styring

Får kritikk fra departementet for ikke å bruke nok penger

Høgskolen i Molde har altfor mye penger på bok, ifølge Kunnskapsdepartementet, og risikerer igjen å måtte betale tilbake deler av bevilgningen. Andre får påpakning for å bruke for mye.

Rektor Elin Mordal ved Høgskolen i Molde sier at hun er optimist og tror de skal greie å bruke nok penger, om enn ikke i 2025.
Publisert

Høgskolen i Molde har altfor mye penger på bok, noe som har vært et «problem» gjennom flere år. I 2023 var høgskolen den eneste av universitetene og høgskolene som måtte betale tilbake bevilgning, etter at det kom nye regler om hvor store avsetninger man kunne ha.

FAKTA

Penger på bok

  • Reglementet skiller mellom avsetninger til investeringer og avsetninger til andre formål. Alle avsetninger som ikke er investeringer, blir å regne som avsetninger til andre formål.
  • Fra og med regnskapet for 2021 vil institusjoner som har avsetninger til andre formål på over 5 prosent per 31. desember i regnskapsåret, måtte tilbakeføre disse til statskassen.
  • Alle institusjoner med avsetninger til andre formål som overstiger over 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, skal redegjøre for dette.
  • Kunnskapsdepartementet kan i samråd med Finansdepartementet i særskilte tilfeller innvilge søknader om høyere avsetninger. Det er ikke fastsatt en øvre grense på avsetninger til investeringer.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Tilbakebetalingen den gangen var på 7,7 millioner kroner.

Etter første tertial i år er avsetningene, eller penger på bok, på 34 prosent av bevilgningen. Dette er det høyeste blant alle de statlige universitetene og høgskolene.

Rektor ved Høgskolen i Molde, Elin Mordal, sier at de har planer for bruk av pengene og hun har tro på at de ikke vil komme i samme situasjon igjen.

 — Jeg er optimistisk med tanke på at vi skal få satt pengene i bruk, men det blir utfordrende å få det til i 2025, sier hun.

Ifølge reglene som ble innført fra og med regnskapsåret 2021 kan ikke universiteter og høgskoler ha mer enn 5 prosent avsetninger til såkalte «andre formål», som er alt annet enn investeringer. Det overskytende kan bli inndratt til statskassen.  For avsetninger til investeringer er det ikke fastsatt en øvre grense.

Streng tilbakemelding

I tilbakemeldingen fra styringsdialogen som departementet har med alle universiteter og høgskoler, får Høgskolen i Molde igjen kritikk for sitt vedvarende høye avsetningsnivå. 

Flere av universitetene og høgskolene behandler tilbakemeldingene fra departementet på styremøter i september. Ved Høgskolen i Molde var saken tema på styremøtet 15. september.

— Det totale avsetningsnivået av bevilgningen fra departementet har vært svært høyt og økende ved Høgskolen i Molde i flere år. Høgskolen har fått tilbakemelding i etatsstyringen over flere år om at avsetningene er for høye, og at departementet har hatt tydelige forventninger om at de reduseres. Likevel har avsetningen fortsatt å øke og er nå høyest i sektoren, heter det i tilbakemeldingen.

Departementet stiller spørsmål ved om planene som Høgskolen i Molde har for bruken av pengene er realistiske, eller heller er kunstig høye, og etterlyser framdrift i planlagte investeringer i infrastruktur.

Jobber med saken

Elin Mordal påpeker overfor Khrono at avsetningsnivået har gått litt ned i forhold til samme tidspunkt i fjor, da det var på 40 prosent, til 34 prosent etter første tertial i år.

— Vi er en liten institusjon og da kan det gi store prosentvise utslag på avsetningsnivået når vi skal gjøre investeringer, påpeker hun.

Grunnen til at nivået har gått noe ned, er blant annet at høgskolen har fått sluttført en investering i en simulering- og ferdighetsenhet i Kristiansund. Den er nå ferdig og i bruk, opplyser Mordal.

Hun sier videre at det foregår en rehabilitering av hovedbygget i Molde, og dette betyr at en del investeringer er satt på vent. 

— Så er det i tillegg noen faktorer rundt oss som er utenfor vår kontroll og som vi ikke kan påvirke, sier hun.

Kom på møte i Molde

En delegasjon fra Kunnskapsdepartementet kom på besøk til Molde på forsommeren, for å ha et etatsstyringsmøte med høgskolen. Dette er en del av departementets årlige styringsdialog, der noen av institusjonene kalles inn til fysiske møter. Andre får kun en skriftlig tilbakemelding basert blant annet på årsrapportene og hvordan de ligger an i forhold til målene som er satt i utviklingsavtalene.

I møtet opplyste Høgskolen i Molde om flere konkrete planer som vil bidra til å redusere avsetningsnivået, blant annet et aktivitetshus, oppgradering av klasserom og undervisningsrom, studentekspedisjon, enheten for ferdighets- og simuleringstrening som nå er ferdigstilt, samt rehabilitering av biblioteket. I tillegg nevnte rektor at langvarige ansettelsesprosesser er en utfordring de jobber med å løse, går det fram av referatet fra møtet.

— Vi hadde dem på besøk her og vi har en konstruktiv dialog om avsetningsnivået, sier Molde-rektoren.

NMBU har for lite på bok

Mens Høgskolen i Molde får kritikk for høyt avsetningsnivå, får Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) kritikk for det motsatte.

Per desember 2024 var de totale avsetningene ved NMBU på 1,7 prosent av bevilgningen, mens etter første tertial i år var de på 1,8 prosent. Det er en nedgang fra 12 prosent i 2021.

I tilbakemeldingen fra etatsstyringen heter det:

— Departementet vurderer NMBUs økonomiske situasjon til å være krevende. Styret ved NMBU har vedtatt et program for omstilling med mål om å følge opp økonomien og skape handlingsrom. Departementet forventer at NMBU vektlegger god økonomistyring for å sikre en tilfredsstillende økonomisk utvikling i tiden fremover. Departementet vil følge med på utviklingen.

Flere får strenge beskjeder

Flere andre universiteter og høgskoler får kritikk for ulike forhold etter styringsdialogen.

Som Khrono tidligere har skrevet får Høgskulen i Volda streng tilbakemelding etter etatsstyringsmøtet. Departementet er uroet over flere forhold, blant annet handler det om høyt sykefravær, færre studenter på campus, for svak publisering blant de ansatte og manglende plan for utvikling av kompetanse for ansatte ved høgskolen.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) får tilbakemelding om mangler i sikkerhetsarbeidet. På kun 3 av 20 områder i en spørreundersøkelse fra HK-dir svarer høgskolen at sikkerhetsarbeidet er tilfredsstillende. På de 17 andre er arbeidet enten delvis tilfredsstillende eller ikke i det hele tatt. 

— Departementet forventer at HVL følger kravene til til sikkerhet- og beredskapsarbeidet, heter det.

Overfor Universitetet i Agder (UiA) påpeker departementet at andel som fullfører doktorgraden er betydelig lavere enn sektorgjennomsnittet, og i tillegg har gått ned sammenlignet med fjoråret. Derfor får universitetet beskjed om å vurdere tiltak for å få opp fullføringsgraden.

Nord universitet får ikke fylt opp kapasiteten på sykepleierutdanningene totalt sett, og setter dette i sammenheng med at studenter søker seg til større byer. Hvis studieplasser flyttes fra mindre steder til byene, er universitetet bekymret for at mindre studiesteder blir tappet for studenter.

Til dette svarer departementet at Nord, sammen med flere andre flercampusinstitusjoner, har fått en relativt stor andel av en pott på 320 millioner kroner knyttet til desentralisert og fleksibel utdanning i 2024 og 2025.

— Styret ved Nord universitet har ansvar for å dimensjonere studieporteføljen på en hensiktsmessig måte, i tråd med samfunnets behov, er tilbakemeldingen etter styringsdialogen.

Powered by Labrador CMS