Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
økonomi
Ny rekord: 5,3 milliarder kroner ble stående ubrukt
Usikre tider fører til at universiteter og høgskoler strammer inn på pengebruken, og ubrukte bevilgede kroner hoper seg opp.
Publisert
Ubrukte midler ved statlige universiteter og høgskoler fortsatte å øke gjennom 2025. Ved inngangen til 2026 satt de igjen med til sammen 5,3 milliarder kroner av bevilgningene som de ikke hadde brukt.
Dette er det høyeste beløpet som er registrert siden 2014. Totalsummen har økt med 1,5 milliarder kroner fra inngangen til 2025 til inngangen til 2026. Det betyr at bremsene er satt kraftig på, det brukes mindre penger, og avsetningene av ubrukte midler bevilget av Kunnskapsdepartementet vokser.
16 av 21 institusjoner har økte avsetning, to er på samme nivå som før, mens tre — Norges handelshøyskole, Norges musikkhøgskole og Høgskolen i Molde — har mindre avsetninger ved inngangen til 2026 enn for ett år siden.
— Betydelig bekymring og usikkerhet
Høgskolen i Molde ligger på topp i ubrukte midler som andel av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, mens Norges idrettshøgskole ligger på bunn med negative avsetninger — minus 3,3 millioner kroner.
Ingen av universitetene og høgskolene har over 5 prosent avsatt til såkalte «andre formål», det vil si løpende utgifter og drift. Det skyldes at Kunnskapsdepartementet har satt et tak på 5 prosent til slike formål. Hvis man går over dette, må det overskytende betales tilbake til statskassen. For avsetninger som er lagt inn i en styregodkjent investeringsplaner, er det derimot ingen slik øvre grense.
Målt i kroner troner NTNU på toppen med 1,3 milliarder i ubrukte midler. Av dette er 919,7 millioner avsatt til planlagte, men ikke gjennomførte investeringer. Forklaringen er utsatte og forsinkede investeringer og lavere driftsaktivitet.
— Deler av det store avviket skyldes også betydelig usikkerhet og bekymring i organisasjonen knyttet til reduserte bevilgninger og fremtidig omstillingsbehov, herunder frykt for at oppsigelser igjen kan bli aktuelt, skriver rektor Tor Grande i årsrapporten for 2025.
— Et sykdomstegn
Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, er ikke fornøyd.
— For meg er denne situasjonen et sykdomstegn. Det betydelige underforbruket NTNU hadde i 2025 reflekterer en organisasjon som har vært gjennom noen svært tøffe år. Vi har flere institutter hos oss som har vært helt på grensa med tanke på å måtte si opp folk, og dette sitter i. Bremsene er skrudd betydelig på. Samtidig har universiteter og høgskoler fra daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og de neste generasjonene med statsråder fått høre at man må forberede seg på trangere tider, og det er det som skjer, sier Haugstad.
Han er tydelig på at NTNU må få hjulene i gang igjen, og dette blir fulgt opp.
— Ved universiteter og høgskoler har vi en høy bevissthet om at det er fellesskapets midler vi driver med, du finner ingen som bare vil bruke penger for å bruke dem. Våre ledere er bevisste på at prosessene våre må ta den tiden de tar. God omstilling i vitenskapelige miljøer tar tid, sier Haugstad.
Ønsker 10-prosentregel
Han sier han gjetter på at de andre universitetene og høgskolene er i omtrent samme situasjon som ved NTNU, uten at han kan si dette sikkert.
— Ved NTNU ser vi jo også at antallet stipendiater har gått betydelig ned. Et enkelt tilgjengelig grep for å spare penger er jo nettopp å ikke erstatte en stipendiat som har disputert. Konsekvensene framover kan bli alvorlige, tilgangen på ny forskningskompetanse vil synke betydelig i årene framover. Tilsvarende har rektor her bedt om at vi må få opp volumet igjen.
— Tidligere, altså før denne 5-prosentregelen, fikk universiteter og høgskoler beskjed om at avsetninger mellom 10—15 prosent av bevilgning var et akseptabelt nivå, men man var ikke tvunget til sette pengene inn i en plan. Hadde det vært bedre?
— For vår virksomhet hadde en total avsetning på rundt 10 prosent antagelig vært en god målestokk, og det ville gitt oss det nødvendige handlingsrommet vi trenger. Både for å kunne satse langsiktig innen forskning, ta vare på eiendomsmassen vår og ikke minst håndtere risikoen i den konkurranseutsatte delen av virksomheten, som er betydelig i størrelse, sier Haugstad.
— NTNU har tidligere sagt og ment, og vi mener fortsatt, at etableringen av 5-prosentregelen kommer ut av en begrenset innsikt i hvordan universitetene er satt opp og fungerer, sier Haugstad.
Nådde kuttmål ett år før
Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har akkumulerte ubrukte midler økt fra 159 millioner ved inngangen til 2025, til 225,3 millioner ved årets slutt. En forklaring på dette er at universitetet har vært i en kraftig økonomisk omstilling. Målet som ble satt i 2022, var å kutte kostnadene med 200 millioner innen utgangen av 2026. Dette målet ble nådd allerede ved utgangen av 2025.
I ledelseskommentarene i universitetets årsrapport skriver rektor Klaus Mohn at avsetningene ved utgangen av 2025 på et hensiktsmessig nivå. Det er avsetninger til investeringer som øker, noe som skyldes at universitetet er i startfasen med flere ombyggingsprosjekter, ifølge årsrapporten.
Blant annet trengs lokaler til det nye profesjonsstudiet i psykologi og lokaler skal bygges om og tilpasses for å kutte ned på areal til arbeidsplasser.
NHH: For lite handlingsrom
Norges handelshøyskole (NHH) skiller seg ut ved at beholdningen av ubrukte midler har blitt betydelig redusert i 2024 og 2025, og de er ved inngangen til 2026 på kun 138.000 kroner til andre formål og 9 millioner til investeringer.
Ved inngangen til 2025 hadde NHH 47,2 millioner på bok, omtrent likt fordelt på investeringer og andre formål.
— Grunnen til at avsetningene har gått såpass mye ned, er todelt. For det første har NHH siden 2022 planmessig bygget ned ubrukt bevilgning gjennom å finansiere nødvendige investeringer innen eiendom, IT og infrastruktur, samt finansiert strategiske satsinger. For det andre vokser de fleste av våre faste kostnader mer enn økningen i bevilgning fra Kunnskapsdepartementet, sier kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen.
Ifølge en rapport fra Vista Analyse fra 2025 har NHH det laveste arealet per student av de statlige universitetene og høgskolene.
— Gir dette godt nok økonomisk handlingsrom?
— Nei, vi skulle gjerne ha ønsket oss et større økonomisk handlingsrom, særlig med tanke på arealbehov. Vi har for lite areal ut fra de behovene vi har for studentaktiv undervisning og fasiliteter til lesesaler og grupperom, og finansiering av dette er krevende. En levende og hensiktsmessig campus er viktig for oss, og vi jobber langsiktig med å forsøke å skaffe oss bedre plass, sier Mikalsen.
Negative avsetninger ved NIH
Norges idrettshøgskole (NIH) er den eneste med negative avsetninger, minus 3,3 millioner kroner.
Avsetninger til investeringer er på 3,1 millioner, som er tiltenkt investeringer til laboratorier og utstyr til idrettsmedisinske fag, mens avsetninger til andre formål er minus 6,4.
— Det er viktig for NIH å ha midler til fremtidig investeringer og vedlikehold og derfor ansees avsetning per 31.12 som ikke akseptabelt nivå, heter det i ledelseskommentarene i årsrapporten for 2025.
Molde leder
Ved Høgskolen i Molde er andelen ubrukte midler 34 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, hvorav 30 prosent til investeringer.
Det er samme nivå som ved utgangen av andre tertial 2025. Da sa rektor Elin Mordal til Khrono at de hadde planer for bruk av pengene.
— Jeg er optimistisk med tanke på at vi skal få satt pengene i bruk, men det blir utfordrende å få det til i 2025, sa hun.
På forsommeren 2025 hadde høgskolen besøk av en delegasjon fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med den årlige etatsstyringen. På møtet la høgskoleledelsen fram en rekke planlagte tiltak for å få ned avsetningsnivået.
Konkurranseutsetting gir risiko
Bjørn Haugstad ved NTNU trekker fram at en viktig del av universitetenes virksomhet er konkurranseutsatt.
— Vi er altså ikke en vanlig statlig etat, deler av pengestrøm og organisasjon er det, men viktige deler av vår virksomhet er utsatt for like stor økonomisk usikkerhet som rene kommersielle aktører.
Han sier at de totale inntektene for NTNU har ligget ganske stabilt, men at det nede i organisasjonen vil svinge fra år til år. Et år treffer man kanskje ikke helt med søknader innenfor et forskningsområde, mens man treffer veldig på et annet felt. Det betyr at det ene miljøet kan mangle kapasitet, mens innenfor det andre feltet kan man mangle penger til å finansiere de forskerne man har der.
— Den eneste måten å treffe på krona, er jo å si opp folk, men dette er jo svært dårlig langsiktighet. Og det vil skape en stor usikkerhet i organisasjonen. Vi må rett og slett ha litt penger på bok, slik at vi kan håndtere disse svingningene, sier Haugstad.
Når det gjelder underforbruket til NTNU i 2025, blir det nå kanalisert inn i en investeringsplan.
— Vi har gjennomgått hele eiendomsmassen vår, og vi har bedt om innspill til behov for oppgrader eller utvikle eiendomsmassen. Vi har en lang liste der som er nødvendige tiltak, vel funderte prosjekter på flere milliarder i sum, som alle vil bidra til å løfte kjernevirksomheten vår. Disse prosjektene kommer i tillegg til campussamlingsprosjektet.
Avslutningsvis legger Haugstad til:
— Siden jeg har en forhistorie: Jeg har tidligere — i 2005 — sittet som statssekretær og påpekt at nå må universiteter få pengene sine i omløp. Det som irriterte i departementene den gang, og som har gjort det nå, er jo at bildet er at man bare stapper pengene litt bevisstløst i en madrass, men det er altså langt fra slik virkeligheten er på en moderne vitenskapelig institusjon i dag, sier han.