Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
USA
Universiteter sier nei til Trumps lojalitetspakt
Et omstridt avtaleforslag fra president Trump skaper uro blant universiteter i USA. Om man skriver under, vil man fortsatt være med i kampen om å motta føderale midler. Men sju av ni utvalgte har til nå takket nei.
Publisert
Sist oppdatert
Første oktober sendte president Donald Trumps utdanningsminister Linda McMahon et omdiskutert brev til ni utvalgte amerikanske universiteter.
Vedlagt var en nisiders avtale som redegjør for Trump-administrasjonens mål for høyere utdanning. Avtalen tar opp opptakskriterier, krav om å beskytte konservative krefter på campus og begrensninger i andelen internasjonale studenter.
Flere har kritisert avtalen for å være et forsøk på å ta kontroll over utdanningsinstitusjonene og et angrep på akademisk frihet — en frihet avtaleteksten selv påpeker «ikke er absolutt».
Om universitetet skulle velge å godta avtalen, vil det fortsatt være kvalifisert for å motta føderal pengestøtte. Hva som vil skje om man ikke vil skrive under, er mer uklart.
Fra Trump-administrasjonens side var avtalen antakeligvis tenkt som «an offer you can't refuse». Men til nå har sju av de ni universitetene takket nei — og de to siste har signalisert motforestillinger mot å skrive under.
Opptak og meningsmangfold
Avtalen, som har fått tittelen «Compact for Academic Excellence in Higer Education», består av 10 punkter med flere kontroversielle krav. Avtalen binder universitetet til å gjennomføre reformer innenfor flere kjerneområder.
De fleste punktene dreier seg om temaer Trump-administrasjonen tidligere har engasjert seg i, blant annet i konfliktene med Ivy League-universiteter som Columbia og Harvard. Men dette brevet gir et mer sammenhengende og omfattende bilde av Det hvite hus' universitetspolitikk enn tidligere.
De nevnte reformene inkluderer:
- Et forbud mot å ta hensyn til kjønn og etnisk tilknytning som faktorer i opptak.
- Et krav om at universitetene skal slå ned på grupper som «med hensikt straffer, latterliggjør og til og med oppildner til vold mot konservative ideer».
- Et tak på 15 prosent internasjonale studenter i studentmassen totalt, hvorav studenter fra ett enkelt land kun kan utgjøre maks 5 prosent
- Et krav om å bruke kjønnsdefinisjoner basert på «reproduktiv funksjon og biologiske prosesser».
Les hele avtalen her.
Trumps store reformagenda
President Donald Trump virket selv fornøyd med initiativet like etter avtalen var sendt til de ni universitetene. På sin Truth Social-kanal meldte han i midten av oktober at «høyere utdanning har mistet retningen og virker nå ødeleggende for både samfunnet og våre unge med sin WOKE, SOSIALISTISKE og ANTI-AMERIKANSKE ideologi».
— Min administrasjon skal fikse dette, og det RASKT, med vår store reformagenda for høyere utdanning, skrev han.
Men er det Trump selv og hans administrasjon som står bak denne agendaen?
Ifølge avisen The New York Times ligger avtaleteksten tett opptil en tekst som har sin opprinnelse utenfor Det hvite hus — en tekst med sin opprinnelse hos milliardæren Marc Rowan, toppsjef i investeringsselskapet Apollo Global Management.
Flere av ideene som er formulert i avtalen — i noen tilfeller med eksakt samme ordlyd — sto i dokument som sirkulerte forrige vinter blant Trumps støttespillere i forretningslivet. Det var flere personer involvert i utmeislingen av dette dokumentet, men initiativet kom fra Rowan, skriver avisen.
Rowan selv skrev et debattinnlegg hvor han forsvarte sin rolle i utviklingen av avtaleforslaget.
Min administrasjon skal fikse dette, og det RASKT, med vår store reformagenda for høyere utdanning.
Selv om en del av kravene i avtalen ikke er nye, er det flere i det høyere utdanningsfeltet i USA som ser på avtaleforslaget som noe nytt. Tidligere har konfliktene mellom Trump og universitetene vært avgrenset til enkeltuniversiteter. Nå er mottakergruppen for Trumps krav bredere.
Spørsmålet er om disse ni mottakerne nå fungerer som en prøveballong for senere: Vil denne avtalen komme til å bli tilbudt alle landets universiteter?
Møtt med kritikk
Flere har vært kritiske til avtalen. Over 30 foreninger og allianser innen høyere utdanning har gått sammen om en felles uttalelse hvor de ba presidenten skifte kurs og trekke avtalen tilbake.
— Vi frykter at denne avtalen truer med å undergrave nettopp de kvalitetene som gjør systemet vårt enestående, skriver foreningene i uttalelsen.
De mener avtalen pålegger universiteter og høgskoler en «uhørt lojalitetstest» som vilkår for å motta «uklart definerte ‘føderale fordeler’» knyttet til finansiering og tilskudd. Avtalen innebærer «ikke mindre enn statlig kontroll over universitetenes grunnleggende friheter», skriver de, og argumenterer på en måte de håper vil bli oppfattet blant republikanere i maktposisjon:
— Dette er nettopp den typen overdreven føderal innblanding og regulering, på bekostning av lokal og statlig kontroll, som denne administrasjonen hevder å være imot.
— Grunnlovsstridig
Også ansatte på universiteter og colleger har engasjert seg. En underskriftskampanje rettet mot universitetstoppene på de ni universitetene oppfordrer dem til å avslå avtalen.
Det er den amerikanske forskerforeningen AAUP som står bak. I motsetning til dagens måte å fordele forskningsmidler på — gjennom fagfellevurdering og vitenskapelige meritter — mener de at Trump-avtalen vil føre til at beslutningene tas «på grunnlag av ideologisk lojalitet, ved å ta skattebetalernes penger og bruke dem som våpen for å undergrave forskning og ytringer som den sittende administrasjonen ikke liker — og for å straffe dem den er uenig med».
— Denne Trump-avtalen er ikke bare feil — den er grunnlovsstridig, skriver de.
Sju har svart — venter på to
Og det kan se ut som om de ansatte i dette tilfellet får viljen sin. I brevet som ble sendt de ni institusjonene, ble det oppgitt en frist til 20. oktober med å svare.
I skrivende stund, nesten en arbeidsuke etter fristen, har sju av universitetene takket nei til å undertegne forslaget. To av dem sitter fortsatt på gjerdet.
Universitetet i Texas — Austin signaliserte mandag at det kunne være åpen for å signere, meldte flere medier. Vanderbilt-universitetet i Nashville, Tennessee har uttrykt reservasjoner mot deler av avtalen, men ser fram til å «fortsette samtalen» med myndighetene, skriver rektor Daniel Diermeier i en e-post til de ansatte.
Nei fra MIT
Først ute med sitt nei, var Massachussetts Institute of Technology (MIT) i Boston. Alt 10. oktober sendte rektor Sally Kornbluth en klar avvisning i retur til utdanningsminister McMahon hvor hun blant annet tok opp temaer rundt opptak og bredde i politisk mangfold på MITs campus.
— Våre verdier og praksiser møter eller overgår allerede mange av kravene som fremføres i dokumentet du sendte, skriver Kornbluth.
MIT-rektoren er også kritisk til hvordan avtalen også «inkluderer prinsipper vi er uenige i, inkludert prinsipper som vil begrense vår ytringsfrihet og autonomi som institusjon». Hun skriver at avtalen er grunnleggende «uforenlig med vår kjerneoverbevisning om at forskningsfinansiering skal baseres utelukkende på vitenskapelig kvalitet».
— På ideenes markedsplass konkurrerer folk ved MIT gjerne med de aller beste, uten særbehandling. Derfor kan vi, med all respekt, ikke støtte den foreslåtte tilnærmingen til utfordringene høyere utdanning står overfor, skriver hun.
Mange måter å si nei på
Siden har også Brown University, Dartmouth College, University of Pennsylvania, University of Southern California og University of Virginia takket nei. Nå senest på mandag denne uken ga University of Arizona beskjed om at heller ikke det vil signere.
— Å basere det føderale forskningsfinansieringssystemet på noe annet enn meritter vil svekke verdens fremste drivkraft for innovasjon og teknologisk utvikling, skriver rektor Suresh Garimella som begrunnelse for hvorfor ikke Arizona-universitetet vil undertegne.
Universitetene har begrunnet avslaget forskjellig — noen i skarpe ordelag, andre med mer balansert ordbruk. Det er mange måter å si nei på, minner universitetsavisen Inside Higher Ed oss om.
Mange konflikter
Det siste året har flere kjente amerikanske universiteter ligget i konflikt med presidenten rundt temaer som opptak, mangfold, internasjonale studenter og politisk mobilisering på campus. Presidenten har holdt tilbake mangfoldige milliarder i forskningsstøtte og sendt krav til universitetene om å gjennomføre reformer.
I sommer inngikk universitetet i Pennsylvania, Columbia-universitetet i New York og Brown-universitetet forlik med Trump-administrasjonen. Ved Harvard er den langvarige konflikten inne i en fase hvor det ikke foregår aktive forhandlinger. I stedet går kampen i rettsvesenet, hvor universitetet i september fikk gjennomslag i en føderal domstol som dømte i deres favør.
Denne uken ble det kjent at University of Virginia har inngått en midlertidig avtale med Trump-administrasjonen i en konflikt knyttet til universitetets håndtering av mangfoldstematikk (DEI). Ifølge den midlertidige avtalen vil universitetsledelsen utsette noen av DEI-programmer, mens myndighetene vurderer hvorvidt disse bryter med føderale retningslinjer.
Denne prosessen har pågått parallelt med at Trump-administrasjonens tilbud om å tilslutte seg en felles avtale har vært oppe til diskusjon.