Forskningsverden ser mot Danmark etter eventyrlig suksess med slankemedisin

Brussel (Khrono): Hvordan bli en forskningssupermakt som Danmark? 

Den danske nobelprisvinneren og professor ved Københavns universitet, Morten Meldal, mener Danmarks suksess i å kommersialisere forskning ikke bør bli avskrevet som engangsflaks.

Nobelprisvinneren forklarer suksessen med høye skatter kombinert med skattelette for forskningssamarbeid og penger brukt på forskning, ifølge Inside Higher Ed. Meldal fikk nobelprisen i kjemi i 2022.

16 milliarder fra forskningsfond

Diabetes- og slankemedisinen Ozempic har ført til at det danske biotekselskapet Novo Nordisk nå er et av verdens største, og Danmarks uten tvil største skattebetaler blant danske bedrifter med 4 milliarder dollar (40,7 milliarder kroner). I tillegg bidro ansatte i selskapet med nesten like mye i inntektsskatt.

Novo Nordisk er også en betydelig bidragsyter til dansk forskning gjennom sitt megafond. 

I 2024 støttet fondet forskning med 10 milliarder danske kroner (nesten 16 milliarder norske), ifølge selskapets nettside. Det aller meste av dette går til danske forskningsmiljøer.

Suksessen har ført til stor internasjonal interesse for hvordan den danske modellen med en kombinasjon av grunnforskning og anvendt forskning har gitt så spektakulære resultater.

Typisk dansk å være god

Meldal mener Novo Nordisk bør ses i rekken av vellykkede forskningsbaserte selskaper i Danmark.

— Suksessen skyldes hvordan det danske samfunnet fungerer: Vi har høye skatter, men disse selskapene får store skatteletter når industriselskaper finansierer forskning. Dette gir mulighet for både akademisk og industriell suksess, sier nobelprisvinneren til Inside Higher Ed.

Meldal nevner flere andre selskaper som Carlsberg, Maersk og Novozymes som eksempler på andre danske suksesselskaper.

— Det er mange selskaper som gjør det bra ved å kommersialisere forskning i Danmark og landet vil skape flere store forskningssuksesser, spår han.

Og han har et enkelt råd til ethvert land som ønsker Danmarks vitenskapssystem:
--Betal skatten din med glede og be om avkastning på investeringen for samfunnet.

Nylig lanserte NHO Norges egen Draghi-rapport som viser at Norge ligger bak både Danmark og Sverige blant annet når det gjelder innovasjonsevne, Norges utgifter til forskning og utvikling, produktivitet og etableringen av store internasjonale selskaper.

ekstern finansiering

NHO: Staten bør vera i front med uavhengig forskingsfond

Medaljens bakside

De mange forskningsfondene er noe av det som gjør at dansk forskningsfinansiering skiller seg fra de andre nordiske landene, særlig Norge. Men det følger også med en bakside som fører til en skjevhet i hvilke forskningsområder som får midler.

— Fondene har kjempestor betydning og makt, sa Lise Degn til Forskerforum tidligere i år. Hun er førsteamanuensis ved Aarhus universitet som selv finansieres av Carlsbergfondet, Danmarks eldste forskningsfond.

— Det er ingen tvil om at enkelte forskningsområder har veldig gode vilkår. Utfordringen er at det bare gjelder noen områder. Andre områder har vanskeligere for å klare seg, la hun til.

Forskning

Etterlyser insentiver til samarbeid mellom næringsliv og forskningsaktører