Debatt ● Hege Bae Nyholt, Kari-Anne Jønnes og Kristoffer M. Egset
Regjeringen må sikre anerkjennelse og likeverd for høyere yrkesfaglig utdanning
Tiden er inne for å bygge et utdanningssystem som både snakker til fremtiden og snakker med Europa.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norge trenger flere fagarbeidere — og flere som tar steget videre til høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) ved fagskolene. En utdanningspolitikk som lykkes med dette er avgjørende for å møte kompetansebehovene knyttet til eldrebølgen, grønn omstilling, digitalisering, beredskap og forsvar. Dette er bakteppet for Stortingsmelding 11 (2024—2025) Fagfolk for en ny tid.
Høyere yrkesfaglig utdanning har et tydelig samfunnsoppdrag: å utdanne kandidater som kan gå direkte ut i arbeid, med praktisk og erfaringsbasert kompetanse utviklet i tett samspill med arbeidslivet, slik det er nedfelt i Fagskoleloven. Kvaliteten i HYU er uløselig knyttet til denne praksisnærheten og arbeidslivsforankringen.
Dette skiller fagskoleutdanningene fra universitets- og høyskoleutdanningene — men betyr ikke at de er mindre verdifulle.
Med Stortingsmelding 11 la regjeringen og Stortinget et solid grunnlag for fremtidens utdanningssystem. Et flertall på Stortinget vedtok etableringen av en ny, selvstendig utdanningssøyle for høyere yrkesfaglig utdanning, med nivå 5—7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Norge får dermed — i likhet med de fleste europeiske land — to ulike utdanningsløp: ett akademisk og ett yrkesfaglig, med ulike profiler og samfunnsoppdrag, men med samme ambisjonsnivå når det gjelder kvalitet, anerkjennelse og karrieremuligheter.
I oppfølgingen av Stortingsmeldingen skal derfor NKR revideres. Nivåene i NKR refererer til nivåene i det europeiske kvalitetsrammeverket: EQF.
I behandlingen av meldingen gikk Stortinget også tydelig videre for å sikre likeverd og gjenkjennelighet når utdanningssystemet nå får to søyler.
I Innst. 266 S (2024—2025) slo et bredt flertall fast at når fagskolene skal tilby utdanninger på nivå 6 og 7, skal det etableres kobling til ECTS — det felles europeiske studiepoengsystemet — for å sikre mobilitet, transparens og likeverd for studentene.
Ungdom må kunne velge et yrkesfaglig løp i trygghet om at det kan føre helt til nivå 7, og at kvalifikasjonene gir reelle muligheter — både i Norge og internasjonalt. Rundt middagsbordene i det ganske land må foreldre være trygge på at de kan anbefale et yrkesfagløp som gir anerkjennelse og karrieremuligheter.
Kvalifikasjoner kan ha ulik profil – akademisk eller yrkesfaglig – men kan likevel være likeverdige når det gjelder kompleksitet, innsats og forventet forståelse.
Likeverd handler ikke om at utdanningene skal bli like, men om at de skal være sammenlignbare, forståelige og anerkjente.
Derfor er det avgjørende at revisjonen av NKR bygger på EQFs likeverds- og ekvivalensprinsipp. EQF sidestiller kunnskapsgrunnlag utviklet gjennom utdanning (field of study) og gjennom arbeidsliv og praksis (field of work) på alle nivåer.
Kvalifikasjoner kan ha ulik profil — akademisk eller yrkesfaglig — men kan likevel være likeverdige når det gjelder kompleksitet, innsats og forventet forståelse. Det er på disse premissene NKR nå må videreutvikles.
Det er derfor med undring vi har lest oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til HK-dir om revisjon av NKR.
For universitets- og høyskolesektoren er det tydelige føringer om videreføring av koblingen til Bologna-rammeverket og Qualifications Framework for the European Higher Education Area (QF-EHEA). For den yrkesfaglige søylen vises det derimot kun til EQF.
Dette kan skape usikkerhet om hvorvidt regjeringen legger opp til ett helhetlig kvalifikasjonsrammeverk, eller i praksis to parallelle rammeverk.
Om regjeringen legger opp til to parallelle rammeverk, vil det undergrave både EQFs likeverds- og ekvivalensprinsipp og Stortingets klare intensjon om likeverd mellom utdanningssøylene.
En utbredt misforståelse i denne debatten er at QF-EHEA forutsetter forskningsbasert utdanning. Det gjør det ikke. I QF-EHEA er eksplisitte forskningskrav først tydelig formulert for tredje syklus (nivå 8; doktorgrad). Europeisk lesbarhet for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 5—7 innebærer dermed ikke krav om forskningsinstitusjoner, men om tydelige læringsutbytter og tillitsskapende kvalitetssikring.
ECTS er vedtatt av Stortinget som et nødvendig virkemiddel for likeverd og mobilitet. I europeisk praksis for høyere utdanning bygger ECTS på tillit etablert gjennom verktøyene i det europeiske området for høyere utdanning (EHEA). Dette omfatter både kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (QF-EHEA), som beskriver nivåer og læringsutbytte, og ESG — European Standards and Guidelines for Quality Assurance — som stiller krav til systematisk kvalitetsarbeid, tydelige læringsutbytter og studentinvolvering.
QF-EHEA stiller ikke eksplisitte forskningskrav før på tredje syklus (doktorgrad), og åpner for praksis- og profesjonsrettede utdanninger på nivå 5—7. Dermed kan høyere yrkesfaglig utdanning være europeisk lesbar innenfor EHEA uten å miste sin yrkesfaglige egenart.
For å styrke denne egenarten kan ESG suppleres av EQAVET — EUs kvalitetssikringsrammeverk for yrkesfaglig utdanning. EQAVET er utviklet nettopp for praksisnære og arbeidslivsforankrede utdanninger, og EU omtaler ESG og EQAVET som komplementære rammeverk.
Regjeringen må nå tydeliggjøre hvordan den vil sikre ett helhetlig NKR, reelt likeverd mellom utdanningssøylene og faktisk kobling til ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 og 7.
Løsninger som ikke er forståelige i europeisk sammenheng, vil svekke mobilitet, anerkjennelse og rekruttering — og dermed også Norges evne til å dekke fremtidens kompetansebehov.
Tiden er inne for å bygge et utdanningssystem som både snakker til fremtiden og snakker med Europa.
