Draghi etterlyser reformer: — Det siste året har bare gjort det mer presserende

Brussel (Khrono): Helt siden den tidligere italiensk statsministeren og sentralbanksjef i EU, Mario Draghi, leverte rapporten The future of European competitiveness for ett år siden, har han vært på alles lepper, i hvert fall i EUs korridorer. 

Rapporten viste med tydelighet hvordan Europas konkurransekraft er fallende sammenlignet med Kina og USA. For å møte denne utfordringer trengs det forskning, innovasjon og systemendringer, slår rapporten fast.

Draghi har ikke gitt noen intervjuer etter at rapporten kom ut, og han har heller ikke deltatt aktivt i samfunnsdebatten. Nå har han sakte, men sikkert begynt å tre inn på arenaen igjen.

Forskning

Forskningsverden ser mot Danmark etter eventyrlig suksess med slankemedisin

Super Mario Draghi

Under den årlige konferansen Lindeau Nobel Laureate Meetings, som samler nobelprisvinnere og unge forskere, ble Draghi tildelt æresmedlemskap.

Jussprofessor og tidligere president i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, sparte ikke på kruttet i begrunnelsen for utnevnelsen: 

— Draghi er en mann som forvandler tall til tillit. Politikk til håp. Han har dedikert livet sitt til fellesskapets beste. Han er en verdidrevet pragmatiker.

— Da finanskrisen kom og folk tvilte på euroen, ga han et løfte: Vi vil gjøre det som er nødvendig for å redde euroen. Hans rapport om konkurransekraft fortsetter å resonnere. Den har vært en oppvekker for EU om at det trengs langsiktige reformer og politisk vilje må omsettes til reel geopolitisk makt.

— Mario Draghi er beviset på hva som er mulig å få til.

Kommersialisering av forskning

Æresutnevnelsen ble etterfulgt av debatten Research and Innovation in a Tripolar World der Mario Draghi satt i panelet sammen med nobelprisvinnerne professor Steven Cho og professor Jean Tirole, samt leder i Infineon Technologies, Thomas Schafbauer. Debatten ble ledet av president i Det europeiske forskningsrådet (ERC), Maria Leptin.

— Om et kontinent ønsker å bevare sin eksistens, så kan det ikke unngå å satse på banebrytende teknologi. Europa har allerede mistet toget, men kan fortsatt rekke å hoppe på noen togvogner. Det haster, sa Draghi under debatten:

— Det siste året har bare gjort det mer presserende å starte arbeidet med reformer. 

— Vi må skape insentiver for forskere og oppfinnere. Kommersialisering av forskning er mye mer vanskelig å få til i Europa. Det må vi endre på. 

Debattantene var alle enige i at dersom Europa ikke lenger er i førersetet der teknologien skapes, så mister vi vår suverenitet. 

konkurransekraft

NHO-topp advarer: — Norge gjør en strategisk tabbe

Advarer mot fragmentering av forskningsmidler

På spørsmål fra Leptin om Europa er for fragmentert, var svaret fra Draghi tydelig:

— Det er slående når man ser på hvordan forskning er finansiert i Europa. Det brukes omtrent den samme prosentandelen på forskning i Europa som i USA, men i EU er det fragmenterte prosjekter og ikke sentralstyrt.

Draghi mener dette fører til at Europa ikke klarer å få til banebrytende innovasjon. Han påpekte at det også foregår svært mye dobbeltarbeid i forskjellige EU-land.

— Vi trenger å samle alle disse forsknings­finansierings­strømmene. 

Draghi viste også til en annen forskjell mellom USA og Europa: 80 prosent av forskningsmidlene i USA er private og 20 prosent er offentlige. I Europa er det motsatt.

— Vi må få til mer privat finansiering i Europa i tillegg til de offentlige pengestrømmene. 

Best på å nå flest

Han understreker at endringer i Europa ikke må gå ut over de feltene hvor kontinentet presterer best.

— Ikke ett europeisk universitet topper verdensrangeringene om man ser på de ti øverste plassene, men europeiske universiteter presterer generelt svært høyt. Europa lykkes med å gi svært god universitetsutdannelse til svært mange. 

Draghi tok også til orde for å forenkle reguleringsregimene i Europa, noe han mener er nødvendig om man skal lykkes med innovasjonen. 

— Det er ulike lover og regler på EU-nivå og innad i de ulike landene. Dette struper all innovasjon. Det straffer de små og mellomstore bedriftene som ikke har råd til å ha en stor jussavdeling. Dette må vi gjøre noe med. 

omstillingsbarometer

Roper varsko om tilgang på teknologisk kompetanse

Hvorfor så viktig med konkurransekraft?

— Men hvorfor trenger vi å være så konkurransedyktige i Europa? Her har vi bedre utdanningsnivå, levealder, jobbsikkerhet og så videre? spurte Leptin.

— Europa har mistet terreng siden starten av 2000-tallet. Dersom Europa ikke setter opp farten, vil vi ikke klare å møte de økte behovene i befolkningen. Europa må øke produktiviteten, svarte Draghi.

Han fikk støtte av sine medpanelister.

— Bare de paranoide overlever. Det finnes så mange eksempler på store bedrifter som har gått til grunne på svært kort tid, fordi veksten stoppet opp, sa Thomas Schafbauer.

— Man må fortsette å løpe for å stå på samme sted.

Paneldeltagerne tok også til orde for å slutte å strø penger tynt utover, som de mener forhindrer banebrytende forskning.

— Året da illusjonen brast

Dette er andre gang på kort tid at Mario Draghi uttaler seg offentlig. Under en Rimini-konferansen forrige uke (konferansen handler om kunst, religion, vitenskap og politikk) sa han:

— I årevis har EU med sine med 450 millioner forbrukere trodd at unionens økonomiske størrelse betød geopolitisk makt og innflytelse i internasjonale handelsforbindelser. Dette året vil bli husket som året da denne illusjonen brast, sa han ifølge Politico, og la til:

— Vi måtte godta tollsatser innført av vår største handelspartner og mangeårige allierte, USA. EU spiller bare en marginal rolle i Trumps fredsforhandlinger for Ukraina, er bare en tilskuer i Gaza-massakren, og Kina har gjort det klart at de ikke ser på Europa som en likeverdig partner.

Debatt ● Øystein E. Søreide

Forskning — Fra kjøkkenfesten til dansegulvet