Reagerer på nye regler. — Poenget med universitets­betegnelsen forsvinner

Flere høgskoler har de siste årene fått status som universitet. Nå er det ni høgskoler igjen, men flere av dem tar sikte på å bli universitet i løpet av noen få år. De får drahjelp av regjeringas nye godkjenningsregler som ble en del av universitets- og høyskoleforskriften 1. august og som skal gjøre det enklere og raskere å oppnå denne statusen. 

I juli kom også en veileder fra Nokut som forklarer hvordan kravene skal forstås. 

— Det er fint at høgskolene får noe å strekke seg etter, men det kan de gjøre på egne premisser og uavhengig av universitetsstatusen, sier Dag O. Hessen, som er professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Akkreditering

Ett steg nærmere å kunne søke om å bli universitet

— Unødvendig

Hessen kaller strebingen etter universitetsstatus for et problem som er unødvendig. Han skjønner heller ikke hva hensikten skal være. 

— Vi ser at kravene stadig senkes og at terskelen for å bli universitet blir lavere. Bakgrunnen har blant annet å gjøre med press fra høgskolene, som vil ha høyere status. 

Khrono skrev nylig om hvilke vitenskapelige høgskoler som drømmer om å bli universitet i nær framtid. Norges idrettshøgskole, VID vitenskapelige høgskole og MF vitenskapelig høyskole er klare til å søke. Høgskolen i Molde arbeider for å få sendt av gårde en søknad i 2026, mens Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI vurderer å søke. 

Høyskolen Kristiania har også universitetsambisjoner.

Dette innebærer at Norges første private universitet snart kan bli en realitet.

universitet

Skeptisk til nye regler for å bli universitet

Kaller universitetene for skole

«Skal vi også få private universiteter? Skal vi rett og slett omdøpe alle høyskoler til universitet? Poenget med universitetsbetegnelsen forsvinner etter hvert som den blir synonymt med lærested. Det er som enhver annen språklig inflasjon mot mer attraktive titler, de blir etter hvert tømt for innhold», skrev Hessen på Facebook da han leste Khronos artikkel. 

— Jeg er generelt skeptisk til en privatisering, som kan kommersialisere hele høyere utdanningssektoren. Dette blir litt som private skoler, som kan holde seg med sitt eget innhold og definere hva som er innenfor og utenfor hva man kan kalle vitenskap. Og vi ser allerede hvor dyre skolepengene er. 

Et viktig poeng for Hessen er at det ikke automatisk blir bedre læring av at en høgskole får kalle seg for universitet. 

— Vi ser at mange fag er drevet med stor suksess på høgskolene, men nå går ønsket om å bli universitet på bekostning av den praksisopplæringa som har vært høgskolenes sterke side. Det er ikke saliggjørende å bli universitetet. Vi har heller ikke nok intellektuelle og økonomiske ressurser som kan smøres tynt utover. 

Hessen registrerer at studentene heller kaller universitetene for skoler. De skal på «skolen». 

— Det som opprinnelig var ideen med universitetene, var at de skulle være en arena for kritisk refleksjon og dyp tenkning. Hvis alt blir universitet, kan man kalle alt for skole, men universitetene skulle prinsipielt være noe helt annet. Vi risikerer å uthule det som var målene med universitetet.

Rektorskifte

Lykkelig ny rektor på NHH

— Språklig inflasjon

— Fagskolene snakker nå om å opprette yrkeshøgskoler ettersom høgskolene blir universiteter Hva tror du er årsaken til at alle ønsker seg «finere» titler?

— Dette er en generell samfunnstrend. Vi ser det på yrkestitler, der man fjernet titler med innhold for å få det til å høres finere ut. En tid skulle alle være konsulent. Det blir en språklig inflasjon og nivåsenking som ikke hever læringsutbyttet. Universitetssektoren skyter seg selv i foten og nivellerer det til å bli en skole blant flere. 

— Det ligger an til at nesten alle høgskoler om noen år vil være universitet. Tror du det kan føre til at noen universiteter vil prøve å utmerke seg med nye betegnelser?

— Det går den veien, men vi får neppe A- og B-betegnelser. Det vil uansett være slik at noen har høyere prestisje enn andre, det ser vi andre steder i verden, så skillet vil alltid være der, uansett hva man kaller det. Men risikoen blir at vi fjerner det som er de humboldtske idealene og den forskningen som er unyttig i kommersielle forstand, altså den erkjennelsesdrevne forskningen. Da har man gjort ubotelig skade, sier professor Dag Hessen.

fagskoler

Skrev dikt til statsråden da Stortinget vedtok fagskole­reform. — Knallbra!

— Internasjonalt orientert

Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk, vil trolig sende inn en søknad i 2026 om å bli universitet. Prorektor og professor Svein Bråthen leder arbeidet og sier det er naturlig for høgskolen å søke om å bli universitet.

— Vi har lenge vært internasjonalt orientert med programmer som rekrutterer studenter og fagansatte fra utlandet, og med en høy publiseringsaktivitet. Vi tror kanskje at en universitetsakkreditering vil bety vel så mye for våre internasjonale relasjoner som de nasjonale. Vi ser at det er oppsider, og sliter litt med å se ulempene, sier Bråthen. 

Bråthen mener den diskusjonen Hessen legger opp til, er viktig. Han forstår også frykten for at endret status skal gå ut over kvaliteten på utdanningene. 

— Refleksjonsevne, kritisk tenkning og dyp akademisk innsikt i de fagene man studerer er en viktig del av kvalitetsdimensjonene. Men jeg ser ikke uten videre at universiteter med mange studietilbud nærmest per definisjon tilbyr høyere kvalitet enn det en mindre institusjon kan oppnå ved å fokusere på et smalere spekter av utdanningstilbud, sier han.

— Kvalitet må sjekkes

Bråthen understreker at det er svært viktig å opprettholde kvaliteten. Lista skal legges høyt for å komme inn under universitetsbegrepet, hvor man i større grad får  akkreditert egne programmer. Det mener han Nokut legger opp til. Han viser til Nokut-direktør Kristin Vinjes innlegg i Aftenposten og intervju i Khrono om de forenklede reglene.

Vinje sa at de nye reglene som skal gjøre det enklere å bli universitet, kan få utilsiktede konsekvenser og i verste fall føre til dårligere kvalitet.

— At kvaliteten blir høy og sjekkes regelmessig for at den blir opprettholdt, må være et viktig premiss. Jeg vil også minne om at internasjonale standarder for forskningskvalitet, som uttrykkes gjennom blant annet prosedyrer for fagfellevurdering, er felles, sier Bråthen.

Høgskolen i Molde har det mest omfattende studietilbudet i logistikk i landet. Det engelske navnet er Molde University College — Specialized University in Logistics.

— Vi fikk denne tittelen fra Kunnskapsdepartementet i sin tid. Mange av de mindre utenlandske universitetene har profilert seg gjennom tilsvarende spesialisering, med smale og spissede fagtilbud. Flere av dem ligger ganske høyt på internasjonale rankinger. 

Får høgskolen status som universitetet, har det gått en lang vei siden den startet som en distriktshøgskole i 1969. Deretter ble den slått sammen med Sjukepleierhøgskolen i Molde og ble til Høgskolen i Molde i 1994. 

høyere utdanning

Flere får A, og færre stryker. Samtidig er det faglige nivået lavere enn før

— Ser ingen motsetning

— Hva med akademisering? Er det ikke betenkelig hvis en del yrkesrettede utdanninger blir mer akademiske?

— Denne problemstillinga tror jeg er sammensatt. Universitetene har også studier som retter seg nokså direkte inn mot arbeidsmarkedet, ja, jeg vil si at det kanskje gjelder de fleste når det kommer til stykket. Medisin, økonomi og teknologi er eksempler på profesjonsrettede universitetsfag. 

— Enkelte profesjoner har behov for en praktisk kunnskap som ligger litt utenfor det man vanligvis forbinder med et universitet, men jeg kan ikke uten videre se at det står i motsetning til kritisk tenking og akademisk dybde. 

Videre sier Bråthen at han registrerer, blant annet gjennom deltakelse i Universitets- og høgskolerådets innovasjonsarena, UHR Innovasjon, at ikke minst breddeuniversitetene er opptatt av en sterkere kobling mellom akademia og arbeidsliv.

— Mindre universiteter med en smalere profil medfører i seg selv verken akademisering bort fra arbeidslivets behov eller manglende evne til å gi sine fag den nødvendige akademiske kvalitet. Det er en fascinerende kompleksitet å balansere ulike behov og interesser, og jeg tror at hele sektoren både ser og tar dette som en utfordring, sier prorektor Svein Bråthen.