Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
USA
Charlie Kirk og mistilliten til høyere utdanning
Charlie Kirk bygget en hærskare av fans ved å spille på fordommer og fremmedfrykt. Men populariteten hans peker også mot et dypere problem i amerikansk høyere utdanning.
Publisert
Sist oppdatert
Charlie Kirk var en kulturkriger som reiste et enormt medieimperium og en ny konservativ koalisjon ved å engasjere og radikalisere unge — stort sett menn — på universitetscampuser over hele USA.
Med en sjelden fingertuppfølelse for landets politiske skillelinjer, klarte han å etablere seg som en av de mest innflytelsesrike aktørene i amerikansk politikk. Forkledd som forsvarer av ytringsfrihet og åpen debatt, dro han ideologi fra ytterste høyre inn i varmen. Hans enorme suksess, før den tragiske døden, avdekket et land der kulturkrig og høyreekstremisme er blitt hverdagskost. Men i kjernen av Kirks popularitet ligger også en lærepenge både politikere og universiteter må ta inn over seg.
— Charlie Kirk så aldri vitsen med høyere utdanning, sier Daniel HoSang, professor i amerikanske studier ved Yale.
Han har lenge har forsket på høyresidens forhold til akademia.
— Han hadde en dyp skepsis til høyere utdanning på en måte konservative tidligere ikke hadde hatt, og han merket tidlig at stadig flere amerikanere, inkludert studenter, delte skepsisen hans, sier HoSang.
Arkitekten bak
Den amerikanske høyresiden har alltid sett på universiteter med en viss mistenksomhet. Historisk har både studenter og ansatte vært mer liberale enn resten av landet, og konservative politikere og aktivister har i generasjoner advart mot at universitetene er yngleplasser for liberale ideer. Den tradisjonelle strategien har vært å styrke konservativ tilstedeværelse på campus. Kirk ville noe annet. Han ville rive hele systemet opp med roten.
— Charlie Kirk var arkitekten bak det pågående angrepet på høyere utdanning, sier Isaac Kamola, professor i statsvitenskap ved Trinity College.
— Han hatet utdanningssystemet og var i stor grad ansvarlig for bildet av universiteter som ubrukelige bastioner for liberal indoktrinering. Han var stolt over å ikke ha en grad, og elsket å vise offentlig at man ikke trengte utdanning for å vinne en intellektuell debatt. Ingen gjorde mer enn Kirk for å så tvil om verdien av høyere utdanning.
Synkende tillit
Så sent som i 2015 var tilliten til høyere utdanning omtrent lik blant republikanere og demokrater. Det var ingen stor kampsak. Men under valgkampen i 2016 oppdaget republikanerne at motstanden mot Trump var massiv på campus — både blant studenter og ansatte. Trump var langt mer upopulær der enn ellers i landet. Samtidig begynte tilliten til høyere utdanning å falle dramatisk.
Tilliten til de fleste amerikanske institusjoner har stupt de siste ti årene, men fallet har vært størst for universitetene. I 2013 mente 74 prosent av amerikanere mellom 18 og 29 år at en grad var viktig. Seks år senere var tallet 41 prosent. Kun 22 prosent av amerikanere mener at en universitetsgrad er verdt å ta opp et lån for. Det var denne voksende mistilliten Kirk utnyttet, ifølge HoSang.
— Kirk så en enorm desillusjon blant studenter, sier han.
— Han så en dyp frustrasjon på campus, særlig etter pandemien, da mange unge følte seg sviktet av utdanningssystemet og arbeidsmarkedet de skulle ut i. I generasjoner har en universitetsgrad vært sett på som en trygg investering: dyr, men med løfte om jobb og stabilitet. Den tryggheten er borte — og Kirk forsto det.
For noen uker siden publiserte det amerikanske arbeidsdepartementet tall som viste en arbeidsledighet på rundt 4 prosent — et respektabelt nivå. Men under overflaten skjuler det seg en forklaring på Kirks appell:
En stadig større andel av de arbeidsledige er høyt utdannede som ikke får jobb. Forestillingen om at en grad garanterer et bedre liv, har slått sprekker. Det var disse sprekkene Kirk utnyttet.
Et ødelagt system?
— Mange forstår ikke hvor dypt Kirks appell stakk, sier Kyle Spencer, journalist og forfatter av Raising Them Right, en bok om USAs ultrakonservative ungdomsbevegelse.
Spencer, som har tilbrakt mye tid med Kirk, deler HoSangs analyse.
— Det er ikke bare å møte opp på campus og lire av seg rasisme og homofobi. Om det var alt han hadde, ville han aldri fått den innflytelsen han fikk. Kirk pekte på noen ubehagelige sannheter verken demokrater, republikanere eller universiteter ville erkjenne: For stadig flere amerikanere er systemet for høyere utdanning ødelagt.
Parallelt med at Kirk bygget Turning Point USA, vokste også alt-right fram på campus: En løs koalisjon av høyreekstremister som for første gang på flere tiår klarte å tiltrekke seg studenter. Det var en tid da USA stilte ubehagelige spørsmål om historie, rase, kjønn og samfunnsroller. For mange unge hvite menn var det en periode preget av usikkerhet om deres egen plass i fremtidens USA. Kirk var ikke direkte involvert i alt-right, men forsto at usikkerheten kunne brukes til å bygge en ny, mer aggressiv konservativ bevegelse av desillusjonerte studenter.
Ifølge HoSang var dette nøkkelen til Kirks suksess — og noe universiteter og politikere bør lære av. Selv om han markerte seg som en kulturkriger med islamofobi, homofobi og anti-woke-retorikk, særlig på nettet hvor algoritmene belønner konflikt, var det hans evne til å fange opp unges voksende tvil om høyere utdanning som gjorde ham til en nøkkelfigur i høyresidens angrep på akademia.
— For Kirk og hans følgere gir universitetene et løfte de verken kan eller vil holde. Han forsto at unge amerikanere føler seg redde, isolerte og på leting etter fellesskap. Det er ikke kulturkriger og wokeanklager som utgjør den største trusselen mot amerikanske universiteter, men en kollaps i tillit.
Traff skepsisnerve
Kirk hevdet at høyere utdanning ikke bare er unødvendig for de fleste, men at myndigheter, banker og universiteter samarbeider om å lokke unge inn i stadig dypere gjeld for grader som blir stadig dyrere.
Og Kirk var ikke alene om å utnytte tvilen mange amerikanske unge føler.
I 2020 uttalte Elon Musk at «universiteter er vel og bra for moro skyld,» men ikke nødvendige for å lære noe. Skriver du «college is» i søkefeltet hos Amazon, foreslår nettstedet selv «college is a scam» — og sender deg videre til T-skjorter, bøker og kaffekopper som alle hevder at høyere utdanning er bortkastet. Nettet flommer over av sjarlataner og influensere som selger alternative «grader».
Andrew Tate har tjent millioner på kurs i alt fra sjekking til krypto. For mange unge menn er løftet om raske penger uimotståelig. I dag koster en amerikansk bachelorgrad i snitt halvannen million kroner — nesten dobbelt så mye som for 25 år siden. For mange er det eneste sikre utfallet en livslang gjeld. Det gjennomsnittlige studielånet i USA er nær 400 000 kroner. I lys av dette virker 49 dollar i måneden til Andrew Tate ikke så ille for mange unge.
— Det Kirk satte fingeren på, var at stadig flere amerikanere ser på høyere utdanning som en svindel, sier Spencer.
— Kostnadene stiger, men avkastningen i form av jobb og inntekt blir stadig mer usikker. Unge blir fortalt at de må ha en grad for å ha en fremtid, men ender opp med gjeld de knapt kan betale ned i løpet av livet. Ikke alle trenger en universitetsutdanning — og Kirk sa det høyt.
De fleste eksperter mener at høyere utdanning fortsatt er verdt prislappen, men det er ikke så entydig som det en gang var. Men ifølge Hosang må universiteter ta den voksende skepsisen på alvor.
— Akkurat nå ser vi mange av de store universitetene gi etter for Trump, sier han.
— Det er akkurat det motsatte av hva de bør gjøre. Ved å gi etter for kravene innrømmer de at de har gjort noe galt tidligere. De vedgår alle anklagene som Kirk, Trump, og alle de andre republikanerne har rettet mot dem. Svaret på manglende tillit kan ikke være å innrømme at vi ikke fortjente tillit.