Forlagene tjener milliarder mens forskerne jobber gratis: — Systemet er helt ko-ko

— Jeg tenker jo at hele systemet er helt ko-ko, sier Ingvild Reymert, instituttleder ved Handelshøyskolen ved OsloMet.

De store vitenskapelige forlagene har milliardoverskudd og profittmarginer på opp mot 40 prosent.

Men selve kjernen i virksomheten deres, nemlig å produsere, vurdere og kvalitetssikre forskningen, gjøres gratis av forskere og fagfeller som Ingvild Reymert. Å være fagfelle anses som del av den «akademiske dugnaden».

Når hun vurderer artikler, begynner hun med å lese overfladisk. Hun ser på metoden, resultatene og hvordan de bruker teori. Vanligvis ber hun forfatterne om å gjøre endringer, og hun får artikkelen tilbake til ny vurdering.

— Hvis jeg skal gjøre en grundig jobb, tar nok dette ganske lang tid, sier hun.

Men nå blir modellen med gratis fagfellevurdering utfordret.

Gruppesøksmål 

I september i fjor leverte den amerikanske nevroforskeren Lucina Uddin ved Universitetet i California et gruppesøksmål mot verdens seks største forlag og deres bransjeorganisasjon STM. Forlagene er Elsevier, Wiley, Springer Nature, Taylor & Francis, Sage og Wolters Kluwer.

Søksmålet, som er levert til en føderal domstol i New York, handler blant annet om at forlagene ikke betaler fagfellene.

Alle i USA som siden september 2020 har fagfellevurdert eller sendt inn artikler til de saksøkte forlagenes tidsskrifter, kan bli med i gruppesøksmålet.

Ifølge Uddin har forlagene «konspirert på ulovlig vis for å tilegne seg milliarder av dollar som ellers ville ha finansiert forskning».

Uddin mener forlagene driver med ulovlig kartellvirksomhet. De bryter konkurranselovgivning ved blant annet å ha avtalt seg imellom at de ikke skal betale fagfeller, lyder argumentet. Dette skal de ha gjort gjennom STM.

Kartellvirksomhet 

Uddin trekker spesielt fram et STM-dokument om etiske prinsipper for publisering. Der beskrives fagfellevurdering som «frivillig arbeid». 

Det står videre at forskere som ønsker å bli publisert i tidsskrifter, selv har en forpliktelse til å gjøre vurderingsarbeid for disse tidsskriftene.

Ifølge Uddin er dette dokumentet mer enn bare etiske retningslinjer, men et formalisert uttrykk for en ulovlig avtale der forlagene har blitt enige om å sette prisen for fagfellevurdering til null. Hun viser blant annet at STM krever uttrykkelig samtykke til prinsippene.

Massesøksmålet som Uddin står i spissen for, er ett av flere tegn på at det er en viss bevegelse når det gjelder betaling for fagfellevurdering: 

• Det amerikanske forskningsrådet NIH vurderer tiltak for å støtte tidsskrifter som betaler fagfellene. Det har sendt ut på høring et forslag om pristak på publiseringsavgifter, der tidsskrifter kan få et høyere tak hvis de betaler fagfellene. NIH anslår at tre fagfeller bruker seks timer hver på én artikkel, til en verdi av rundt 1000 dollar til sammen.
• Noen få tidsskrifter og forlag har også begynt å teste ut betaling til fagfeller.

forskningsetikk

Stadig flere artikler trekkes på grunn av manipulert fagfelle­vurdering

— Absurd

— Det er ganske absurd at vi er med på dette, sier Ingvild Reymert.

Tidsskriftet hun nå er fagfelle for, utgis av Taylor & Francis. Forlaget dro i 2023 inn over 700 millioner dollar på vitenskapelige tidsskrifter og hadde en profittmargin på rundt 35 prosent.

Reymert er likevel ikke sikker på om fagfellene bør få betalt av forlagene. Dette fordi forskerne allerede har betalt forskningstid, og i denne inngår blant annet fagfellevurdering.

— Men det er jo absurd at vi på OsloMet betaler våre forskere for å drive fagfellevurdering og forskning. Og så må OsloMet betale forlagene millioner av kroner for å få tilgang til arbeidet deres ansatte har produsert, sier hun.

Akademikerne lar seg lure, konstaterer instituttlederen.

— Akademikere tenker ofte på seg selv som den mest intelligente delen av befolkningen. Men her blir vi lurt som bare det. Jeg tror ikke noen andre ville gått med på en sånn forretningsmodell. 

Reymert har som regel at hun forsøker å være fagfelle på like mange artikler som hun selv sender inn.

— Da har andre gjort en innsats for meg, og så betaler jeg litt tilbake. Dette er drevet av en dugnadsånd. Men bak dette er det noen som tjener store penger på at vi gjør denne dugnaden.

Venter på avklaring fra domstolen

I USA har partene avsluttet innleveringen av sine prosesskriv til retten, og venter på rettens avgjørelse om søksmålet skal avvises eller gå videre til behandling.

Lucina Uddin har ikke ønsket å kommentere saken overfor Khrono eller andre medier, men stevningen er offentlig.

Der framgår det at hun krever at forlagenes praksis med gratis fagfellevurdering blir erklært ulovlig.

Hun krever også erstatning til alle USA-bosatte forskere som har gjort gratis fagfellevurdering for de saksøkte forlagene siden september 2020, men angir ingen sum.

Selv har hun over 175 publikasjoner og omfattende erfaring som fagfelle, framgår det av rettsdokumentet. 

Søksmålet bestrider lovligheten av flere andre praksiser, blant annet at forskere må levere artikler eksklusivt til ett tidsskrift, at de hindres i å diskutere sine funn underveis i vurderingsprosessen og presses til å gi fra seg opphavsretten.

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell

15.000 årsverk på fagfellevurdering 

Uddin hevder at forlagene henter ut «enorme summer fra forskning ved å dukke unna hoveddelen av kostnadene, og få offentligheten til å finansiere det resterende».

Hun viser til en studie som anslo at fagfellearbeid i 2020 tilsvarte 15.000 årsverk globalt, med en verdi på minst 1,5 milliarder dollar i USA alene.

Det blir også stadig mer press på fagfellene. Antall vitenskapelige artikler vokser eksponentielt. Manuskriptene er blitt lengre, fagfellerapporter mer omfattende og antallet tidsskrifter som sender forespørsler har økt. Tidsskriftene sliter med å skaffe fagfeller. Forskningspublisering blir forsinket og fagfellene opplever økt arbeidsbyrde. 

— Og jeg tror ikke dette blir noe bedre med KI. Og vi har en eksplosjon av mindre seriøse tidsskrifter, istemmer Ingvild Reymert.

Slik svarer forlagene 

Khrono har sendt flere spørsmål om fagfellevurdering og søksmålet til de saksøkte forlagene og STM. De har enten ikke besvart henvendelsen, eller sier de ikke ønsker eller har mulighet til å kommentere. Det framgår imidlertid av rettsdokumenter at de har bedt retten om å avvise søksmålet.

De mener at de etiske retningslinjene som saksøker viser til, ikke kan regnes som noen avtale i henhold til konkurranselovgivningen.

De anfører videre at fagfellevurdering alltid har vært ubetalt og frivillig. Det er ikke et resultat av en ulovlig avtale, men av langvarig praksis.

Fire-fem timer per artikkel 

Jonas R. Kunst, som er professor i kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI, anslår at han bruker fire-fem timer på å være fagfelle på én artikkel. Det skjer gjerne på kveldstid og i helger.

Han synes det bare skulle mangle at forlagene betalte fagfellene.

— Utgangspunktet er: Hvorfor skal man ikke gjøre det? Det finnes ikke mange firmaer hvor konsulenter ikke får betalt for arbeidet sitt. Dette står i sterk kontrast til forlagenes profitt, sier han.

En annen grunn er at det er tidkrevende å være fagfelle, og ikke alle har mulighet til å si ja. Det kan føre til en skjevhet ved at kun de sosioøkonomisk privilegerte blir fagfeller, og at for eksempel mange i utviklingsland ikke har mulighet.

publisering

Forskerens navn ble misbrukt i 30 falske fagfelle­vurderinger

Betaler fagfellene 100 dollar 

Kunst har selv vært med å starte et tidsskrift, Advances.in/psychology, der de faktisk betaler fagfellene.

De får 100 dollar for én artikkel. Det går rundt økonomisk, forteller Kunst.

— Vi har veldig gode tilbakemeldinger. For det første sliter jeg ikke med å finne fagfeller, som mange andre redaktører gjør. Og jeg synes kvaliteten er veldig god, mye bedre enn når jeg har vært redaktør i andre tidsskrifter, sier han.

Kunst har ikke hørt om det amerikanske søksmålet, men sier:

— Jeg er i utgangspunktet pessimistisk, for forlagene er så utrolig mektige. Men jeg synes saken høre veldig meningsfull ut. For det er noe som må endre seg. Mange mener systemet står overfor en kollaps. Og det første er at disse store selskapene må begynne å dele noe av gevinsten sin.

Ingvild Reymert viser fram en tilbakemelding hun selv har fått fra en fagfelle. 

— Dette er åpenbart ikke en person som bare har lest det én gang, men en som har gjort en skikkelig grundig jobb, sier hun og viser til forslag om ny litteratur og innspill til forskningsspørsmål og metode.

På kontorveggen hennes henger en annen tilbakemelding hun satte stor pris på. Den var til den første artikkelen hun publiserte fra doktoravhandlingen sin.

Fagfellen skrev, oversatt til norsk:

«Til slutt vil jeg rose forfatterne for denne vakre og verdifulle studien.»

fagfellevurdering

En ny type forsknings­juks: — Jeg ble sjokkert