Rekordstor sum i ubrukte midler: 6,5 mrd på bok

Universiteter og høgskoler har så langt i år brukt mindre penger enn i fjor. For 19 av de 21 de statlige universitetene og høgskolene utgjør avsetningene til andre formål per 2. tertial mer enn 5 prosent av bevilgningen deres. 

Til sammen blir dette 2,1 milliarder ekstra kroner som i utgangspunktet må brukes opp før årsskiftet. Hvis ikke de klarer å bruke opp pengene risikerer universitetene og høgskolene å måtte betale dem tilbake til statskassen, dette i henhold til avsetningsregler som trådte i kraft 1. januar 2022. 

Alternativer til å bruke opp pengene er at styrene ved universiteter og høgskoler putter pengene inn i en investeringsplan.

Av de 19 som har over 5 prosent av sin bevilgning ubrukt per 2. tertial, har ni av dem over 10 prosent av bevilgningen i reserve. 

Dette er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, UiT, Samisk høgskole, OsloMet, Nord universitet, Høgskolen i Østfold og Høgskulen på Vestlandet.

I den andre enden av skalaen finner vi NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og Norges idrettshøgskole, som de to eneste som er under 5-prosentgrensen ved utgangen av 2. tertial.

Summene øker

Ved utgangen av august i år hadde universiteter og høgskoler totalt 6,5 milliarder kroner på bok. 4,3 milliarder til det som blir kalt andre formål, mens 2,2 milliarder er bundet opp i investeringsplaner.

Bare én institusjon har noen gang endt opp med å måtte betale tilbake penger til staten. Og det er Høgskolen i Molde. Denne høgskolen utmerker seg fortsatt med relativt sett store summer i oppsparte midler.

Universiteter og høgskoler har rapporteringsplikt for 2. tertial 1. oktober. Tallene Khrono har hentet fram er publisert i Database for statistikk om høyere utdanning (HK-dir).

Khrono har også sett på tallene fra 2023 og 2024. Når man sammenligner med 2024 har de statlige universiteter og høgskoler 2,2 milliarder mer i avsetninger nå sammenlignet med på samme tidspunkt i 2024. 

Fra 2023 til 2024 var det en ørliten nedgang i totale avsetninger, men de har igjen doblet seg til 2025.

tertialrapport

Nesten alle høgskoler og universiteter har brukt for lite penger så langt i 2023

Regner med å klare fem prosent

Universitetet i Stavanger (UiS) har 273,5 millioner på bok ved utgangen av andre tertial, av dette 221,8 millioner til andre formål enn investeringer. Totalt utgjør dette 14 prosent av bevilgningen, av dette 11 prosent til andre formål.

Avsetningene til andre formål må ned fra 221,8 millioner til 100 millioner innen årsskiftet, hvis UiS skal unngå inndragning av midler. Det regner direktør for organisasjon og infrastruktur, Karoline Holmboe Høibo, med skal gå greit.

— 11 prosent til andre formål skyldes blant annet mottatt, men ikke inntektsført bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Dette er midler som vil bli benyttet i løpet av høsten, og nivået på avsetningen til andre formål vil reduseres, sier hun.

Direktøren påpeker at avsetningsnivået til andre formål er et resultat av tiltakene som gjøres i forbindelse med omstillingen som UiS er inne i, og som bidrar til økt handlingsrom for universitetet.

— Dette er en ønsket utvikling som vil bidra til å finansiere universitetets strategiske satsinger og investeringer framover, sier hun.

Universitetet i Stavanger er i en kraftig økonomisk omstilling, der målet har vært å kutte kostnader med 200 millioner innen 2026. På styremøtet 25. september sa rektor Klaus Mohn at 80 prosent av målet på 200 millioner i kutt er nådd.

— Det er gjort en imponerende innsats for å få dette til. For det fortjener alle ansatte honnør og stor takk, sa Mohn.

styring

Får kritikk fra departementet for ikke å bruke nok penger

Andre formål

Ubrukte midler til det som blir kalt «andre formål», som er løpende utgifter og drift, var ved utgangen av andre tertial samlet sett i år 4,3 milliarder kroner. Samme tall i 2024 var 3,4 milliarder og i 2023 3,3 milliarder.

I regnskapene til universiteter og høgskoler inntekter og utgifter periodisert. Det er likevel mange faktorer som påvirker pengebruken, og mange regner med at de skal lande trygt litt under 5-prosentgrensen ved nyttår.

Ved inngangen til 2025 var situasjonen slik at de til sammen hadde 400 millioner kroner mer på bok enn ved inngangen til 2024. Totalsummen da var 3,8 milliarder, hvorav 1,39 milliarder var til andre formål. Det er denne summen som fram til og med 2. tertial har økt med 3,2 milliarder kroner.

NTNU har mest på bok

NTNU er landets største universitet og har den største bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Derfor er det ikke unaturlig at universitetet også har størst sum i avsetninger.

Fra 2. tertial 2024 til 2. tertial 2025 har summen for NTNUs del økt med rundt en halv milliard kroner i avsetninger til andre formål. Det utgjør 13,62 prosent av deres bevilgning.

— Det enkle svaret er at NTNU satte bremsene på, og at de har virket, sier Bjørn Haugstad som er direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU.

— Som vel kjent, også fra Khrono, så var 2023 og 2024 økonomisk krevende år for NTNU, og vi har derfor tatt flere grep for å redusere kostnadene. Vi utarbeider en redegjørelse for styret, sier Haugstad, som sier at ytterligere kommentarer må vente til denne er redegjørelsen er ferdig.

Kan ende med negative avsetninger

NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og Norges idrettshøgskole, som de to eneste som er under 5-prosentgrensen. 

Solve Sæbø er nyvalgt rektor ved NMBU fra 1. august i år.

— Vi ser nå tegn til at omstillingsarbeidet med de tiltak som er iverksatt fungerer, og våre prognoser for tiden framover ser noe bedre ut enn de gjorde på samme tid i fjor. Det forutsetter likevel at vi opprettholder stram økonomistyring og holder oss innenfor budsjetterte rammer både på kort og lang sikt, sier Sæbø til Khrono.

Han legger til at i omstillingsprogrammet ser de kontinuerlig på nye tiltak som kan bidra til å redusere kostnader og øke inntektene, slik at avsetningene øker ytterligere og de får et større strategisk handlingsrom for å utvikle kjernevirksomheten i årene framover.

Ved Norges idrettshøgskole forklarer regnskapssjef Tore Broholt at de styrer mot samme nivå på avsetninger ved årets slutt, som man hadde ved inngangen til 2025.

Tallene ser litt bedre ut ved utgangen av andre tertial, totalt 2 prosent i avsetninger, men dette skyldes at de har etterslep på både inntekter og utgifter, og at utgiftene overstiger inntektene, opplyser Broholt.

I 2024 hadde NIH negative avsetninger på 3 prosent, som betyr at institusjonen har et merforbruk utover årets bevilgning og ubrukte midler. 

Molde på topp igjen

Høgskolen i Molde har aller mest i ubrukte midler, regnet som andel av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. 

Etter første tertial var totale avsetninger på 34 prosent, men i andre tertial har dette fortsatt å øke og er nå på 38 prosent.

Situasjonen var omtrent den samme ved utgangen av 2024, da Molde også var på topp i avsetningsnivå med 37 prosent i ubrukte midler. Av dette er mesteparten, 30 prosent, avsatt til investeringer.

Høgskolen får strenge tilbakemeldinger fra Kunnskapsdepartementet om bevilgningene som hoper seg opp, slik Khrono har skrevet om.

— Det totale avsetningsnivået av bevilgningen fra departementet har vært svært høyt og økende ved Høgskolen i Molde i flere år. Høgskolen har fått tilbakemelding i etatsstyringen over flere år om at avsetningene er for høye, og at departementet har hatt tydelige forventninger om at de reduseres. Likevel har avsetningen fortsatt å øke og er nå høyest i sektoren, heter det i tilbakemeldingen fra den årlige etatsstyringen.

Rektor ved Høgskolen i Molde, Elin Mordal, sa i slutten av september at høgskolen har planer for bruk av pengene, og hun har tro på at de ikke vil komme i samme situasjon som i 2023. Da måtte de betale tilbake 7,7 millioner kroner av bevilgningen.

 — Jeg er optimistisk med tanke på at vi skal få satt pengene i bruk, men det blir utfordrende å få det til i 2025, sa hun.

Endringslogg: 

8. oktober 2025, kl. 11.00: Kunnskapsdepartementet har opplyst Khrono om nye tall for enkelte institusjoner. Tabell og tall i saken er endret som følge av dette.