Fagskolene har ikke en drøm om å bli universiteter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fagskolesektoren jublet over regjeringens stortingsmelding om fagskoleutdanning og vedtakene som ble fattet i Stortinget. Men vi mangler fortsatt noen grep som må på plass for å bygge yrkesveien helt til topps i utdanningssystemet. En av disse handler om opprykk til yrkeshøyskole.

Khronos journalist Solveig Mikkelsen tar opp dette temaet 3. august, i et intervju med professor Dag O. Hessen. Hessen advarer mot nivåsenkning når flere høgskoler snart blir universiteter og frykter at det vil uthule det som var målene med universitetet.

Jeg kan berolige Hessen med at fagskolene ikke har en drøm om å bli universiteter. 

universitetsstatus

Reagerer på nye regler. — Poenget med universitets­betegnelsen forsvinner

Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag om å bygge en egen søyle for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 og 7. En hel utdanningssektor står samlet om dette, og da inkluderer det også Universitets- og høgskolerådet og Norsk Studentorganisasjon.

I dette bildet har flere også tatt til orde for at det må lages en ordning med opprykk til yrkeshøyskole eller faghøyskole som flest snakker om. Slik jeg som leder i Nasjonalt Fagskoleråd tolker stemningen, så er dette noe som støttes av de fleste aktørene i fagskolesektoren. I tillegg har LO lenge hatt som mål at det må lages en opprykksordning til faghøyskole. 

Uansett bør dette utredes grundig, slik at vi unngår det som Hessen advarer mot.

Det er mange grunner til at spørsmålet om faghøyskole diskuteres. Regjeringen har åpnet for å gi fagskoler institusjonsakkreditering. Noen mener at særlig disse bør få opprykk til faghøyskole. Andre viser til at det skal etableres en egen søyle for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 og 7. Det åpner for at fagskolene kan utvikles til faghøyskoler.

Uansett standpunkt handler dette ikke om å smykke seg med «finere» titler. Fagskolene har lenge vært stemoderlig behandlet, og det er på tide at de får utvikle seg videre. Slik distriktshøyskolene, sykepleierhøyskolene m.v. og høgskolene har fått lov til.

Samtidig hører jeg røster som er bekymret. Over et nytt A- og B-lag, og at fagskolene ikke skal tilby korte, og modulbaserte utdanninger. 

Debatt ● Kjerstin Wøyen Funderud og Kjersti Bjørnstad

Hvorfor denne skepsisen til fordypning i fagskolesøylen?

Men det skal fortsatt være fagskoler, og det må være plass til slike korte utdanninger på en fremtidig faghøyskole. De kan dermed tilby et spenn fra korte utdanningsprogram for arbeidstakere som trenger kompetansepåfyll, til utdanninger helt opp til mastergradsnivå på nivå 7. Flere er også opptatt av at en yrkesrettet mastergrad kan være ettårig, slik som i Danmark og i England.

I snart 15 år har jeg har vært med på en reise, der fagskolene har løftet seg opp og frem. Mye av kampen har handlet om at fagskolene skal bli et likeverdig høyere yrkesfaglig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. Vi er godt på vei, og nå er vi klar for å ta dette et skritt videre.

Debatt ● Jens Christian Thysted

Men grads­betegnelsene våre får dere aldri!