kandidatundersøkelse
Fire av fem fagskolestudenter jobber mens de studerer
Etter endt utdanning blir mange av de som har studert ved en av landets fagskoler værende i den samme jobben som de hadde mens de studerte. Det viser en fersk kandidatundersøkelse for fagskoleutdannede.
Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som nå legger fram resultatene av en kandidatundersøkelse fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som retter seg mot fagskoleutdanningene i landet.
Undersøkelsen har tatt for seg over 9000 tidligere fagskolestudenter, som har fullført minst 30 studiepoeng i perioden 2021-2024, fremkommer det i en pressemelding fra HK-dir.
— Fagskole gir kompetanse som ofte tas raskt i bruk i arbeidslivet, enten det handler om å bygge videre på et fagbrev, få annen tilleggskompetanse eller å skifte retning og gå inn i et nytt yrke, sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule.
Halvparten har samme stilling
Kandidatundersøkelsen viser at fagskoleutdanning gir økt kompetanse, men ikke nødvendigvis ny jobb.
Halvparten (51 prosent) jobber nemlig i samme stilling før og etter utdanningen. Det er en økning fra 30 prosent i forrige undersøkelse.
I tidligere undersøkelser har det kommet fram at flere fikk ny jobb etter utdanning, særlig innenfor de tekniske fagene.
Mange tar videreutdanning på fagskole og blir i samme sektor og ofte i samme stilling som før. Det gjelder særlig de som har fagbrev fra før, går det fram av pressemeldingen fra HK-dir.
Undersøkelsen viser at fire av fem fagskolestudenter har vært i jobb under utdanningen. Etter utdanningen blir de ofte værende i jobben sin, men får gjerne nye oppgaver.
Faktisk oppgir bare 27 prosent av de som beholder den samme jobben, at de har de samme arbeidsoppgavene som før utdanningen.
— Et viktig fortrinn ved fagskoleutdanning er at de ofte lar seg kombinere med jobb, sier Sveinung Skule.
— Viktig å skille
Kandidatundersøkelsen viser videre at permisjon med lønn ikke er vanlig blant fagskolestudentene.
Bare 3 av 10 hadde permisjon fra jobb, og bare halvparten av disse hadde permisjon med lønn. Studenter fra helse- og velferdsfag som hadde permisjon, skiller seg ut ved at tre av fire fikk permisjon med lønn.
— Når utdanningen gir kompetanseheving som arbeidsgiver har behov for, er det mer naturlig at arbeidsgiver både tilrettelegger og bidrar økonomisk. Når utdanningen kvalifiserer til et helt nytt yrke eller en annen bransje, er det få grunner for at arbeidsgiver skal finansiere og gi fri. Derfor er det viktig å skille mellom videreutdanning som er relevant for virksomheten og omskolering til annen virksomhet når vi diskuterer permisjon og støtte, sier Sveinung Skule.
I vinden
Fagskolene har vært i vinden det siste året.
Våren 2025 la regjeringen fram fagskolemeldingen, som skapte stor debatt i universitets- og høgskolesektoren. Den åpnet blant annet for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå med bachelor og master i en alternativ yrkesfaglig søyle til høyere utdanning. Et flertall på Stortinget vedtok reformen. Les mer fra Khronos fyldige dekning av dette her.
På tampen av fjorårets valgkamp varslet dessuten Arbeiderparti-regjeringen at den ville gi fagskolene 900 flere studieplasser.
Like før jul foreslo regjeringen at Forsvaret skal få starte fagskoler.
I romjulen kom meldingen om at flyskolen i Sandefjord måtte melde oppbud og dermed legges ned. Den private fagskolen må dermed si opp 40 ansatte og 200 studenter rammes.
Flyskole-saken har fått Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) til å be om at det etableres et lovverk som sikrer studenters rettigheter ved eventuelle konkurser, slik som den i Sandefjord.
