Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
året 2026
Dette er nytt for høgskoler og universiteter i 2026
Flere innspillsrunder, nye søknadsrutiner og en statsråd som krever tydeligere prioriteringer står på dagsordenen for universiteter og høgskoler i 2026. Og kanskje får Norge sitt 12. universitet.
Publisert
Fra 1. januar trådte ordningen med sletting av studiegjeld i kraft. De som bor i landets 189 minst sentrale kommuner kan få slettet 25.000 kroner utdanningsgjeld årlig (se faktaboks).
I tillegg blir beløpet som kan bli sletta for de med studielån i Finnmark og Nord-Troms doblet.
Saken var en av de mest omstridte politiske sakene i Norge i høst, og førte til at regjeringen måtte utvide ordningene i tråd med sine tidligere løfter.
Ber om tydelige prioriteringer
Rett før jul og etter vedtaket om statsbudsjettet i Stortinget fikk de statlige universitetene og høgskolene tilsendt sine tildelingsbrev fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
— Flere eldre, ny teknologi, en krevende sikkerhetspolitisk situasjon og behov for grønn omstilling er blant utfordringene som universitetene og høgskolene må bidra til å løse. Nå ber vi universitetene og høgskolene gjøre tydelige prioriteringer og tilpasse utdanningskapasiteten til behovene i arbeidslivet, sier Aasland om kravene for 2026 som ligger i disse brevene.
— Med klarere prioriteringer må utdanningsinstitusjonene trappe ned kapasiteten innen enkelte fag for å kunne bygge opp andre. Dette betyr ikke at noen studier er uviktige eller overflødige, men at hele studietilbudet må vurderes samlet, slik at områder med størst behov får mer plass, sier Aasland.
Hun legger til at regjeringen de senere årene har styrket satsingen på teknologifag, sykepleie, psykologi og medisin, og denne linjen blir videreført. Hun sier samtidig at det er viktig å ivareta små og mer spesialiserte fag, selv om de ikke nødvendigvis skal ha samme omfang.
— Skal vi løse de store samfunnsutfordringene som venter oss, trenger vi kompetanse fra mange ulike fagfelt, sier Aasland. Hun legger til:
— Jeg er opptatt av at universitetene og høyskolene skal ha effektive lokaler som er tilrettelagt for virksomhetens formål. Det handler om mer enn antall kvadratmeter per ansatt eller student — det handler om fleksibilitet, kvalitet og at undervisnings- og arbeidsformer endrer seg. Arealeffektivisering er derfor noe sektoren jobber mye med, og dette ble bekreftet i en nylig gjennomført kartlegging.
Kan bli universitet nr. 12
Høgskulen på Vestlandet (HVL) er den eneste som for tiden har en søknad om universitetsakkreditering til behandling hos Nokut, og målet er et vedtak i Nokuts styre i løpet av høsten 2026.
HVL sendte inn sin første søknad i juni 2024, og en oppdatert søknad 10. september 2025. Nokut har satt ned en sakkyndig komité som skal vurdere søknaden, under ledelse av Berit Eika, prorektor for utdanning og professor i medisinsk pedagogikk ved Aarhus Universitet. Komiteen skal på institusjonsbesøk ved HVL 16. og 17. april 2026, og hvis alt går etter planen, kan Norge få sitt 12. universitet før året ebber ut.
VID vitenskapelige høgskoles søknad om å bli universitet er blitt forsinket, og det arbeides mot å kunne legge fram søknaden til styret tidlig 2026, går det fram av rektors orienteringer til styret på desembermøtet.
MF vitenskapelige høyskole hadde planer om å sende inn sin universitetssøknad høsten 2025, men også MFs søknad er blitt forsinket.
BI opplyste til Khrono i høst at da Nokuts veileder for universitetsakkreditering var klar, ville administrasjonen initiere dialog med Nokut for å få innsikt i hva prosessen krever av dokumentasjon og annet.
Høyskolen Kristiania, som ikke er en vitenskapelig høgskole, har også universitetsambisjoner og har tidligere annonsert at de vil være klare for å søke i 2028.
Høring om endringer i loven
31. desember 2025 var det frist for høring om endringer i universitets- og høyskoleloven. Endringer som kan bli vedtatt i Stortinget denne våren og få virkning fra 1. august.
De foreslåtte lovendringene handler først og fremst om å sette et tak på hvor mye universiteter og høgskoler er lovpålagt å dekke i advokatutgifter ved klagesaker, om å oppheve blind sensur ved eksamensklager, og om å myke opp loven om studieavgift for internasjonale studenter. Det siste ved at universiteter og høgskoler ikke lenger er lovpålagt å ta like mye betalt som det faktisk koster.
I tillegg er det et forslag om at leder og eventuelt nestleder i studentnemnda skal ha juridisk kompetanse, et forslag om at prorektor skal kunne ta over hvis en valgt rektor trekker seg, og en språklig endring fra bør til skal som handler om politiattest.
Se høringen og innspillene her.
Noen forskriftsendringer
Kunnskapsdepartementet har fastsatt noen endringer i universitets- og høgskoleforskriften, med virkning fra 1. januar 2026.
For universiteter og høgskoler er en av de viktigste endringene at overgangsregelen med forenklet prosedyre for vitenskapelige høgskoler som søker akkreditering som universitet, blir gjort permanent.
I tillegg har Høyskolen Ekko Digitale AS fått rett til å tildele bachelorgrad, etter å ha fått akkreditert et studietilbud hos Nokut.
Samtidig er to nye utdanninger blitt underlagt krav om skikkethetsvurderinger. Fra oppstart høst 2026 skal studenter ved helse- og treningsfysiologiutdanning og ved utdanning i fritidspedagogikk skikkethetsvurderes.
Studiestøtten knyttes til G
I budsjettforliket på tampen av 2025 ble Arbeiderpartiet, MDG, SV, Senterpartiet og Rødt enige om at studiestøtten skal knyttes til folketrygdens grunnbeløp (G). I verbalforslaget fra partiene står det:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i løpet av 2026 om å regulere størrelsen på studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden. Størrelsen kan ikke innebære lavere sats enn de som utbetales i dag.»
— Dette er et historisk skritt nærmere en bedre og mer forutsigbar studentøkonomi, og en gledens dag for landets studenter, jublet leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Sigve Næss Røtvold.
Instituttsektoren under lupen
I 2026 har regjeringen satt i gang arbeidet med flere innspillsrunder der de ber om innspill fra universiteter og høgskoler.
Den ene innspillsrunden handler om en gjennomgang av instituttsektoren. Her er det frist med å svare 1. februar 2026.
Gjennomgangen avgrenses i all hovedsak til institutter som mottar grunnbevilgning fra Forskningsrådet, men vil også se nærmere på arbeidsdelingen og grenseflatene mot andre institutter og relevante forskningsmiljøer, ifølge høringsinvitasjonen.
Der viser Kunnskapsdepartementet til at andelen av forskningen i Norge som utføres i instituttsektoren har vært fallende. Næringslivets kjøp av forskning og utvikling fra forskningsmiljøer har hatt en nedadgående tendens de senere årene. Det har også vært en viss nedgang i oppdragsinntekter fra offentlig forvaltning, ifølge høringsbrevet.
Spørsmålet det bes om innspill på er blant annet hvilke roller forskningsinstituttene bør ha i norsk forskning framover, om grunnbevilgningen bør endres og hvilke utfordringer og muligheter ser instituttet for sin egen virksomhet de nærmeste årene.
KI-utvalget skal levere NOU
1. oktober 2026 skal regjeringens utvalg om kunstig intelligens i høyere utdanning levere sin utredning (NOU). Allerede 16. desember 2025 leverte utvalget et notat med sine foreløpige vurderinger.
Utvalget ble opprettet av regjeringen i mars 2025 og ledes av Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo.
Oppgavene utvalget har fått er å vurdere hvordan høyere utdanning påvirkes av utviklingen av kunstig intelligente teknologier og blant annet gi råd om hvordan læringsaktiviteter, eksamen, vurdering og læringsmål bør tilpasses en ny teknologisk virkelighet.
Utviklingsavtaler i endring
Utviklingsavtalene for universiteter og høgskoler skal omarbeides. Utdanningsinstitusjonene har frist til 15. mars med på komme med sine tilbakemeldinger.
Hvert fjerde år inngår Kunnskapsdepartementet avtaler med universitetene og høgskolene om mål for neste fireårsperiode, såkalte utviklingsavtaler. Nå får lærestedene frist til mars med å komme med forslag til hvordan de kan bidra på områder der samfunnet og arbeidslivet har særskilte kompetansebehov. Arbeidet startet før sommeren i år, og det legges opp til tett dialog ut 2026 før nye avtaler for perioden 2027—2030 skal tre i kraft.
Kunnskapsdepartementet sendte i desember ut brev til landets statlige universiteter og høgskoler om arbeidet med nye mål for neste fireårsperiode.
I løpet av 2026 og fram mot sommeren 2027 skal studiestøtten under lupen. Direktør ved Institutt for samfunnsforskning, Kyrre Lekve, skal lede utvalget, som skal gi en helhetlig vurdering av dagens ordninger i Lånekassen.
Målet er å sikre nok kompetanse for arbeidslivet, sosial utjevning og gjøre det enklere å studere ved siden av jobb, ifølge Kunnskapsdepartementet.
Totalberedskap på agendaen
2026 er regjeringens Totalforsvarsår og det skal også prege universiteter og høgskoler. Målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.
I tildelingsbrevene for 2026 bes universiteter og høgskoler om å om å vurdere ulike aktiviteter som kan bidra til at målene for Totalforsvarsåret oppnås.
I årsrapporten for 2026 får de beskjed om å rapportere på ulike krav som går fram av Styringsdokument for arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kunnskapsdepartementets sektor, som ble revidert i 2025.
Blant annet skal de rapportere om hvilke planer de har for å følge opp arbeidet med å få oversikt over egne verdier og avhengigheter med hensyn til nasjonal sikkerhet. De skal beskrive hvilke områder de anser som mest risikoutsatte, og også hva de har lært av krise- og beredskapsøvelser som er gjennomført i 2026.
På Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse 20. januar blir den urolige geopolitiske situasjonen et tema, og spørsmålet i en paneldebatt er hvordan dette påvirker kunnskapssektoren, blant annet når det gjelder sikkerhet og beredskap, internasjonal kunnskapsdeling og kunnskapsberedskap,
I paneldebatten deltar både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa), ifølge programmet.
Nye rektorer
Handelshøyskolen BI skal ha ny rektor fra 1. august 2026. Nåværende rektor Karen Spens har varslet at hun ikke ønsker et nytt åremål.
Også Høyskolen Kristiania får ny rektor fra 1. august. Her er Solfrid Lind allerede ansatt som rektor og administrerende direktør.
Lind er i dag administrerende direktør ved Kristiania, og i august overtar hun i tillegg rektorjobben etter Trine Johansen Meza, som da har vært rektor i fire år.
Flere av de statlige universitetene og høgskolene skal ha nye rektorer i 2027, og prosessene settes derfor i gang i 2026. Ved Universitetet i Stavanger er planen å legge fram utlysningstekst for ny rektor for styret i mars 2026, men etter et knapt flertallsvedtak i styret i desember må universitetet også utrede overgang til valgt rektor.
I tillegg til Universitetet i Stavanger skal OsloMet, Høgskulen i Volda, Universitetet i Agder (UiA), Nord universitet, Høgskolen i Molde, Samisk høgskole og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) også få rektor for en ny periode i 2027. Av disse har Universitetet i Agder, Høgskulen i Volda og Samisk høgskole valgt rektor.
Ved OsloMet har Christen Krogh sittet siden 1. mars 2022. Elin Mordal ved Høgskolen i Molde og Odd Helge Mjellem Tonheim ved Høgskulen i Volda har sittet én fireårsperiode, og det gjelder også Liv Inger Somby ved Samisk høgskole og Marianne Skjulhaug ved KHiO. Sunniva Whittaker, UiA, Hanne Solheim Hansen, Nord universitet, har begge sittet i to perioder, og kan ikke få nytt engasjement.
Nokut skal lyse ut direktørstillingen som Kristin Vinje har. Hennes seksårige åremål går ut sommeren 2026. Styret i Nokut hadde utlysning av stillingen på agendaen på møtet 11. desember, men foreløpig er ikke stillingen lyst ut.
Forskningsrådet endrer rutiner
Norges forskningsråd endrer i 2026 både sine vurderingskriterier og innfører ny karakterskala for søknader. selve søknadsskjemaet er også nytt. Det nye systemet til Forskningsrådet koster 198 millioner kroner.
— Gjennom disse endringene får vi en bedre tjeneste for søkerne og blir mer effektive i vår saksbehandling, sa Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Norges forskningsråd, til Khrono i desember.
Endringene innebærer blant annet:
- En ny karakterskala på søknader om forskningsmidler, som går fra 0 til 5. Dette blant annet for å harmonisere med karakterskalaen i EU. Dagens karakterskala er fra 1 til 7.
- Kriteriene søknadene vurderes etter, blir standardisert. Nå innføres kriteriene «kvalitet» («excellence»), «effekter» («impact») og «gjennomføring» («implementation») gjennomgående i alle utlysninger.
- Endring av relevans: Flere utlysninger har i dag en vurdering av «relevans», altså om søknaden har «svart på oppgaven», med karakter satt av Forskningsrådets administrasjon. Fremover skal fagpanelene stå for denne vurderingen, som blir en integrert del av hovedkriteriene, uten egen karakter. Søkere skal ikke lenger levere et eget vedlegg der de beskriver relevansen.
- Et nytt digitalt søknads- og saksbehandlingssystem med nytt søknadsskjema og grensesnitt, der flere opplysninger fylles inn direkte i skjemaet (i stedet for vedlegg), og innloggingen blir via ID-porten.