Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Pilotutdanning
Varsler utredning etter fagskolekonkurs
Statsråd Sigrun Aasland vurderer å kreve lavere skolepengesatser og større fokus på økonomi i akkrediteringsprosessen for å unngå at flere havner i samme situasjon som studentene ved den konkursrammede flyskolen.
Publisert
— Fagskolesektoren er i sterk vekst, og da er det også viktig at vi rammer inn de private aktørene på en god måte, sier statsråd Sigrun Aasland til Khrono.
I vinter gikk den Nokut-akkrediterte flyverutdanningen i Sandefjord konkurs og etterlot seg 173 studenter med gjeld til Lånekassen, men uten fullført grad.
Torsdag ble det kjent at flere studenter nå forbereder et søksmål sammen med fagforeningen Pilotforbundet. De vurderer om daglig leder eller styret kan holdes personlig ansvarlige etter at de fortsatte å kreve inn skolepenger kort tid før konkursen, melder NRK.
— Det er veldig rart at det skal oppstå så plutselig. At selskapet ikke klarer å betale lønn til de ansatte eller løpende utgifter, og samtidig krever inn skolepenger fra elevene, sier Pilotforbundets advokat Sigurd Kambestad til rikskringkasteren.
I etterkant av konkursen har flere etterspurt mer kontroll av den økonomiske situasjonen til institusjonene som har Nokut-akkrediterte utdanninger, og statsråden har tidligere sagt til NRK at hun vil vurdere å se på hvordan tilsynssystemet vurderer økonomi.
Overfor Khrono varsler statsråden at institusjonenes økonomi nå kan bli et viktigere moment i akkrediteringsarbeidet.
— Vi må vurdere flere mulige grep. Det kan være i større grad å vurdere økonomisk soliditet i akkrediteringen, eller å begrense adgangen til å ta så høye skolepenger som Pilot Flight Academy (flyverutdanningen som gikk konkurs, journ. anmn.) har gjort, sier hun.
— Dette må utredes grundig.
— Et steg tilbake til en fortid vi ikke ønsker
Høyres Erlend Larsen er skeptisk til et forslag om å redusere summen utdanningene kan ta i skolepenger. Å bli pilot er dyrt, og for en privat fagskole må dette nødvendigvis dekkes gjennom skolepenger.
— Om de reduserer hvor mye du kan få i lån fra Statens lånekasse, slik de foreslo i budsjettet for 2025 da de satt i regjering med Senterpartiet, så vil jo det bety at bare de som får lån i det private markedet har råd til å bli flyvere, sier han.
De som studerer til å bli pilot kan i dag, kan få et ekstra lån fra Statens lånekasse for å dekke skolepengene, ettersom flyverutdanningene er dyre og kostnadene må dekkes av studentene.
— Da ender vi med et system hvor bare de rike har råd til utdanningen, sier han.
Den tidligere Widerøe-piloten bruker seg selv som eksempel på hvorfor en slik løsning med private lån vil være problematisk.
Han var selv avhengig av privat finansiering da han utdannet seg til pilot, og med en mor som var enke og gartnerimedarbeider var det ikke slik at de hadde penger på bok til å bekoste en slik utdanning. Larsen måtte ha et privat lån, et lån moren naturlig nok måtte kausjonere for, med sikkerhet i huset.
— Hadde jeg ikke klart utdanningen og kommet meg ut i jobb ville hun ha sittet igjen med ansvaret for gjelden. Og det hadde ikke bare gått utover henne, det hadde også gått utover arven til broren min, sier han og legger til et lite spark til sine sosialdemokratiske stortingskolleger:
— Hvis de går for en slik løsning, er det et steg tilbake til en fortid vi ikke ønsker, der det å bli pilot er forbeholdt de få, noe jeg absolutt ikke ville trodd var Ap-politikk.
Peker på skatter og avgifter
En bedre løsning på problemet, mener Larsen, vil være å gjøre noe med kostnadene pilotutdanningene har per student.
— Det er ingen andre utdanninger som betaler så mye i skatter og avgifter per student som flyverutdanningen, påpeker han.
— Det hadde vært interessant å se et regnestykke på dette, men jeg vil anta at rundt 400.000 av de 1,2 millionene utdanningen koster går rett tilbake i statskassen. Er det ikke 400.000, så er det mer, sier han.
Larsen viser til moms på leie og kjøp av fly, drivstoffavgift, og merkostnadene som kommer med mye undervisning en til en.
— Alle betaler sine ansatte lønn, arbeidsgiveravgift og så videre, men i vanlige fag med forelesninger fordeles disse utgiftene på mange flere. En kunne for eksempel ha tenkt seg at studentene får igjen det de har betalt inn til staten når de fullfører siste eksamen, noe som både ville vært en motivasjon inn mot eksamen og også ville redusert gjelden til studentene, sier han og understreker at dette er hans tanker rundt dette, ikke noen offisiell partipolitikk.
— For Norge som nasjon ville det jo vært snakk om småpenger.
Halvparten i minus
En gjennomgang Khrono har gjort, viser at omtrent halvparten av de private fagskolene gikk i minus på driften i 2024, og en av tre hadde negativt årsresultat. Fem av fagskolene hadde også negativ egenkapital.
— Selv om ett svakt regnskapsår ikke nødvendigvis er et problem i seg selv, så kan negative resultater likevel være et tidlig faretegn. Og om en fagskole skulle vise seg å ikke drive bærekraftig over tid, og står i fare for å gå konkurs, da må noen plukke det opp og informere studentene så tidlig som mulig, sa fungerende leder Kristoffer Myklebust Egset i Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF) til Khrono tirsdag.
Både han og Anja Johansen, som leder Abelias Forum for fagskoler, etterspurte mer tilsyn av de økonomiske sidene ved fagskoleutdanningene.
Nokut ønsker diskusjonen velkommen
— Mandatet vårt er som det er i dag, sier Christin Drangsland, fungerende avdelingsdirektør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut, til Khrono.
Hun påpeker at de per i dag ikke har mandat til å se på økonomiforvaltningen til institusjonene når de gjennomføre tilsyn, og de kan ikke hindre private institusjoner i å gå med underskudd eller ha dårlig økonomi. Det eneste de ser på i de økonomiske tilsynene per i dag, er hvorvidt offentlige tilskudd og studenters egenbetaling kommer studentene til gode.
Et av de langvarige problemene Nokut kunne avdekket om de hadde hatt mandat og ressurser til det, lå i økonomien til Pilot Flight Academy, pilotutdanningen som ved årsskiftet gikk konkurs. De avsluttet 2024 med et driftsunderskudd på 16,5 millioner kroner, et negativt årsresultat på 22,5 millioner og en negativ egenkapital på 123,9 millioner kroner.
I etterkant av konkursen har flere studenter stått fram og fortalt om hvordan de er blitt sittende igjen med skyhøy gjeld, uten noen reell mulighet til å få fullført utdanningen.