Framtidsscenario: Knebling av universitetene og kamp om overlevelse

Brussel (Khrono): Krisene står i kø og universiteter kan ikke lenger belage seg på at alt vil være som før. Vi står ved et veiskille, mener European University Association (EUA). 

I deres nyeste rapport ser de inn i krystallkula og lager tre scenarioer for hvordan Europa kan komme til å utvikle seg de neste ti årene — og hvordan dette kan komme til å påvirke europeiske universiteter. 

— Alle tre scenarioene har elementer fra samtiden og er høyst reelle allerede, sier preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Annelin Eriksen.

— Framtidstankegang er et sårt tiltrengt strategisk virkemiddel i dagens usikre, skiftende og utfordrende tider. Det gjør oss mer beredt til å proaktivt tilpasse oss, samtidig som vi fortsatt er tro mot våre verdier og samfunnsoppdrag, skriver president for EUA, professor Josep M. Garrell, i rapportens forord.

De siste 15 årene har Europa og europeiske universiteter måttet takle en rekke kriser: finanskrisen, flyktningkrisen, brexit, fundamentale forandringer i det amerikanske politiske landskapet under Trump, pandemien og krigen i Ukraina.

Her er EUAs tre ulike framtidsscenarioer: 

1. Europas gjenoppstandelse

Et mer konkurransedyktig og samlet Europa med tettere samarbeid mellom medlemsland, som har fulgt anbefalingene fra blant annet Draghi-rapporten om økt konkurransekraft. 

• Store investeringer i forskning, innovasjon og nøkkelteknologier. Europa har lykkes med å tiltrekke seg topptalenter fra hele verden. 
• Strukturelle reformer gjør at bedrifter kan sikre finansiering på tvers av kontinentet. 
• Mer militært samarbeid i EU med en felles europeisk hær.
• Nasjonalistiske partier er marginaliserte.
• Europa er verdensledende innen teknologisk bærekraft.

2. Amerikansk teknologisk overherredømme og demokratienes fall. 

Europas politiske, samfunnsmessige og økonomiske betydning går tilbake. Europeiske demokratier blir erstattet av autoritære regimer.

• Ekstreme nasjonalistiske partier styrer i europeiske nøkkelland. Det samme gjelder for USA.
• Nasjonalistpartiene allierer seg på tvers av land. Europa er helt avhengig av USAs teknologigiganter når det kommer til blant annet KI og kvanteteknologi. All informasjon og kommunikasjon går via amerikanskkontrollerte servere. 
• Europeiske medier er kjøpt opp eller marginaliserte. Nyheter filtreres gjennom algoritmer satt av USAs politiske og kommersielle interesser.
• Restriktiv innvandringspolitikk til Europa gjør det nesten umulig å rekruttere utenlandske talenter. Sør-Europa og Øst-Europa opplever hjerneflukt. 
• Universiteter opplever mindre autonomi og akademisk frihet med flere krav til å levere på bestemte områder og kutte ut andre. 

3. Et fragmentert Europa

Samfunnene og landene i Europa blir mer politisk og økonomisk fragmenterte. Politiske institusjoner er for svake til å styre. Verken demokratiske partier eller ekstreme regimer klarer å holde makten lenge.

• Det oppstår alternative lokale styringsmodeller. Folk organiserer sine lokalsamfunn for å sørge for nødvendige samfunnstjenester som transport, ivaretagelse av barn og eldre, og så videre.
• Beslutninger deles mellom politikere, teknologifirmaer og lokalsamfunn.
• Tradisjonelle medier mister sin innflytelse og ekkokamre oppstår lokalt.
• Store sosiale ulikheter oppstår. De med mest midler investerer i høyere utdanning og kunnskapsutvikling. For mange er det eneste aktuelle utdanningsalternativet tilbudt av bedrifter.
• Staten er for svak til å finansiere store deler av offentlig utdanning.

— Kan bli mer ekstreme

Preses Annelinn Eriksen begrunner alle de tre scenarioenes relevans. 

— For det første er det jo nettopp konkurransekraft som dominerer den forskningspolitiske debatten, både styringsdokumenter nasjonalt og i EU. For det andre er selvsagt de amerikanske teknologioligarkene allerede dominerende, også i Europa, og til dels uten særlig regulering. Og til slutt ser vi jo allerede økende sosial ulikhet, polarisering og sosial fragmentering, sier hun og legger til: 

— Alle disse trendene kan selvsagt bli mer ekstreme.

Det verste scenarioet

Den europeiske universitetsalliansen EUA har spurt universitetsledere om deres reaksjoner og hvordan de tror universitetene blir rammet av de tre ulike scenarioene. Scenarioet med amerikansk overherredømme og demokratienes fall, er noe de spurte lederne i rapporten absolutt ikke ønsker at skal slå til. 

De frykter knebling av universitetene og kamp om overlevelse.

I en slik framtid tror de universitetene vil forsøke å sikre institusjonens framtid ved å fokusere på de områdene der de fortsatt kan imøtekomme samfunnets behov, samtidig som de også vil strebe etter akademisk frihet og et bedre samfunn.

De ser for seg at det i en slik situasjon vil bli svært vanskelig med internasjonalt samarbeid i akademia og at offentlige midler til universitetene vil avhenge av om man er regimetro.

Noen av universitetslederne ser for seg at akademia vil bli en del av en hemmelig motstandsbevegelse om denne framtidsvisjonen slår til. 

Mer midler, men til færre fagfelt

Av de tre ulike framtidsmodellene er et mer samlet og konkurransedyktig Europa sterkt foretrukket. Det blir sett på som for det meste positivt for universitetene om det slår til, selv om også dette vil by på noen utfordringer, ifølge universitetslederne.

Utfordringene handler blant annet om politisk styrt forskningsfinansiering som prioriterer noen få hovedområder som realfag og teknologi, mens andre områder blir nedprioritert.

I denne framtiden vil det også forventes at universiteter tillater forskning til militær bruk. Noen ser det som et nødvendig onde, andre som positivt at holdningene på dette området endres.

Når det gjelder fragmenteringsscenarioet, så er universitetslederne veldig usikre på hvordan det vil slå ut, men antar at det betyr mindre offentlig finansiering av høyere utdanning og forskning. Noen få lurte på om universitetene i det hele tatt ville fortsette å eksistere gitt en slik framtid.

De ser for seg at universitetene blant annet vil kunne bidra med kunnskap for en liten elite og utføre forskning for store teknologifirmaer. 

Refleksjonene viser hvor avhengige dagens universiteter er av fungerende offentlige strukturer og finansiering.

 ­Det eneste som er sikkert er at alt er usikkert

NTNU-rektor og leder for Universitetets- og høgskolerådet, Tor Grande, ser på de ulike scenarioene som ekstreme, men likevel svært interessante og nyttige tankeøvelser.

— Det viktigste å ta med seg er at framtiden er svært usikker. Det haster å ha strategier for hvordan vi kan takle kriser og utfordringer fremover, sier han.

Grande viser blant annet til at flere EU-rapporter trekker universitetene fram som en sentral aktør for å bevare demokratiet, løse samfunnsutfordringer, samt å sikre innovasjon og vekst.

— Universitetene er sett på som mer relevante nå enn på mange år. Det må vi ta på alvor. Vi må jobbe både eksternt og internt med hvordan vi best kan bidra til å skape motstandsdyktige samfunn, samtidig som vi bevarer vår autonomi og egenart, sier Grande.

Fremover er det viktigste anliggendet for norske universiteter at de får forutsigbare rammebetingelser slik at de er bedre i stand til å ruste seg, påpeker han.

— Om vi nå får kuttet budsjettene fordi vi skal betale gjeldssletting for uteksaminerte kandidater, så vil ikke det bidra til dette, poengterer han.

— I tillegg er det viktig at vi ikke tar demokratiet og våre samfunnsgoder for gitt. Universitetene må stå sammen mot press som knebler akademisk frihet, sier han.

USA

Universiteter sier nei til Trumps lojalitetspakt

Kraften i det frie akademia

Alle tre scenarioer handler om at universitetsideen utfordres på grunnleggende vis, påpeker Annelin Eriksen. 

— I det første scenarioet hvor Europa styrker seg, så har målet om konkurransekraft dreid universitetene i retning av større nytteverdi. I de to andre scenarioene har man feilet i å nå målet om større konkurransekraft, og universitetene har i større eller mindre grad mistet finansiering og styrke, sier hun.

Eriksen mener man også kunne sett for seg andre scenarioer enn de som er forbundet med universitetenes evne til å bidra med konkurransekraft.

— For meg er dette det mest slående i rapporten: At man ikke har tenkt at frie forskere og studentbevegelser kan bidra med viktigere ting enn EUs konkurranseevne, at ikke forskere og studentbevegelse har mer kraft. Det er her universitetenes fremste styrke ligger, sier hun.

Eriksen mener den største trusselen mot akademia og forskning fremover er lavere grad av akademisk frihet, som rammer direkte eller indirekte. 

— Trump-administrasjonen er et eksempel på direkte angrep. Indirekte angrep på akademisk frihet er vanskeligere å synliggjøre. Det handler blant annet om økende krav til kortsiktig nytteverdi, som for eksempel økt konkurransekraft. 

— Det paradoksale er at det er dette scenarioet som er «det beste» i rapporten fra EUA.

Serbia

Ett år med massive demonstrasjoner