Universiteter vurderer å flytte ut av bygg for å spare penger

Ås (Khrono): Universiteter og høgskoler er under omstilling. Tidligere statsråd Ola Borten Moe har fått mye rett i behovet for en «ekstrem oppussing». Det har i flere år handlet om nullvekst og nedbemanninger, nå presser Kunnskapsdepartementet også på for mer effektiv bruk av de til sammen 3,5 millioner kvadratmeterne som de 21 statlige universitetene og høgskolene disponerer.

— Jeg er opptatt av at universitetene og høgskolene skal ha effektive lokaler som er tilrettelagt for virksomhetens formål. Arealeffektivisering er noe sektoren jobber mye med, sa Sigrun Aasland i Khrono sist uke.

Dette har hun også poengtert i tildelingsbrevene til universitetene og høgskolene. Tildelingsbrevet er styringsdokumentet som detaljerer bevilgninger og gir føringer for institusjonenes prioriteringer i budsjettåret. Mer effektiv arealbruk har også vært framhevet i tidligere tildelingsbrev, men i tildelingsbrevet for 2026 er det enda tydeligere.

Mange universiteter og høgskoler er allerede i gang med tiltak. Vista analyse lagde i 2025 en rapport for Kunnskapsdepartementet om situasjonen og tiltakene, som ble publisert 28. november. Der er 112 ulike tiltak kartlagt og omtalt.

Ved Universitetet i Stavanger og NMBU ønsker man å redusere arealbruken med opptil 10 prosent, og begge vurdere å fraflytte hele bygg. Høgskolen i Østfold har fått beskjed om å redusere sine arealer i Fredrikstad med 25 prosent.

Høgskolen i Østfold

Utreder mulig flytting i Fredrikstad

Flytte ut av tre bygg i Ås?

Ved NMBU understrekes det i styrepapirer at universitetet er et eksperimenttungt med behov for gode forskningsarealer. 

«I dag er flere av universitetets laboratoriearealer lokalisert i nedslitte lokaler i bygninger som er 50 til 70 år gamle. For å sikre bedre fasiliteter og mer effektiv drift, må NMBU samle laboratoriefasilitetene sine i færre og nyere bygninger», skriver direktør Lund til styret. 

På campus Ås har NMBU om lag 215.000 kvadratmeter areal og 110 bygninger, hvorav 18 bygninger og parken er fredet. Og det er et vedlikeholdsetterslep på nærmere fem milliarder kroner på denne bygningsmassen. I forlengelsen av dette undersøkes det om det kan finnes erstatninger for laboratoriene i Husdyrfagbygningen, Jordfagbygningen og Meieribygningen slik at disse kan fases ut. 

Peer Berg er instituttleder for Institutt for husdyrfag som holder til i ett av disse byggene, Husdyrfagbygningen. Her er de samlokalisert med en rekke næringsaktører som de har et tett samarbeid med.

— Det er ikke til å stikke under stol at mange ansatte er urolige når bygningen vi har holdt til i svært mange år, er i spill, sier Berg.

Samtidig legger han til at de ansatte er godt klar over at bygningene har et enormt vedlikeholdsetterslep. Mange føler dette på kroppen daglig.

energikrav

Må rehabilitere bygg. Prislapp: 200 milliarder

Særlig tre forhold er til bekymring

— På den ene siden er vinduene byttet, men ikke på den andre. Her kan de ikke åpnes, det trekker, og man risikerer faktisk at vinduene faller ut hvis man åpner. Vi har nettopp hatt en stor vannlekkasje i en del av bygget, og det er ikke lenge siden forrige lekkasje, sier Berg.

— Hva bekymrer mest med tanke på flytting?

— Det er snakk om at vi skal flytte inn i Veterinærbygget, og 124 ansatte er berørt. Mange av disse har i dag et tett samarbeid med Veterinærhøgskolen og er nok mer positive til flytting enn de fagmiljøene som ikke har så mye kontakt.

Han sier at bekymringen kan oppsummeres i tre spørsmål:

— Får vi med oss våre næringsaktører og samarbeidspartnere på flytting? Hvordan blir det med studentene våre? I dag har vi gode studiefaglige tilbud til dem i form av arbeidsrom og undervisningsrom. Og til slutt: I dag har vi egne kontorer, må mange dele kontor etter flytting, sier Berg. 

Han legger til at bygget i hvert fall har et etterslep på vedlikehold på 400 millioner, så han forstår at man må vurdere ulike alternativer framover.

— Det er en helt annen økonomisk virkelighet for universitetene, og derfor nye vurderinger som må gjøres, sier Peer Berg.

Storbritannia

Universitet må selge splitter ny milliard-campus for å dekke underskudd

I gang med 112 ulike tiltak

I rapporten fra Vista analyse, bestilt av Kunnskapsdepartementet, rapporterer de statlige universitetene og høgskolene om i alt 112 tiltak for å effektivisere arealbruken, alt fra mindre organisatoriske endringer til større bygningsmessige grep.

Det er flest tiltak innen kategorien ombygging, etterfulgt av endring av leieforhold, rehabilitering av gamle bygg, organisatoriske tiltak som rombookingsystemer og kartlegging av bruk, og også nybygg.

Færrest tiltak rapporteres det i kategorien sambruk, som kan være at arealer, utstyr eller funksjoner dels på tvers av interne brukergrupper eller sammen med eksterne aktører. Eksempler er felles kantiner, møterom eller laboratorier.

Det er også store forskjeller på eiendomsforholdene mellom de statlige universiteter og høgskolene. De fem eldste universitetene, NTNU, UiT, UiO, UiB og NMBU, er i hovedsak såkalt selvforvaltende, som innebærer at de eier sine egne bygg. Disse fem disponerer til sammen halvparten av de kvadratmeterne som universitetene og høgskolene eier eller leier.

De nyere universitetene og høgskolene leier, enten gjennom Statsbygg eller i det vanlige eiendomsmarkedet, og her er porteføljen nesten likt fordelt.

Dette gir betydelig variasjon i hvordan bygningsmassen håndteres, både med tanke på vedlikehold og andre forhold. Samtidig er det også meget store forskjeller mellom ulike fagområders behov for spesielle lokaliteter og laboratorier.

Mange fag og studier krever tilgang på spesialarealer og spesialrom, som kan innebære tekniske krav til luft, lyd, fuktighet eller takhøyde, eller spesialtilpasset utstyr i rommet. 

«Hvor plasskrevende slike rom er, vil også variere, og gjør det ofte vanskelig å dimensjonere eller sammenligne ulike institusjoners arealbruk», skriver Vista analyse.

Bygg med 250 kan bli tømt

Universitetet i Stavanger (UiS) har som mål å redusere årlige arealkostnader med 10 prosent, tilsvarende om lag 30 millioner kroner.

På styremøtet i desember sa rektor Klaus Mohn at det er naturlig å kutte i arealer når universitetet er inne i en omstillingsprosess som innebærer kostnadskutt på 200 millioner kroner, hvorav 194 millioner allerede er gjennomført.

— Kutter vi ikke i arealer, må vi kutte andre steder. Men dette er en omstendelig prosess og et arbeid som er under utredning, sa Mohn.

En arbeidsgruppe har vurdert hvordan arealene kan kuttes og har konkludert med at en av bygningene på campus, Hulda Garborgs Hus, bør vurderes for utflytting, men ikke før grundigere analyser og utredninger er gjennomført.

Bygningen er på 8700 m² og huser cirka 250 ansatte, de fleste ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Fraflytting av dette bygget vil spare universitetet for 23—25 millioner kroner i leiekostnader, ifølge en orientering til styret i desember.

Direktør for organisasjon og infrastruktur, Karoline Holmboe Høibo, sa på styremøtet at ved hele universitetet vil 6—700 ansatte måtte flytte på seg de neste tre årene. Noe av grunnen er at når mange nye ansatte skal inn i byggene, blir det forandringer også for de som holder til der fra før. Dessuten skal UiS skaffe plass til profesjonsstudiet i psykologi innenfor dagens areal. Her er behovet på 2500—3000 m².

— Det er behov for økt fortetting og økt sambruk. Målet er av fagmiljøer skal holdes samlet, og vi kommer til å legge stor vekt på brukermedvirkning. Dette er bare en første orientering, sa hun om denne saken, som har skapt stort engasjement ved universitetet.

Areal per student varierer

I sin rapport har Vista analyse også dokumenter antall kvadratmeter per student, målt i heltidsekvivalenter (avlagte studiepoeng delt på 60). I disse tallene er studenter på desentraliserte og nettbaserte studier unntatt.

I snitt har en campusbasert heltidsstudent 17 kvadratmeter ved de statlige universitetene og høgskolene, men tallene varierer fra 8,2 til 243,2 kvadratmeter.

Aller mest areal per student har Samisk høgskole og Kunsthøgskolen i Oslo, mens Norges handelshøyskole og OsloMet ligger på bunn, viser Vistas analyse.

I rapporten understrekes det at dette ikke betyr at for eksempel Samisk høgskole har urimelig store lokaler, da det er svært få studenter ved institusjonen. Dermed blir det færre studenter å dele nødvendige arealer på, slik som fellesrom, tekniske rom, undervisningsrom og lignende. Disse vil utgjøre en viss størrelse uavhengig av hvor mange studenter det dimensjoneres for, påpekes det.

Vista analyse trekker også fram at ulike studieporteføljer ulike krav til spesialareal, og plass til å installere og benytte spesialutstyr på en hensiktsmessig måte. 

«Forutsetningene for et «lavt» tall i denne sammenhengen varier derfor betydelig mellom institusjonene, og er uansett ikke et mål i seg selv. Brøken mellom areal og antall heltidsstudenter behøver altså ikke å si så mye konkret om forholdene i bygningsmassen ved den enkelte institusjon alene. Med det sagt, kan verdien kvadratmeter per heltidsstudent være nyttig for en overordnet sammenligning av institusjonene, og undersøke hvorvidt det er noen tydelige mønstre blant dem», skriver Vista analyse.

Dessuten stiller ulike typer studieporteføljer ulike krav til areal, slik at et lavt tall ikke er et mål i seg selv, understrekes det. Utdanninger med mye teori, slik som samfunnsfag og juridiske fag, krever mindre areal enn de som krever spesialrom, for eksempel idrettsfag, og naturvitenskapelige fag og håndverksfag.

En annen grunn til at arealbehovet varierer, er om man har flere studiesteder, der hvert av dem trenger fellesrom og for eksempel laboratorier. En annen faktor er sentralitet, og ifølge rapporten planlegges færrest arealeffektiviseringstiltak i de minst sentrale regionene i landet.

Skal ned 25 prosent i Fredrikstad

For Høgskolen i Østfold har regjeringen besluttet at et arealeffektivt konsept med leie i markedet skal legges til grunn for videre planlegging av campus i Fredrikstad fra 2030.

I brevet ble det også formidlet føringer for det videre arbeidet, blant annet at høgskolen skal dekke fremtidige leiekostnader innenfor egne budsjetter. Rammene innebærer areal i størrelsesorden 15.000 kvadratmeter. Det er betydelig ned fra dagens 23.000 kvadratmeter. 

Dette forklares både med at Akademiet for scenekunst, som nå er nedlagt, opptok mye plass, samt at dagens lokalarealeffektiviseringenve, med flere bygninger, nye og gamle som er bygget sammen.

Ragnar Knudsen er hovedtillitsvalgt for Høgskolen i Østfold for Unio.

— At vi må noe ned på areal på campus i Fredrikstad fra 2030, er ikke helt uventet gitt de betingelsene og beskrivelsene som det refereres til. En del reduksjon i arealet på nåværende campus får vi allerede nå i 2026, i forbindelse med at Akademi for Scenekunst legges ned, sier Knudsen om den arealeffektiviseringen som Høgskolen i Østfold er pålagt å forholde seg til.

— Kvadratmeterne som nå setter rammen fra 2030, må planlegges og utvikles nøye til å svare opp våre viktigste behov som akademisk institusjon og samfunnsaktør. De må gi gode arbeidsvilkår, enten det er for konsentrasjonskrevende arbeid med behov for skjerming eller det er for de gode møteplassene for samhandling og undervisning, sier Knudsen. 

Han påpeker at det må planlegges for god nok plass og fasiliteter for spesialrom for ferdighetstrening i profesjonsutdanningene, for eksamen, for møter og for arrangementer. 

— Arbeidsdagene og arbeidsoppgavene i det daglige, er sammensatte. Campus må fremstå som et attraktivt sted å komme til fremfor å jobbe hjemmefra, slik at også det kollektive arbeidsmiljøet styrkes. Dette er sentrale anliggende for fagforeningene, sier Ragnar Knudsen.