John-Arne Røttingen:
— Tilliten til forskning er svekket etter pandemien

London (Khrono): Wellcome Trust er en av de største ideelle private forskningsfinansørene internasjonalt innen helse og rår over milliarder. Den uavhengige stiftelsen har ifølge nettsiden 37,6 milliarder pund, altså 508 milliarder kroner, på bok og avkastningen av investeringene brukes til å finansiere helseforskning.

— Norge har et sterkt og konkurransedyktig forskningsmiljø, som de siste årene har gjort det stadig bedre innen EUs rammeprogram for forskning. Her kommer jeg til et enda sterkere land forskningsmessig og et mye mer internasjonalt forskningsmiljø, forteller John-Arne Røttingen om jobben som administrerende direktør for milliardstiftelsen innen helseforskning Wellcome Trust.

I tiåret fram til 2032 vil Wellcome bruke 216 milliarder kroner på helseforskning innen de strategiske områdene banebrytende forskning, infeksjonssykdommer, mental helse og klima og helse. 

— Utenom USA er det kun Storbritannia som har den grad av internasjonalisering, sier Røttingen og legger til:

— Forskermiljøet er ti ganger så stort som i Norge. Sjansen for å finne toppforskere her, er enda større.

Kulturforskjeller

Røttingen beskriver de to første årene i jobben som svært interessante og givende. Den største personlige utfordringen i jobben har vært å bli kjent med og tilpasse seg en ny kultur.

— Det tar tid å bli kjent med en ny organisasjon og et nytt system, myndighetene og andre aktører, konstaterer han. 

Tidvis oppleves nok den norske topplederen som langt mer direkte enn sine britiske kolleger. Sjefsjuristen skal ha sagt til ham: «Det at du har startet her, er en organisasjonskulturendring i seg selv.»

— Jeg har vært opptatt av å identifisere og diskutere, løse utfordringer og vanskelige diskusjoner i fellesskap. I Storbritannia jobber man på en annen måte, sier han og utdyper:

— Jeg tror vi har en mer direkte og likefrem tilnærming til å håndtere vanskelige diskusjoner internt og mellom organisasjoner i Skandinavia enn hva de har i Storbritannia. 

Røttingen mener det stort sett er en fordel, men må balanseres i en annen kultur.

— Nå etter snart to år er resten av ledergruppen blitt mer norske og jeg er blitt mer britisk.

Covid-19

Noen rike land kan vaksinere egen befolkning flere ganger. Andre må vente. Hvordan kunne det skje?

Prioriterer områder andre ikke tør satse på

Wellcomes årlige investeringer i forskning er to ganger større enn det norske Forskningsrådets.

— Selv om vi globalt er en nokså liten aktør, så kan vi få til samarbeid og dekke utfordringer som markedet og myndighetene ikke prioriterer. Forskning med risiko, som tar tid, sier han.

Røttingen forklarer at Wellcome finansierer grunnleggende forskning og har valgt ut noen store globale helseutfordringer de satser på. 

— Wellcome kan både tenke veldig langsiktig og på mellomlang sikt. Et av våre hovedmål er å forbedre helse for svakere stilte og i utviklingsland, sier han.

Røttingen forteller om flere forskningsgjennombrudd der Wellcome har vært en av finansørene.

Blant annet den forhåpentligvis første nye tuberkulosevaksinen på 100 år som de håper å avslutte en evaluering av sammen med Gates stiftelsen om et par år. Samt ny malariamedisin i samarbeid med Novartis og MMV, og som fungerer for de som har utviklet resistens mot produktene som finnes på markedet i dag.

Wellcome har også bidratt med en tredjedel av midlene som førte til sekvenseringen av det humane genomet.

— Dette er gode eksempler på hvordan stiftelser kan spille en rolle og hjelpe. Dette er forskning industrien ikke har hatt råd til å finansiere selv.

Debatt ● John-Arne Røttingen

Utfordrer forskningsfinansieringen den akademiske friheten?

I tillegg har Wellcome og andre aktører gått inn med finansiering for å lage en ny nasjonal helsedataplattform i Storbritannia, som vil gjøre alle helsedata tilgjengelig for forskere i akademia og næringsliv. Wellcomes andel er 100 millioner pund (1,3 milliarder kroner), mens britiske myndigheter legger 500 millioner pund på bordet.

— Det er en ambisjon som vi har i Norge også. De nordiske landene har et fortrinn i sine gode helseregistre. I Storbritannia vil det imidlertid utgjøre en helt annen skala og representere en langt mer variert populasjon når det gjelder etnisk bakgrunn, sier han

Tilliten til forskning må gjenreises

I Norge er John-Arne Røttingen best kjent som forsker, lege, helsediplomat, områdedirektør i Folkehelseinstituttet og ikke minst som tidligere direktør i Forskningsrådet. Han var også sentral i utviklingen av Ebola-vaksinen. 

I slutten av 2023 erklærte Røttingen at han hadde fått drømmejobben, så langt har jobben levd opp til forventningene. 

— Det er fortsatt drømmejobben. Her kan jeg kombinere så mye av det jeg har gjort i ulike roller før: utvikling av ny teknologi og produkter, folkehelse og diplomati, sier Røttingen da Khrono møter ham på kontoret i London sentrum.

Her jobber også de fleste av de litt over 1000 ansatte han er øverste leder for. I tillegg har stiftelsen et mindre kontor i Tyskland, som primært jobber opp mot EU.

— Med din lange erfaring innen forskningssektoren, hva ser du som de største utfordringene fremover?

— Etter pandemien ser vi dessverre at grunnleggende tillit til forskning og forskningsbaserte løsninger er svekket. Dette gjelder spesielt teknologi, vaksiner, klima og grønn energi. I Storbritannia har man hatt opprør mot ekspertveldet, men dette er også et internasjonalt problem.

— Hva tror du det skyldes?

— Da jeg jobbet i Forskningsrådet, så vi i den tidlige fasen av pandemien at folk hadde høy tillit til og stor interesse for forskning. Pandemien ble imidlertid så polariserende at det har gitt tillitsutfordringer. 

Han påpeker at forskning alltid handler om grader av usikkerhet. 

— Det eneste man kan være sikker på er at noe ikke er riktig. Det vil alltid være usikkerhet om ny kunnskap. Jeg tror vi i større grad bør formidle forskningens usikkerhet og at kunnskap er i bevegelse. 

Røttingen utdyper:

— Om man presenterer forskningsnyheter som absolutte sannheter og så kommer det ny kunnskap som viser at det var feil, så underminerer man tilliten til forskning. 

Feil bruk av forskning under pandemien

Under pandemien ble forskningsbaserte løsninger brukt til å fatte politiske beslutninger, uten at denne usikkerheten ble formidlet.

— Men forskning vil aldri kunne diktere et politisk valg. Det vil alltid være verdivurderinger og ulike interesser som spiller inn. Ofte ønsket politikerne å gi et tydelig budskap, noe som førte til at de uttalte seg for skråsikkert, sier han. 

Forskningen og kunnskapen ble presentert som eneste begrunnelse for tiltak, i stedet for å sette politikken og verdivurderingene i førersetet. 

— I ettertid oppdaget man at vaksiner ikke stoppet smittespredningen som forventet, selv om de var effektive til å bremse sykdomsforløpet, man oppdaget alvorlige bivirkninger. Dette er noe det burde vært mer åpenhet om.

Han mener det også burde vært bedre kommunikasjon om risikobaserte vurderinger: hvorfor det er riktig å anbefale tiltak i et land med høy smitte og andre tiltak enn land med lav smitte.

— Det var mange store diskusjoner, som graden av nedstenging. Vi ser store ettervirkninger. Det har påvirket mental helse, endret arbeidslivet og samfunnslivet. Aller mest i landene der graden av nedstenging var størst. Nå må vi jobbe med å finne balansen igjen.

Røttingen er opptatt av å fokusere på hva som kan bidra å gjenreise og styrke tilliten framover.

— Mye handler om nok dialog om hvordan og hvorfor. Hvordan forskningen adresserer utfordringer folk står i. 

Store kutt i helseforskning internasjonalt

Som sjef for en av verdens største forskningsstiftelser innen helse, påvirkes arbeidet i stor grad av geopolitiske endringer, ikke minst av amerikansk politikk. Selv har Røttingen erfaring som både student, gjesteforsker og adjunct professor ved Harvard. 

— Hva tenker du om det som skjer i amerikansk akademia og Harvard spesielt?

— Jeg har vært i USA fire ganger det siste året og snakket med politikere, forskningsinstitusjoner og universiteter i New York og Washington. Jeg er bekymret for forskningens frihet. Det er viktig at det videreføres og at institusjoner står opp for det, slik som Harvard.

Han viser til at det har skjedd veldig mye på en gang som risikerer å påvirke forskningen negativt etter at Trump-administrasjonen tiltrådte. 

— Universitetene har mistet millioner på grunn av kutt i den føderale finansieringen av indirekte forskningskostnader. På toppen av det kommer problemstillingene knyttet til forskningens innhold.

Røttingen trekker også fram nedprioriteringen av forskning og datainnsamling på klima og helse.

— USA har lenge vært den ledende forskningsnasjonen internasjonalt og har finansiert mye av den internasjonale infrastrukturen innen forskning, som databaser innen biologi og publikasjonsdatabaser som PubMed. 

Boksensur i USA

Voldsom økning i forbudte bøker. Nå rammes universiteter

Trenger mer robust forskningsinfrastruktur

Han mener resten av verden har vært for avhengige av disse globale amerikanskfinansierte databasene. 

— Dette har vist med tydelighet at vi må ha mer robuste systemer og ikke bare være avhengig av en nasjon. Vi må være robuste selv om en aktør stopper finansieringen sin.

Det meste av disse databasene er nå speilet og bevart utenom USA.

— Men det eksisterer fortsatt sårbarheter, blant annet når det gjelder publikasjoner og enkelte genomdatabaser. Europa har en viktig rolle å spille for å sikre at det blir en mer likeverdig byrde mellom land, også når det gjelder forskning og kunnskap.

Med USAs stans av midler til USAID, har Wellcomes rolle internasjonalt blitt enda viktigere for den globale helseforskningen. 

Vil forsterke sin internasjonale rolle

USAID var USAs statlige bistands- og utviklingsorganisasjon som over natten ble lagt ned av Trump-administrasjonen. Organisasjonen støttet en rekke helseforskningsprosjekter i utviklingsland, spesielt innen infeksjonssykdommer.

— Vi ser at dette, og at USA har stanset andre forskningsmidler, har påvirket systemet vesentlig. Mange av våre partnere i Afrika og Asia er hardt rammet. Vi må vurdere over tid hvor store konsekvenser dette vil få.

For å bøte på bortfallet av amerikanske midler valgte blant annet Wellcome sammen med Gates-stiftelsen å gå inn med støtte til det sørafrikanske forskningsrådet og fikk sørafrikanske myndigheter til å matche beløpet med dobbel støtte. 

Røttingen påpeker at det heldigvis også er positiv utvikling å se, som at det amerikanske helseforskningsinstituttet NIH vil gjenoppta finansiering av forskning etter at dette ble vedtatt i det amerikanske statsbudsjettet.

Men det er ikke bare USA som kutter midlene til helseforskning.

— Vi er også bekymret for bistandskutt i Storbritannia og i andre europeiske land. Det skjer ikke over natten som i USA, men de er annonsert og vedtatt.

Tradisjonelt har både USA og Storbritannia vært de største giverne når det gjelder forskning på neglisjerte sykdommer, kutt i budsjettene får store konsekvenser, sier Røttingen.

— Wellcome jobber nå med å forstå hvor våre midler trengs aller mest og hvilke strategiske samarbeid vi kan inngå med andre for å gjøre størst forskjell, sier han.

Røttingen er opptatt av at Wellcome skal forsterke sin rolle som en global stiftelse og ikke bare en britisk stiftelse.

— Vi ønsker å øke andelen forskning i utviklingsland til 25 prosent av totalen. I dag går 17—18 prosent av forskningsmidlene til prosjekter i utviklingsland.

usa

USA bygger ned globale forsknings­fyrtårn

Økonomisk krise i britisk akademia

— Økonomien i britisk akademia er presset. Merker dere det?

— Ja, det gjør vi. Det er en grunnleggende utfordring i systemet som må håndteres. 

Høyere utdanning og forskning i Storbritannia er ikke bærekraftig finansiert.

Khrono skrev nylig om hvordan 15.000 stillinger i britisk akademia har forsvunnet og 4000 studieemner er lagt ned bare i år. 

Den økonomiske krisen skyldes i stor grad at akademia hovedsakelig finansieres med skolepenger og at universitetene ikke har hatt lov til å øke inntektene i takt med inflasjonen. Det er kun toppuniversitetene som klarer seg.

— På forskningssiden er det i tillegg en utfordring at finansieringsordningene ikke gir full dekning av de fulle økonomiske kostnadene. Universitetene går dermed i underskudd når de får tildelinger fra det britiske forskningsråd eller andre fond. Dette må også rettes opp i.

Europeiske universiteter

Fremtidsscenarioet europeiske universiteter frykter mest