Foreslår Spotify for lærebøker. — Studentene klarer ikke å fokusere

«Norge trenger en «Spotify for lærebøker» — en digital strømmetjeneste som respekterer opphavsrett, sikrer kvalitet og faktisk fungerer for studentene. Dagens digitale alternativer har feilet, og studentene har allerede valgt sine egne løsninger», skriver Karl Philip Lund, høgskolelektor ved Høyskolen Kristiania, i et innlegg i Khrono.

Studenter bruker stadig mer kunstig intelligens. De leser mindre, og sliter med langlesing. I snitt kjøper norske studenter kun 1,9 nye pensumbøker i året, og i 2023 brukte de 673 kroner i snitt på nye pensumbøker. Det er en markant nedgang. 

Studentene bruker i stor grad ChatGPT, et verktøy som ikke har tilgang til lærebøker, men som henter informasjon fra tilfeldige internettkilder. 

— Jeg reagerte på at studentene bruker et slikt verktøy, sier Lund.

Han mener studentene ikke har valgt bort læring — de har valgt bort modeller som ikke fungerer. Derfor må det nå tenkes helt nytt, mener han.

Han foreslår at de aktuelle aktørene møtes under Arendalsuka i august med mål å lage en digital strømmetjeneste for lærebøker som studenter kan ta i bruk fra 2026.

Lund vil møte studentene der de er, med en strømmetjeneste for pensum — med funksjoner som notater, repetisjonsøvelser, podkaster og integrasjon med ChatGPT.

Han sammenligner dagens læreboksystemer med tiden før strømmetjenester. Høgskolelektoren mener det må bli like enkelt å finne pensum som å finne en låt i Spotify.

— Når det gjelder lærebøker, er det jo fortsatt helt håpløst, sier han.

Debatt ● Karl Philip Lund

Lærebøker må få sitt Spotify-øyeblikk

— Tror ikke dette er lov

Forleggerforeningen svarer at en løsning som det han foreslår neppe er lovlig.

— Jeg tror ikke dette er lov med tanke på bokloven, sier leder av Forleggerforeningen, Trine Skei Grande. 

Det første året en bok er publisert, krever bokloven at den har samme pris i 12 måneder. Det kan være problematisk for en abonnementstjeneste med tanke på nyutgitte bøker.

I tillegg vil det være få som vil skrive lærebøker hvis det ikke er lønnsomt. 

— Hvis studentene tror de skal tilegne seg dyp kunnskap ved å slippe å lese, så tror jeg ikke det gagner nasjonen. Vi må lære oss ting ordentlig, sier Grande.

— Vil dere snakke med ham på Arendalsuka?

— Vi snakker med alle, men det er politikerne som legger rammeverket for arbeidet vi gjør. Det sparsom de ønsker å lage modeller der åndsverksskaperen ikke får betalt og studentene skal slutte å lese. Det tror jeg er en dårlig innfallsvinkel, sier Grande. 

Norsk faglitteratur

Forlegger­foreningen roper varsko: — Salget av norske lærebøker i fritt fall

Langt billigere å gjøre det selv

— Denne ideen er det jo flere som har hatt, blant annet Allvit. Problemet er at Allvit kun er Cappelen Damm og Aschehoug, så du får kun pensum de har rettigheter til, sier Elin Ørjasæter, dosent ved Høyskolen Kristiania — og lærebokforfatter.

Ørjasæter har større tro på at forfattere og faglærere selv kan gjør pensumet sitt om til digitale løsninger. 

— Teknologien er langt billigere dersom forfattere og emneansvarlige gjør dette selv. Og forfattere får nesten ingenting igjen dersom de store forlagene lager disse løsningene, sier hun.

Ørjasæter har fått utviklingsmidler fra Kristiania til å legge hele pensum i ett emne inn i en KI-basert pensumbot. Med samtykke fra forfatterne legger hun inn tekstene i Readin, en løsning med samme funksjonalitet som den Spotify-modellen Lund foreslår.

Studentene er veldig begeistret for søkefunksjonen og KI-modellen.

— De bruker pensum på en annen måte. De leser mindre, men de spør mer. De bruker kunstig intelligens veldig aktivt. Jeg har også fått spilt inn pensum på lydbok, med økonomisk støtte fra Kristiania. Det gjør vi fordi studentene ønsker seg det, sier Ørjasæter.

Debatt ● Elin Ørjasæter

Bli din egen chatbot

— Må begynne et sted

Lund undres over hvorfor studenter leser færre lærebøker.

— Jeg tror det handler om flere ting. Mange sliter med konsentrasjonen. Studentene klarer ikke å fokusere mer enn et par minutter om gangen, fordi de har blitt opplært til det gjennom mekanismene i sosiale medier. Vi ønsker ikke at studenter skal lese enda færre lærebøker, sier han. 

Han mener det er viktig å respektere opphavsrett, men påpeker at det finnes flere systemer på nett som benytter seg av frivillige bidragsytere, slik som Wikipedia eller open source-utvikling.

— Er det realistisk med en slik løsning som du foreslår?

— Ja, man må jo begynne et sted. Jeg har brukt Kindle i mange år, og der har jeg tilgang til alle bøker — bortsett fra norske. Jeg har ikke søkt så mye etter lærebøker, men det bør jo være realistisk å få til noe slikt hvis man ønsker en god løsning for studentene.

Om det er realistisk med dagens rammevilkår og eierstrukturer, vet han ikke. 

— Men det burde være det, hvis målet er å lage noe som faktisk fungerer for studentene.