Universitetet kuttet 352 sider i litteratur­klassiker. — Forkastelig

«Det var i begynnelsen av juli, og usedvanlig hett i været.» Slik åpner et av verdenslitteraturens mest fremste verk — Fjodor Dostojevskijs Forbrytelse og straff. Det psykologiske mesterverket fra 1866 har siden stått helt sentralt i den litterære kanonen og har også vært til inspirasjon for mange forfattere, Knut Hamsun inkludert.

Men Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo mener det blir for mye Dostojevskij. Litteraturstudentene skal slippe å lese seg gjennom alle hovedpersonens kvaler og lidelser, og i forbindelse med en pensumrevisjon for noen år siden ble 352 sider fjernet fra pensum, fra side 378 til og med side 730. Side 5—377 og den siste delen, epilogen, side 731-754, beholdes i pensum.

Med andre ord: studentene har lest 52,7 prosent av Forbrytelse og straff.

Lesing

Etter tre års studier sliter studentene fortsatt med å lese. — Kjedelig

Skuffende

— Det er helt forkastelig at professorer i litteraturvitenskap sier at det ikke er viktig med Dostojevskijs egen refleksjoner, som er i den delen som er kuttet ut, sier Helene Asphaug, bachelorstudent i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I likhet med medstudentene Embla Kristine Kvikshaug Morten og Kathrine Silva Hervold fortviler hun over at det er brukt kappsag på storverket. Men også over at dette ikke er det eneste tilfellet. På pensum i litteraturvitenskap ved UiO er det bare forkortede versjoner studentene får av verker som Dantes guddommelige komedie, Faust, Pamela og flere andre verk.

— Det er veldig skuffende, fordi å skjønne og forstå de ulike måtene å gå inn på tekster på, er selve kjernen med litteraturvitenskap. Det er jo ikke for plottets del vi studerer litteratur, men for å forstå virkemidlene, og hva det betyr på et dypere nivå, sier Asphaug.

Se svar fra en av professorene ved instituttet lenger nede i saken. 

Undersøkelse

De yngste studentene leser minst pensum

Dårlig lesekondis

Asphaug mener avkortingen av pensumbøker er en del av en større, negativ trend og at mangel på konsentrasjon, behovet for prokrastinering og enkle løsninger er i ferd med å ta overhånd.

«Vi er en generasjon med ødelagte hjerner», skrev hun på NRK Ytring i sommer.

— Det er en veldig sterk dragning mot det praktiske for tida. Å få ting gjort, så fort som mulig. Avkortet lesing, kunstig intelligens som skal skrive tekstene dine for deg, uten at du trenger å reflektere over det. Men jeg meldte meg opp til litteratur grunnfag av en grunn. Jeg vil inn i dette, jeg vil reflektere over det jeg leser — ikke bare få kortversjoner og komme meg fortest mulig i mål, sier hun.

De siste ukene har debatten rast i Khrono om leseferdighetene i akademia. Ny forskning viser at selv etter gjennomført bachelorgrad er det flere studenter som sliter med å lese. Undervisere opplever at studentene sliter med lange og komplekse tekster. 

Noen undervisere lager til og med lesekurs, for å motvirke effektene av distraksjonens tid. 

— Jeg tror at vi burde få mer lesetrening. Vi vet fra videregående at lesekondisen vi får med derfra ikke er veldig god, sier Kathrine Silva Hervold. 

— Vi vet jo at lærere ser at elever forholder seg mer og mer til små TikTok- og Instagram-tekster — og gir elevene kortere oppgavetekster. Og hvis universitetene begynner å legge seg på samme linje — hvem skal da til slutt klare å lese en bok?

Debatt ● Terje Hillesund

Akademikere leser heller ikke som før

Bjørnetjeneste

Embla Kristine Kvikshaug Morten har lest om en TikTok-trend som hun synes er hårreisende.

— Der er det folk som legger ut videoer om at de leser 1000 bøker på ei uke! Som er en helt sykt ting å si. Og da er det altså sammendrag på KI det dreier seg om. De tenker at når de har lest dette, er det ikke nødvendig med hele boka. Det hele blir som en konkurranse, hvor mengden titler er det eneste viktige, sier hun. 

Kathrine Silva Hervold tror generasjonen som nå kommer inn på universitetene, har fått tilværelsen mye mer tilrettelagt av foreldre og skole.

— Hele veien fra barneskole til og med videregående er det nå veldig tett oppfølging, og ting blir lagt til rette for elevene, og dette følger foreldrene opp. Men da kan det være at de gjør barna en bjørnetjeneste. Det å komme inn på et universitetet er noe helt annet, og når du ikke er vant til å bli møtt med de kravene du møter på her, kan det være en litt brutal opplevelse. Her får du ikke den oppfølgingen du er vant til.

Universitetene må stå på sitt og sette krav, mener hun.

— Jeg syntes det var veldig å befriende å oppleve det, da jeg kom hit. Å oppdage at jeg må leve opp til en viss standard, og hvis det ikke gikk, så ville det vært min egen feil. Dette er voksenlivet. 

— Jeg har alltid likt de litt eldre professorene på litteraturvitenskap, som har en litt mer konservativ fremgangsmåte til pensum, sier Helene Asphaug.

— Fordi?

— Fordi jeg føler at det blir stilt krav til oss, og vi blir holdt opp mot en standard. Da har det vært noen ganger at jeg har følt at tekster har vært veldig vanskelige å forstå og komme gjennom, og tenkt at «dette kommer jeg meg aldri gjennom». Men så har jeg bare fått beskjed om å lese videre — og da har jeg som oftest kommet ut av det på den andre siden med å forstå det til slutt. Slike ting tar bare en del tid, men du må stå i det. Å være streng med voksne studenter er også å vise tillit til dem, sier Asphaug.

Studenthensyn

Knut Stene-Johansen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener studentenes kritikk er urettferdig.

— Vi gjør ikke dette for moro skyld, sier han.

— Vi har faglige begrunnelser for kutt, og det er dessuten noe studentene selv ønsker. Det er ikke noe moro å skjære i litteratur. Forbrytelse og straff ble gitt ut som en føljetong over flere måneder, og er preget av det. Det er lett å si det er et punktum der vi har satt stopp. Det er mange passasjer i romanen som er fylt med et rikt persongalleri, og ikke alle synes det er veldig stas. 

Innkortingen av Forbrytelse og straff skjedde i forbindelse med en pensumrevisjon i 2020, opplyser Stene-Johansen.

— Her har studentene klaget over i årevis at romanen er så svær. Så kutter vi inn på et helt logisk punkt i fortellingen, og så leser de også epilogen. De leser altså ganske mye av Forbrytelse og straff, 395 sider. Hvis noen er så kverulante at de klager på det, det blir litt stusslig. Hvis vi blir bebreidet for denne type kutt, vil jeg si det er ganske urettferdig.

— Jeg synes i det hele tatt det er merkelig at dere drar fram dette som en sak.

— Hvorfor?

— På faget her leser vi mange hele romaner og store verk. Vi har vurdert det slik at hvis vi skal få plass til disse andre store verkene på pensum, så kan gjerne for eksempel Forbrytelse og straff reduseres, sier litteraturprofessoren.

Han fortsetter:

— Hvis vi hadde hatt på pensum Min kamp av Karl Ove Knausgård, ville det da liksom vært et krav å ha alle seks bindene? spør Stene-Johansen, før han gir svaret selv: 

— Det ville vært naturlig kanskje å ta første bind, eller slik som man ofte gjør når man underviser og har Proust og På sporet av den tapte tid på pensum: Der er det tolv bind, vi pleier å konsentrere oss om det første bindet, og dermed se hele verket ut fra det perspektivet der.

— Skyldes ikke lesekrise

Det er et fagråd på fire personer som vurderer pensumlista. Det består av tre undervisere og én studentrepresentant. Stene-Johansen avviser at sidekutt i en bok som Forbrytelse og straff har noe som helst med noen lesekrise blant unge å gjøre. 

— Når ungdommer melder seg på studier i litteraturvitenskap, tror jeg ikke det er den gruppen som er minst i stand til å lese. Det har heller ikke vært endring i antall sider pensum som studentene må gjennom. 

Stene-Johansen sier det smerter å måtte gjøre valg til pensum. 

— Tiden endrer seg, og interessene endrer seg. Vi får dessverre ikke plass til alle de viktige verkene vi gjerne ville ha med. Det er ganske tunge vurderinger som ligger bak, 0g det gjør vondt når du må overse veldig viktige, sentrale litterære verk. 

Heldigvis er studentene kjempeflinke, sier Stene-Johansen. 

— Hvis noen har lyst til å lese flere romaner av en forfatter, så oppfordrer vi til det. Samtidig er det mye i litteraturhistorien vi er nødt til å hoppe over. Jeg skulle eksempelvis gjerne hatt med Choderlos de Laclos sin Farlige forbindelser, eller Goethes Unge Werthers lidelser, sier Knut Stene-Johansen.

— En overilt tanke

På litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen vurderte de for noen år siden om de skulle ha en forkortet versjon av Forbrytelse og straff i grunnpensumet. Det ble med tanken, sier litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

— Det kom et forslag om at vi kunne ha et utdrag av den. Det gikk vi gjennom, men så angret vi og tok hele romanen inn på pensumet igjen. Det var bare en overilt tanke. En inkurie, nærmest.

— Hva var årsaken at den kom inn igjen?

— Argumentet var at vi forventet at studentene skulle lese hele Forbrytelse og straff, fordi det er en bok som man bør lese. Det er en av de viktigste romanene vi har.

— I sin helhet?

— Ja. I likhet med Stormfulle høyder og Stolthet og fordom, som vi også har på pensumlista. 

Bjerck Hagen sier at også de har noen forkortede versjoner at eldre klassikere.

— Men når det gjelder moderne romaner som Forbrytelse og straff, er det ingen grunn til at den skal stykkes opp, når ikke Madame Bovary og nevnte Stormfulle høyder er blitt det. 

De tre studentene Khrono har snakket med, mener at litteraturvitenskapsstudiet — av alle — bør sørge for at lesekondisen opprettholdes.

— Jeg er selvfølgelig enig i det. Vi har for eksempel relativt vanskelige teori-tekster, og da har vi ikke noen innføringsbok i litteraturteori primært, men et utvalg av klassiske teori-tekster fra Platon til våre dager. Så det står jo fast. Og av og til er de tekstene litt vanskelige, selvfølgelig, men studentene bør lære seg også å lese vanskelige tekster, sier Erik Bjerck Hagen.