Hun vil ha et eget, militært doktor­grads­program

— Vi snakker ikke nok om menneskenes rolle, sier Saira Basit bestemt.

Dekanen ved Forsvarets høgskole har kontor på et forsvarsanlegg — en festning — med 700 års historie. Med militærhistorie i veggene, er Basit mest opptatt av det som venter, eller kan vente.

— Vi trodde vi hadde lagt fra oss den type krigføring vi nå ser flere steder, som i Ukraina og i Sudan, sier Basit.

— Og krigens karakter vil endre seg, blant annet på grunn av bruk av kunstig intelligens. Da er det viktig at vi tar eierskap til militær vitenskap.

44 år gamle Basit har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Tema for doktoravhandlingen var hvordan stater håndterer militante grupper som krysser grenser. I ledelsen ved Forsvarets høgskole har hun vært helt siden 2018, året før hun disputerte. 

Dette var samme år som høgskolen ble omorganisert. Nå omfatter den all befals- og offisersutdanning i Forsvaret inkludert krigsskolene og sjefskurset. Før 2018 jobbet hun i mange år som forsker ved Institutt for forsvarsstudier, en del av høgskolen.

Selv har Basit nylig takket ja til et nytt fireårig åremål som dekan. Det er en sivil stilling, mens rektor har en militær grad.

forsvar

Ny master i krig ved Forsvarets høgskole

Kognitiv overlegenhet

Forsvarets høgskole har ikke eget doktorgradsprogram. Det er på tide, mener Basit.

— Vi snakker mye om plattformer og om teknologi. Men disse har ikke verdi uten mennesker. I krig og krise må man ha en god nok profesjon, det handler om kognitiv overlegenhet, sier hun.

Hun forteller at ukrainerne, som nå i fire år har vært under angrep, fremdeles fokuserer på å gi offiserer fireårig utdanning. Og de tar doktorgrader.

— Dersom jeg skal snakke om den mørke siden, sier Basit, før hun lar setningen henge i luften.

— Vi trenger nok folk med denne kompetansen.

— Hvem skal ta en doktorgrad ved Forsvarets høgskole?

— Vi må få dem med militær grad til å ville ta den, men også de sivile forskerne våre, sier Basit.

I dag har Forsvarets høgskole over 300 ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger. Om lag 30 prosent av disse har første- og toppkompetanse og en del er militære profesjonsutøvere som skal bidra med fersk operativ erfaring.

— Finland og Sverige har doktorgradsprogram ved sine forsvarshøgskoler. Danmark har foreløpig ikke, sier Basit.

Habilitet

Dekan trakk seg som rådgiver i investeringsfond

— Var det nå jeg skulle gå?

Basit sitter i Forskningsrådets porteføljestyre for forsvarsforskning som de neste årene skal fordele 660 millioner kroner i offentlige forskningsmidler. Som Khrono nylig har skrevet, var hun også rådgiver i investeringsfondet Polarion. Fondet har som mål å investere én milliard kroner i små og mellomstore forsvarsbedrifter de neste årene.

Men Basit valgte å trekke seg, selv om hun hadde fått gjort en juridisk vurdering av hennes habilitet. 

— Som dekan er det viktigste for meg å kunne fungere godt ved høyskolen, og derfor er det viktig at det ikke oppstår misforståelser som kan trekke min habilitet i tvil. Derfor var min totalvurdering at jeg skal konsentrere meg om jobben som dekan, sa Basit til Khrono.

Før hun takket ja til en ny dekanperiode, måtte hun ta et valg: Fortsette i den lederstillingen hun har i dag, eller gå tilbake til forskning.

— Hvorfor ville du gå for en ny periode?

— Det spørsmålet har jeg stilt meg selv, sier Basit og humrer.

— Jeg brenner for samfunnsoppdraget, og for kunnskapsutvikling. Jeg har vært her i ulike stillinger siden 2007, og spurte meg selv om det er nå jeg skal forlate høgskolen. Svaret på det var nei. Oppdraget er viktigere enn på lenge.

Samarbeid

Da forsknings­samarbeidet gikk over grensen

Studiepoeng i seks språkfag

I tillegg til doktorgrad i statsvitenskap har Basit studiepoeng i mange språkfag. Det begynte med swahili og Øst-Afrika-kunnskap ved NTNU, deretter tok hun Midtøsten-kunnskap og urdu, hindi, arabisk og persisk — dels samtidig — ved Universitetet i Oslo og balutsji ved universitetet i Uppsala.

— Og så hadde jeg tysk på videregående og har noen språk jeg koser meg med på Duolingo.

— Alle disse språkene: Man kan enten se på dem som tullestudier … eller som en del av kunnskapsberedskapen?

— Man burde snakke mer om hva totalberedskap er, sier Basit.

— Hvor godt koordinert er man? Jeg tok vårt eget sjefskurs for litt over ett år siden, det var veldig nyttig. Da tenker man over sin egen rolle. Og Forsvarets høgskoles oppgave er ikke bare å forske og utdanne. Vi skal utdanne militære ledere som kan og vil forsvare Norge. Men resten av Norge må også være med på å forsvare Norge.

Den nye verdenssituasjonen

Det foregår en debatt om forskere i uniform. Debatten er ikke ny, men ble aktualisert i vinter, da hovedlærer og oberst Johannes Kibsgaard fikk kritikk for å fremme syn om atomvåpen — iført uniform.

Uniform er arbeidsantrekket til disse forskerne, sier Basit, noe tørt. Men hun sier også at det ikke er alle som er enig om at ansatte ved Forsvarets høgskole skal ha akademisk frihet.

For henne er dette selvsagt.

— Hva hadde skjedd dersom man ikke hadde hatt akademisk frihet? Forsvaret er ikke noe unntak, man må kunne stille spørsmål. Så kan det selvsagt i noen saker være en balanse opp mot rikets sikkerhet knyttet til hva man kan si. Det er forskerne selv best skikket til å vurdere.

Ett av spørsmålene man kan stille, er hvilken merkelapp man skal sette på årene etter 2020. Er det krig? Er det fred?

— Tiden vi er inne i nå minner mer om opptakten til første verdenskrig enn om den kalde krigen, sa historieprofessor Odd Arne Westad da Khrono møtte han høsten 2025.

— Det er ikke krig, men det er heller ikke dyp fred, sier Basit.

— Og jeg tror den nye sikkerhetssituasjonen har kommet for å bli. Da handler det også om kunnskapsutvikling og om formidling som kan gjøre at vi som samfunn, og også som universitets- og høgskolesektor, kan være så forberedt som mulig.

Selv var hun medlem i Kierulf-utvalget, som leverte rapport om akademisk ytringsfrihet (og ble kåret til Årets navn i akademia) i 2022. 

— Jeg har hatt en del foredrag i etterkant av det, og jeg opplever at det bidrar til ro når våre forskere formidler. Det er også en effekt at forskerne som har uniform, bruker den når de formidler i offentligheten.

forsvarets høgskole

Forskere i uniform får kjeft

Ute i felt

Selv har dekanen altså ikke uniform, og heller ikke militær bakgrunn. Men hun er opptatt av å være med ut i felt og til sjøs. Opptak til den første av utdanningene man kan ta er i gang, og snart er det søknadsfrist for bachelorprogrammene.

— Etter endt utdanning er du sikret fast jobb i Forsvaret, som er en av de mest spennende, meningsfulle og utfordrende arbeidsgiverne i Norge. Du får spennende og utfordrende jobber som gir deg personlig utvikling, og som er svært viktig for samfunnet, sier rektor Dag Aamoth i en sak på høgskolens egne sider.

Forsvaret har plikttjeneste. Har man tatt en treåring utdanning, må man jobbe i Forsvaret i tre år etterpå. Basit er opptatt av at de som tar utdanningen sin ved Forsvarets høgskole skal rett ut i jobb etterpå, og de skal rett ut i en jobb der de i større eller mindre grad skal lede.

— For meg er det viktig å møte avdelingene der de er og se hvordan de jobber. For hvor mye matte trenger for eksempel en navigatør?

— Sikkert en hel del.

— Det stemmer, sier Saira Basit.