Debatt ● Ingrid Marie Aarre og Kristoffer Myklebust Egset
Fremtidens utdanningssystem har to søyler
I Norge får vi nå to likeverdige søyler, med distinkt egenart, begge koblet til ECTS. Bolognarammeverket er åpent for dette, og fagskolestudentene ser ingen grunn til at HYU i Norge skal ligge utenfor Bolognasamarbeidet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
SSB sin framskrivning av arbeidsstyrke og sysselsetting fram mot 2040, så vel som NHOs årlige kompetansebarometer og en lang rekke andre utredninger og rapporter, understreker arbeidslivets behov for mer og mer spesialisert yrkesfaglig kompetanse.
Særlig legges det vekt på behovet for at flere tar høyere yrkesfaglig utdanning når vi skal møte eldrebølge, digitalisering, grønn omstilling og sikre god beredskap. Dette store kompetansebehovet i arbeidslivet er noe av bakgrunnen for Stortingsmelding 11: 2024/2025 – Fagfolk for en ny tid.
I Fagfolk for en ny tid går regjeringen inn for å etablere to utdanningssøyler; en for høyere akademisk utdanning (slik vi har i dag) og en for høyere yrkesfaglig utdanning. Begge disse vil være tertiære utdanninger, altså over videregående skole.
For at det skal bli ryddige samtaler framover om denne reformen, oppfordrer vi til bruk av begrepene høyere yrkesfaglig utdanning og høyere akademisk utdanning, som de to ulike formene for tertiære utdanningsløp, med ulikt samfunnsoppdrag og distinkte egenarter.
I behandling av meldingen, vedtok Stortinget at også høyere yrkesfaglig utdanning (HYU), skal kvalifisere for ECTS – internasjonale studiepoeng som bidrar til å lette utveksling og internasjonalt samarbeid.
Tertiærutdanning vil nå, når vi i løpet av få år får to søyler, altså bestå av høyere akademisk utdanning (HAU) og høyere yrkesfaglig utdanning (HYU). Begge vil være tilkoblet ECTS.
I både i HYU og HAU er undervisningen forskningsbasert. Men HYU skal ikke utdanne forskere. HAU skal utdanne forskere, og har derfor også mer vekt på teori og vitenskapelig metode i utdanningsløpene sine.
HYU skal utdanne folk som kan gå rett ut i jobb slik det er nedfelt i Fagskoleloven og fokus skal være på praktisk og erfaringsbasert kompetanse. Kvalitet i HYU er også direkte knyttet til den nære tilknytningen til arbeidslivet i utforming av studiene og i praksis, og utdanningsløpene skal levere på arbeidslivets behov. Dette skiller fagskoleutdanningene klart fra universitetsutdanningene.
Når det nå skal bygges et to-søylesystem, og samfunnsoppdraget og egenarten til HYU diskuteres i kjølvannet av Stortingsmeldingen, så mener vi det er viktig med ryddighet i begrepsbruken.
I Norge får vi nå to likeverdige søyler, med distinkt egenart, begge koblet til ECTS. Bolognarammeverket er åpent for dette, og fagskolestudentene ser ingen grunn til at HYU i Norge skal ligge utenfor Bolognasamarbeidet. Vi mener dette legger det beste grunnlaget for å øke HYU sin anerkjennelse i Norge – og norsk fagskoleutdanning internasjonalt.
Det vil bidra til økt mobilitet for studentene, sikre bedre rammer for internasjonalisering og internasjonalt samarbeid.
Det er, som en ny NIFU-rapport også viser, stort nasjonalt handlingsrom innenfor de internasjonale avtalene om tertiær-utdanning og de europeiske verktøyene, og det blir til syvende og sist et politisk spørsmål hvordan tilknytningen mellom fagskolene og ECTS skal løses.
Parallelt med diskusjonene vi har her i Norge er det igangsatt en revidering av brukerveiledningen for ECTS i Europa, og mye tyder på at ECTS går i retning av å bli enda mer åpne både for HYU (enn det allerede er), og for stadig flere praktiske etter- og videreutdanningskonsepter knyttet til arbeidslivet / arbeidslivskompetanse. ECTS vil sannsynligvis bli helt sektornøytralt i nær framtid.
NIFU har publisert en omfattende og solid rapport, men vi stusser over at rapporten ser ut til å mene at innføring av ECTS innebærer at fagskolesektoren må forholde seg til hvordan Norge har valgt å tolke og implementere Bolognaprosessen for universitets- og høyskolesektoren med tilhørende rammer og kvalitetskrav, heller enn hva som faktisk ligger av krav i Bologna.
Vi mener rapporten i større grad kunne vektlagt at:
- en overordnet målsetting med ECTS er å legge til rette for mobilitet; mellom utdanningsinstitusjoner i forskjellige land og mellom forskjellige utdanningssektorer. Og særlig burde rapporten gjort dette nå da det er grunn til å tro at ECTS går stadig lengre i denne retningen og blir sektornøytralt.
- EQF sidestiller kunnskapsgrunnlag som har utgangspunkt i studier ved en utdanningsinstitusjon (field of study) med kunnskapsgrunnlag som har utgangspunkt i arbeidslivet (field of work) på alle utdanningsnivå.
ONF mener slike utvidede perspektiver er sentrale når vi nå skal bygge HYU-søylen i Norge med et sideblikk til Europa og en tilkobling til ECTS. Vi ser fram til et godt samarbeid med regjering og storting for å sikre to solide søyler i det fremtidige utdanningssystemet i Norge.
