Skeptisk til nye regler for å bli universitet

Regjeringen vil gjøre det enklere å bli universitet. Administrerende direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), Kristin Vinje, ser mye bra med forenklingen, som formelt trer i kraft med en oppdatert forskrift til universitets- og høgskoleloven 1. august. Men hun ser også utfordringer.

— Den utilsiktede konsekvensen av de nye endringene er at doktorgradsutdanningene ved norske universiteter kan bli svakere enn de har vært, og vil kunne påvirke kvaliteten ved hele institusjonen, sier Vinje til Khrono.

— Nokut vil følge med på utviklingen gjennom akkrediteringer, tilsyn og evalueringer. Målet er å sikre at studenter og samfunnet kan ha tillit til at norske utdanningsinstitusjoner og studieprogrammer holder et godt nivå. Dersom vi mener at kvaliteten ikke er god nok, vil vi følge det opp.

Synspunktene ble først publisert i en kronikk i Aftenposten.

Vinje legger overfor Khrono til at Nokut også har løftet disse problemstillingene i høringsrunden som ble avholdt denne våren.

Akkreditering

Ett steg nærmere å kunne søke om å bli universitet

1. januar og 1. august

Fra 1. januar 2025 ble nye akkrediteringsregler for universiteter og høgskoler lagt inn i universitets- og høyskoleloven. Ett av flere tydelige signaler var at det skulle både bli enklere og raskere for de vitenskapelige høgskolene å bli universitet.

Denne våren har høgskolene ventet på en veileder fra Nokut som stadig er blitt utsatt, men 4. juli ble den publisert.

I vår har også en forskriftsendring knyttet til akkreditering vært på høring, med frist 20. mai. Nokut var blant de som hadde innsigelser. 

— Vi synes på noen punkter at forskriften blir noe vag, og litt for generell. Dette spilte vi også inn i høringsrunden, men på disse punktene ble ikke justert i den endelige forskriften, sier Vinje.

Hun legger til at det alltid vil være et dilemma mellom det å være for konkret kontra det å være generell, men at Nokut oppfatter at man her har havnet litt over på den litt for generelle siden. 

Strategisk vs. faglighet

I sin kronikk i Aftenposten trekker Kristin Vinje fram at  kravet om at doktorgradsprogrammene skal dekke «vesentlige deler» av institusjonens faglige virksomhet, er noe vagt.

— Vi kan se for oss at doktorgradsprogrammer strekkes så langt som mulig for å dekke institusjonens faglige virksomhet, heller enn at det utvikles flere programmer med tydelig avgrensning og indre faglig sammenheng. En slik utvikling, der programmer opprettes ut fra institusjonsstrategi snarere enn faglige hensyn, vil være uheldig, skriver hun.

Vinje skriver også at Nokut opplever det som en utfordring at kravene til opptak og gjennomstrømming av doktorgradsstudenter er endret. Hun er spesielt opptatt av at Nokut nå ikke lenger skal vurdere hvert program for seg, men se på institusjonen som helhet.  

— Vi får dermed ikke mulighet til å vurdere stabiliteten i det enkelte doktorgradsprogrammet, noe som har vært viktig for å sikre et forsvarlig læringsmiljø og stabilitet i fagmiljø og forskning, skriver Vinje og legger til:

— Dette kan føre til en reduksjon i antall faglige ansatte tilknyttet hvert enkelt doktorgradsprogram, og i forlengelsen et svakere fag- og forskningsmiljø.

Skal sikre kvalitet

Nokut er et uavhengig kvalitetsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. 

Oppgaven er å sikre god kvalitet innen høyere utdanning. Samtidig utfører de jevnlig tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved universiteter og høgskoler. 

Nokut behandler også søknader om opprettelse av nye studietilbud eller søknader fra institusjoner vil endre status, eksempelvis fra vitenskapelige høgskole til universitet.

Overrasket over Nokut

Bård Mæland er rektor for VID vitenskapelige høgskole, en av flere vitenskaplige høgskoler som har ventet på både veileder og forskrift knyttet til at de nå på enklere vis kan bli universitet.

— Jeg er glad for at Nokut-direktør Kristin Vinje i dette innlegget gjentar det hun selv skrev i Aftenposten for 8 måneder siden i forbindelse med Universitetet i Innlandet sin godkjenning i statsråd, om at verken flere universiteter i landet eller nytt krav om færre doktorgrader i seg selv gir dårligere kvalitet, sier Mæland.

Han legger til at Norge nå vil, som Vinje selv sa den gang, få en større variasjon mellom universitetene når det gjelder størrelse, utdanningstilbud og forskning. Samtidig som det skal  være strenge kvalitetskrav for både å bli og forbli universitet.

Akkreditering

Ett steg nærmere å kunne søke om å bli universitet

— Jeg registrerer samtidig at hun fortsatt mener at regjeringens nye universitetskriterier kan ha uheldige konsekvenser for utdanningskvaliteten, og er nok noe overrasket over at dette gjentas få uker etter at de nye kriteriene i forskriften til universitets- og høyskoleloven ble løftet inn i selve loven av Stortinget 3. juni, sier Mæland.

Han sier at VID naturligvis vil legge til grunn lov, forskrift og Nokuts veileder i sine forberedelser for å søke om å bli akkreditert som universitet.

— Jeg mener at det ikke er noen fare i seg selv at en institusjon som er akkreditert som vitenskapelig høgskole, skal få en kvalitetsforringelse ved å bli akkreditert som universitet. Det er derimot åpenbart at de gamle, særnorske kriteriene om fire doktorgradsprogrammer skapte et uhensiktsmessig driv til å opprette nok programmer – særlig i et kvalitetsperspektiv, sier Mæland.

Khrono har så langt ikke lykkes i å få en kommentar til denne saken fra Kunnskapsdepartementet.