tar mye tid. I videomaterialet mitt ser jeg lite av det vi tenker på som god lesing, altså at man leser lenge om gangen, konsentrert, fra starten til slutten av en tekst.

— Er det urovekkende at masterstudenter må lære seg å lese?

— Ja, det er det. Jeg ble overrasket over det i forskningen min. Jeg har bevisst valgt å følge lærerstudenter på master, som har tatt en teksttung bachelor med mange ulike teksttyper. De har lest masse. Men etter tre år sitter de og tenker at de skal finne ut hvordan de best leser. Det sier litt, sier Støyva.

Hun mener utdanningsinstitusjonene bør komme på banen.

— Jeg opplever at det er et stort sprik mellom hva utdanningsinstitusjonene forventer at studentene skal kunne, og hva studenter selv tenker om pensum og lesing. Så vi er nødt til å snakke mer eksplisitt om hva vi mener med lesing i høyere utdanning.

Debatt ● Espen Ytreberg

Hva kan vi gjøre med studentenes lesing og skriving?

— Forenkler pensum

Professor Anne Mangen, også hun ved Universitetet i Stavanger, bekrefter at studenter sliter med lesingen. Særlig gjelder det evnen til å lese lengre og vanskeligere tekster

Sammen med Naomi Baron, amerikansk professor emerita i lingvistikk, har hun gjennomført en undersøkelse blant undervisere i Norge og USA om hvordan de oppfattet studenters lesevaner. 

— Undervisere opplever at studenters lesing har endret seg og at studenter sliter mer med å lese pensum. Det er en tendens til at undervisere prøver å finne enklere tekster til pensum, eller erstatter tekst med lyd, podkast eller video fordi studentenes evne til å lese langt og komplekst har blitt dårligere, forteller hun. 

Dagens studenter har vokst opp i en hverdag der distraksjonene sitter løst. De har konstant tilgang på en skjerm med underholdning i lomma. 

— Hele sanseapparatet vårt preges av det vi til enhver tid eksponeres mest for, som på skjerm ofte er korte lydklipp eller videoer. Det er sjelden eller aldri lengre, sammenhengende tekster. Dette er en av årsakene til at leseferdighetene går ned. Det er årsaken til at vi ser tendenser til at undervisere forenkler pensum, sier Anne Mangen. 

Sverige

Forsker avlyser svensk lesekrise

Leser ikke pensum

Student Tuva Pedersen er i gang med en masteroppgave ved OsloMet om nettopp lesing av pensum, noe hun mener at studenter ikke gjør. Det har hun snakket med mange studenter om, og hun har opplevd i sin egen studiehverdag.

— Foreleseren spør hvor mange som har lest pensum til forelesningen, og så er det kanskje to eller tre som rekker opp hånda. Sånn har det vært gjennom fire år nå. Senest tidligere i dag opplevde jeg det. 

Samtidig ser hun at pensum som lyd eller i andre formater kan være nyttig for læring. 

— Det finnes mange måter å lære på, og undervisningen har endret seg med årene. Det er bare at akkurat pensum har holdt seg likt i alle år, med unntak av digitalisering av tekster. Studenter er i en annen situasjon nå enn før, sier Pedersen.

For henne selv har lydbøker blitt redningen. Ofte har hun boka foran seg samtidig som hun hører på lyd. Det fungerer bedre enn å lese alene. Bare i år har Pedersen lyttet til og lest mellom 70 og 80 bøker. 

Interessen og leselysten er der, men Pedersen lærer best når hun kan lytte til pensum.

Undersøkelse

De yngste studentene leser minst pensum

Leser helst sammen

Masterstudenten jobber som studentassistent ved biblioteket på OsloMet. De siste årene har hun sett at det ikke blir fullt på lesesalene før eksamenstiden, og flere enn før sitter i kollokviegrupper. Det er ofte kø til grupperommene. Studentene leser oftere sammen, og mindre alene. 

Hun har også snakket med yngre studenter som bruker tjenester som lager sammendrag av pensumartikler. Selv vet hun ikke om kunstig intelligens gir like stort læringsutbytte som å gjøre jobben selv. 

— Hvis en student lager puggekort, så skriver man inn den informasjonen man selv tror er relevant fra pensum. Hvis kunstig intelligens gjør den prosessen for deg, så kan du gå glipp av ting. Leser man ikke teksten selv, så vet man ikke det. 

Ikke et nytt problem

Bekymring for studentenes leseferdigheter er ikke noe nytt. Allerede i 2016 kom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) med en rapport som slo fast at studenter slet med både lesing og skriving. Evnen til å lese mye, og et stort pensum, var varierende. Tall fra Forleggerforeningen viser at studenter i 2024 i snitt bare kjøpte 1,9 nye norske pensumbøker.

I Khrono har debatten gått om leseferdigheter. I 2023 skrev professor Espen Ytreberg at studentene hans hadde problemer med å lese og å skrive de lange og mer krevende tekstene.

En svensk studie fra tidligere i år viste at over en av fire svenske studenter leste mindre eller ingenting av pensum. Likevel sa forskeren bak undersøkelsen at det ikke var grunnlag for å si det er lesekrise blant de svenske studentene. 

PENSUM

Foreslår Spotify for lærebøker. — Studentene klarer ikke å fokusere