slutt med mye penger på bok

Krever ubrukte milliarder tilbakebetalt til statskassa

Landets universiteter og høgskoler kan gå på en milliardsmell i 2022 dersom et nytt forslag fra regjeringen om tilbakebetaling av penger får flertall.

Forsknings- og høyere utdanningsminsiter Henrik Asheim ønsker ikke at pengene fra departementet skal lagres på bok over flere år..
Forsknings- og høyere utdanningsminsiter Henrik Asheim ønsker ikke at pengene fra departementet skal lagres på bok over flere år..
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen vil ha slutt på at universiteter og høgskoler ikke bruker opp sine årlige bevilgninger og dermed blir sittende med hundrevis av ubrukte millioner kroner på bok.

Forslaget om å endre reglene for regnskapsføring som gjør at universiteter og høgskoler ikke kan ha mer enn 5 prosent oppsparte midler knyttet til bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, kom overraskende på mange universitets- og høgskoleledere sist uke.

Fakta

Det nye forslaget

Det nye reglementet er omtalt i Stortingsproposisjonen som følger Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett 2021. Departementet selv forklarer om de nye reglene:

  • Reglementet skiller mellom avsetninger til investeringer og avsetninger til andre formål. Alle avsetninger som ikke er investeringer, blir å regne som avsetninger til andre formål.
  • Fra 2022 vil institusjoner som har avsetninger til andre formål på over 5 prosent per 31.12. i regnskapsåret måtte tilbakeføre disse til statskassen.
  • Alle institusjoner med avsetninger til andre formål som overstiger over 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, skal redegjøre for dette.
  • Kunnskapsdepartementet kan i samråd med Finansdepartementet i særskilte tilfeller innvilge søknader om høyere avsetninger. Det er ikke fastsatt en øvre grense på avsetninger til investeringer.
  • Departementet gjør oppmerksom på at kontantbeholdningen til universiteter og høgskoler og avsetninger fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet som reglementet skal regulere, ikke er det samme.
  • Vi regner med at institusjonene er flinke til å aktiviteten til budsjettene, slik at det ikke blir store tilføringer.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Forslaget skal ha virkning fra 2022, og ble første gang presentert i stortingsproposisjonen med Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2021.

Dersom den foreslåtte regelen skulle vært gjeldende ved inngangen av budsjettåret 2020, ville anslagsvis 16 statlige høgskoler og universiteter måtte sendt deler av bevilgningene sine tilbake til statskassa. (Se oversikt nederst i saken.)

Asheim: Ikke utsette aktiviteter

Ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ønsker departementet å innføre det nye regimet for at utdanningsinstitusjonene ikke skal utsette for mange aktiviteter.

Det skal være en grense for hvor mye penger universitetene og høgskolene kan kunne overføre fra ett budsjettår til et annet.

— Når vi gir penger til gode tiltak, ønsker vi at universiteter og høgskoler gjennomfører dem så raskt som mulig, slik at det kommer studentene og forskningen til gode, sier Asheim i en e-post til Khrono.

Han legger til:

— Dette betyr at universitetene og høgskolene fortsatt kan planlegge for store prosjekter som går over flere år. Men vi ønsker ikke at pengene fra departementet skal lagres på bok over flere år.

Skal sende brev

Ifølge Asheim vil departementet sende brev til universitetene og høgskolene med forslag til endelig reglement om kort tid. Departementet skal også ha informert om saken i et møte med ledere fra universiteter og høgskoler sist torsdag, dagen etter at forslag til statsbudsjett ble lagt fram.

Kunnskapssektorens underforbruk av statlige bevilgninger har vært tema over flere år, og de siste årene har flere fått klar beskjed om å få fortgang i pengebruken.

Hovedårsaken til at universiteter og høgskoler ikke klarer å bruke opp pengene sine fra år til år skyldes blant annet forsinkelser i ansettelser, anskaffelser av vitenskapelig utstyr, samt byggeprosjekter.

Universiteter og høgskoler hadde ved inngangen til 2020 2,48 milliarder oppsparte midler til sammen. Det er en nedgang fra året før på rundt 800 millioner kroner.

I tillegg har institusjonene oppsparte midler som stammer fra andre finansieringskilder. Dette utgjør omtrent like mye som de oppsparte midlene fra Kunnskapsdepartementet, men berøres ikke av det nye reglementet.

Riksrevisjonen kritiserte i fjor høst Kunnskapsdepartementet for å ha for dårlig styring med universitetenes og høgskolenes manglende pengebruk.

Rektor Petter Aasen reagerer

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, skriver på universitetets egne hjemmesider at han er kritisk til at Kunnskapsdepartementet i statsbudsjettet annonserer at det har fastsatt et nytt regelverk for institusjonenes økonomiforvaltning. Ikke minst uten å ha diskutert dette med sektoren først.

Til Khrono skriver Aasen i en e-post:

— Kunnskapsdepartementet har fastsatt nye regler for størrelsen på institusjonenes avsetninger fra 2022, uten å invitere til en dialog med institusjonsledelsene.

Og han legger til:

Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge forventer en dialog med departementet før de innfører nye ordninger som f¨år økonomiske konsekvenser for landets universiteter og høgskoler. .
Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge forventer en dialog med departementet før de innfører nye ordninger som f¨år økonomiske konsekvenser for landets universiteter og høgskoler. .

— Dette griper direkte inn i institusjonenes langsiktige strategiske handlingsrom og planer på lang sikt. Jeg forutsetter at dette følges opp i dialog med sektoren før eventuelle føringer eller regler fastsettes endelig, sier rektor Aasen.

UiB: «Begrenser våre fullmakter»

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm ved Universitetet i Bergen er ikke bare negativ til at Kunnskapsdepartementet setter et tak på 5 prosent på avsetningene.

— Et slikt tak er en begrensing i våre fullmakter, og det liker vi i prinsippet ikke. På den andre siden handler det kun om god økonomistyring å klare og holde seg under det nivået, sier han.

Bernstrøm påpeker at Universitetet i Bergen etter hans mening ligger godt under 5 prosents-taket per i dag, når man holder avsetninger til investeringer utenfor.

Unntatt investeringer er UiBs avsetninger på 3,6 prosent av bevilgningen, mens tallet departementet opererer med viser at UiB sine avsetninger til andre formål utgjør 8,6 prosent.

Legger man departementets tall til grunn hadde UiB dermed vært blant de berørte institusjonene, hvis reglene var innført med umiddelbar virkning.

«Verstingene» har fått fart på pengebruken

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm (t.v.) ved Universitetet i Bergen, mener at inndraging av penger begrenser fullmaktene til universitetene. Her sammen med rektor Dag Rune Olsen.
Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm (t.v.) ved Universitetet i Bergen, mener at inndraging av penger begrenser fullmaktene til universitetene. Her sammen med rektor Dag Rune Olsen.

UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Agder har tidligere vært regnet som «verstinger» når det gjelder ubrukte midler, men hos begge har pengebruken tatt seg opp og avsetningene har gått betydelig ned siste år.

Ved UiT var avsetningsnivået kommet under fire prosent ved årsskiftet 2019/20. Nivået har fortsatt å synke og var på 3,2 prosent ved utgangen av første tertial i år.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland sier i tertialrapporten at den raske nedbyggingen av avsetningene de siste månedene i 2019 gjør det nødvendig med større årvåkenhet knyttet til den økonomiske utviklingen.

Er det problematisk at avsetningene nå bare er på 3,2 prosent av årets bevilgning?

— Det er ikke et problem i seg selv. Vi har hatt for lavt aktivitetsnivå, men vi må jo passe på at vi ikke havner i den andre grøfta. Vi merker i dialog med fakultetene at nå har vi en situasjon med mye trangere rammer, sa han til Khrono.

«Bør ligge mellom 5 og 10 prosent»

Også ved Universitetet i Agder har avsetningene gått kraftig ned. Ved forrige årsskifte var avsetningene på 145 millioner, eller 9,7 prosent av bevilgningen. Tertialrapporten for andre tertial, som legges fram for universitetsstyret til uken, viser at nivået har sunket ytterligere og er nå på 85 mill eller 5,5 prosent av bevilgningen.

Økonomidirektør Kjell Hellang sa til til Khrono i juni at riktig nivå på avsetningene vil ligge et sted mellom 5 og 10 prosent av bevilgningen.

— Er dere i ferd med å få det motsatte problemet nå, at avsetningene blir for små?

— Vi ser at vi må ha god økonomistyring for å sikre at avsetningene ikke blir for små, og at de blir negative. Dersom de blir for små, vil det også kunne hindre satsinger som går over flere år, sa Hellang.

Problem over flere år

Khrono skrev om utfordringene rundt ubrukte midler i kunnskapssektoren første gang i 2013. Da var styret ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus bekymret for at nettopp det som nå skjer, kunne skje, altså at staten ville kreve pengene tilbakebetalt, fordi de ikke klarte å bruke opp alle bevilgede midler.

Ved utgangen av 2013 hadde en samlet sektor 5 milliarder kroner på bok.

— Å være 21,7 prosent på plussiden på strategiske tiltak er betenkelig. Her må det gjøres kraftige grep i forhold til fakultetene slik at de bruker opp midlene sine, ellers er jeg redd vi får et problem i forhold til departementet, sa styremedlem Kari Pahle i et styremøte den gang.

Kunnskapsdepartementet har tidligere anbefalt en grense på 15 prosent når det gjelder avsetninger. Men de har tidligere også sagt at ubrukte midler bør ned i 5-10 prosent av årlig bevilgning for å regnes som en godkjent situasjon.

Koronapandemien bremser pengebruken

For inneværende år, 2020, setter koronapandemien nærmest full brems på pengebruken i akademia.

Ifølge tertial-tallene fra universiteter og høgskoler registrert i Database for høgre utdanning (DBH) har landets universiteter og høgskoler brukt 1,3 milliarder kroner mindre hittil i år (per 2.tertial) enn tilsvarnende åtte måneder i fjor.

Størst andel ubrukte midler hittil i år, har NTNU. Ifølge avdelingsdirektør for virksomhetsstyring, Ingrid Volden, ser NTNU for seg et kraftig mindreforbruk i 2020, rundt en halv milliard kroner.

«Vurderingen så langt er en årsprognose som ligger i spennet mellom mindreforbruk på 200 til 300 mill.kr. De ubrukte bevilgningene vil da ligge i størrelsesorden 430-530 mill.kr, og utgjøre opp mot 7,5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet,» skrev Volden til Khrono tidligere denne måneden.

Penger på bok (avsetninger) universiteter og høgskoler 2017-2019, alle tall i 1000 kroner

Institusjon 31.12.17 31.12.18 31.12.19 Del av løyving i 2019 i pst.
Noregs handelshøgskole4268681090112.76723,5
Høgskulen i Volda751318661074.12220
Høgskolen i Molde40126490794621018,8
Samisk høgskole20171183531852518,4
Høgskulen på Vestlandet25866028259529570414,7
Noregs musikkhøgskole59407469183996113,8
Høgskolen i Østfold1050151007598608712,6
Nord universitet25495625942716430011,7
Høgskolen i Innlandet13025614516113304611,7
NMBU16133514516813539910,1
Universitetet i Agder4687763890931449049,7
Universitetet i Bergen2092202625553135818,6
Universitetet i Stavanger1500981232831382408,4
Universitetet i Sørøst-Norge2022272202851541478,1
OsloMet1652181332831322375,3
Kunsthøgskolen i Oslo2178914011181875,1
UiT – Noregs arktiske universitet4618834570541215013,6
NTNU6621263314322347663,4
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo218261811144182,4
Universitetet i Oslo2137412063881084321,9
Noregs idrettshøgskole840042060537971,8
Sum3808648339126124803316,9

Oversikten over avsetninger finner man i den omtalte stortingsproposisjonen som ble lagt fram 7.oktober. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det disse størrelsene på avsetninger som legges til grunn når det skal beregnes hvor mye og hvem som må tilbakeføre midler til statskassa. Kilde: Stortingsproposisjon 1S, Kunnskapsdepartementet, side 349

Powered by Labrador CMS