Deler ut 48,2 milliarder. Krever tøffere prioritering

Universiteter og høgskoler får 48,2 milliarder kroner på deling i 2026. Fordelingen er 45,9 milliarder kroner til de statlige universitetene og høgskolene og 2,3 milliarder til de private høgskolene.

Bevilgningen for 2026 innebærer en realvekst på 0,1 prosent. Det er en bedring fra 2025, der totalsummen innebar en realnedgang på 1,3 prosent sammenlignet med året før. 

Det går fram av dokumentet Orientering om statsbudsjettet for universiteter og høgskoler for 2026 som Kunnskapsdepartementet publiserte 19. desember, etter at statsbudsjettet ble banket gjennom i Stortinget dagen før. 

Samtidig er også tildelingsbrevene til alle universiteter og høgskoler sendt ut. Tildelingsbrev er det sentrale styringsdokumentet fra et departement til underliggende virksomheter. Brevene består av en generell del, og en spesiell del rettet mot de enkelte institusjonene.

Slapp med skrekken

Da det viste seg at regjeringen snudde i saken med gjeldssletteordningen, og at den både skulle gjelde for distriktskommuner i region 5 og 6, fryktet universitetene og høgskolene at de skulle måtte betale regninga på nesten 800 millioner kroner.

Slik gikk det ikke. Budsjettforslaget til universiteter og høgskoler er nær uendret fra det ble framlagt i oktober, bortsett fra at Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Molde har fått tilbakeført de foreslåtte kuttene knyttet til inndragning av studieplasser i sykepleie. Budsjettforliket i Stortinget innebar at disse plassene ble reversert.

Statsbudsjettet

Frykter kutt på 1000 årsverk ved universiteter og høgskoler

— Må prioritere strengere

Regjeringen er gjennom tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet tydelig i sine signaler til universiteter og høgskoler: 

«Som følge av et redusert økonomisk handlingsrom framover og økende mangel på kompetent arbeidskraft, er det nødvendig å prioritere strengere også innenfor høyere utdanning og forskning», heter det i den generelle delen i tildelingsbrevene.

«En viktig forutsetning for å lykkes, er at universitetene og høgskolene styrker sin egen evne til utvikling og omstilling. I lys av dette vil departementet også vurdere behovet for å videreutvikle styringen, i dialog med sektoren. Departementet vil blant annet bruke utviklingsavtalene til tydeligere strategisk dialog, for å styrke mangfold, samarbeid og arbeidsdeling i sektoren», skriver departementet.

I midten av desember sendte departementet brev til alle universiteter og høgskoler nettopp om utviklingsavtalene. 

I tildelingsbrevene understreker Kunnskapsdepartementet at det gjennom 2026 vil ha dialog med de statlige universitetene og høyskolene i arbeidet med de nye utviklingsavtalene. 

Fristen for institusjonene til å levere første utkast til utviklingsavtale er 15. mars 2026.

utviklingsavtaler

Aasland krever tydeligere prioriteringer fra høg­skolene og universitetene

«Må bli mer effektiv og innovativ»

Kunnskapssektoren må bli både mer effektiv og innovativ, og samtidig opprettholde høy kvalitet i utdanning og forskning, heter det i de ferske tildelingsbrevene. 

Departementet trekker fram at andelen midlertidige stillinger ved universiteter og høgskoler er redusert de senere år, og regjeringen forventer at institusjonene fortsetter det målrettede arbeidet på dette området.

Regjeringen poengterer at universiteter, høgskoler og fagskoler skal ta en aktiv rolle i kompetansebygging, kunnskaps- og teknologiutvikling og omstilling i næringslivet og offentlig sektor — og bidra til effektiv ressursutnyttelse. 

— Institusjonene må med utgangspunkt i sin profil utvikle samarbeidet og arbeidsdelingen seg imellom og med andre aktører, på tvers av både sektorer og landegrenser, heter det i brevene.

Departementet understreker samtidig at dersom institusjoner vurderer å legge ned små fag av nasjonal betydning, så ber det om å bli informert i god tid før eventuell beslutning.

Ny plan

Ny regjeringsplan: Vil bruke universiteter for å få 30.000 unge i jobb

Leieavtaler og arealbruk

«Regjeringen forventer at universitetene og høgskolene arbeider for å bruke eksisterende areal bedre fremfor å bygge nytt, og at de gjør grundige vurderinger av behovene for nybygg, rehabilitering, ombygging og leie av bygg», skriver departementet videre.

Kunnskapsdepartementet har i 2025 gjennomført en kartlegging av hvilke planer for arealeffektivisering som finnes ved universitetene og høgskolene. 

Det minner samtidig i år, som i fjor, om regelverket som gjelder for inngåelse av leieavtaler i markedet.

— Ved inngåelse av leieavtaler der leieavtalens samlede forpliktelse overstiger 30 millioner kroner skal Statsbygg brukes som rådgiver. Leieavtaler med samlet forpliktelse over 100 millioner kroner skal godkjennes av departementet. Kravene gjelder også ved forlengelse av eksisterende avtaler, skriver departementet.

statsbudsjettet 2025

Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere

Krever mindre konsulentbruk

Mange år på rad har regjeringen og departementet vært opptatt av å kutte konsulentbruken i statlig sektor generelt, og ved universiteter og høgskoler spesielt.

Det er et mål at staten samlet sett skal redusere konsulentbruken ved å utvikle egen kompetanse, heter det i tildelingsbrevet.

Departementet skriver til de enkelte utdanningsinstitusjonene at de skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. 

— Utover informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes, heter det. 

Departementet krever også at universiteter og høgskoler, neste år som i år, i årsrapporten rapporterer om konsulentbruken, herunder om totalbeløp for kjøp av konsulenttjenester, hvilke tiltak som er iverksatt og konkrete resultater. 

Dersom det er fagområder og/eller kompetanseområder i virksomheten der konsulenter benyttes i særlig grad, skal bakgrunnen for dette omtales nærmere.

Khrono har bedt om kommentar fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland om tildelingsbrevene. Vi har ikke så langt mottatt svar.