Roper varsko om tilgang på teknologisk kompetanse

Abelias omstillingsbarometer legges fram på Arendalsuka i dag og er det tiende barometeret i rekken.

Som i fjor viser barometeret at Norge ligger lavt i kategorien «teknologiutdanning og trening,», og utviklingen har ikke snudd. Tvert imot får Norge lavere score på denne kategorien enn i fjor og betydelig lavere enn i 2022. Ifølge barometeret skyldes dette at det er færre som tar høyere utdanning innen real- og teknologifag, samt at Norge har lavere gjennomsnittlig PISA-score sammenlignet med andre land. 

Norge scorer 35,6 på en skala fra 1 til 100 på teknologiutdanning, mot 37 i fjor. Danmark får 61,2 og Sverige 53,7 og begge ligger dermed langt bedre an enn Norge  fordi langt flere velger teknologiutdanning.

Totalt når det gjelder tilgang på kompetanse ligger Norge også godt under Sverige og Danmark, men et lite hakk foran Finland. På en skala fra 1 til 100 får Norge 51 i score, mens Sverige og Danmark ligger på henholdsvis 61 og 60.

Norge ligger også i det nedre sjiktet på tilgang til internasjonal kompetanse, som følge av at landet i liten grad tiltrekker seg internasjonale studenter og utenlandske arbeidstakere, sammenlignet med andre land.

Hele barometeret er tilgjengelig her.

— Svært dårlige nyheter

— Tilgang på kompetanse, evne til å ta i bruk ny teknologi og stor satsing på forskning og innovasjon er sentrale forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet. Norge har i tillegg en dobbel omstillingsutfordring, fordi vi skal erstatte vår største næring med en rekke nye næringer. Resultatene i årets omstillingsbarometer er svært dårlige nyheter, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Han håper at årets omstillingsbarometer vil være en vekker for norske politikere.

— Dette er ikke bare en økonomisk utfordring. Det er en utfordring for hele samfunnsmodellen. Vårt håp er at Omstillingsbarometeret 2025 blir et varsko til norske politikere: Norsk konkurransekraft, omstillingsevne og fremtidig velferd avhenger av at vi endrer kurs, sier han.

kompetanse

Norge lider ikke av «master­syke», ifølge undersøkelse

Svakere på forskning og utvikling

Norge har i mange år vært i toppen på offentlig forskning og utvikling (FoU), men siden førsteplassen i 2022 har pilene pekt nedover, ifølge barometeret. Samtidig har Norge gått fra dårlig til dårligst på privat FoU, heter det. I årets rapport er det kun Irland som scorer dårligere enn Norge.

— Mario Draghi advarte i fjor om at Europa var i ferd med å havne i en «middle technology trap». Norges posisjon og manglende satsing på teknologi, forskning og innovasjon gjør vår situasjon enda mer utfordrende. Vi er fanget i vår helt egne lavteknologifelle, sier Søreide.

Dette er hovedfunnene 

• Norge gjør det fortsatt svakt innen innovasjon og entreprenørskap, og utviklingen går feil vei. FoU som andel av BNP går ned, både i offentlig og privat sektor, og tilgangen på risikokapital er lav.
• Kompetansetilgangen er under press, særlig innen teknologi og digitalisering, og Norge er dårlig på å tiltrekke seg internasjonal kompetanse.
• Norge har gode offentlige digitale tjenester, og gode digitale ferdigheter i befolkningen. Men vi mangler digital spisskompetanse og har lav IKT-verdiskaping.
• Nye, bærekraftige eksportnæringer uteblir, Norge er aller dårligst på bærekraftig eksport.

Omstillingsbarometeret

Norge dårligst i Norden på teknologi­utdanning

Endringslogg: Mandag kl 9.50 har lagt inn tall på hvordan Norge scorer på teknologiutdanning sammenlignet med Sverige og Danmark.