Hva skjer med forskning i Norge fremover?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har nylig avsatt styret i Forskningsrådet. I et debattinnlegg i Khrono 14.7.22 uttaler han at «vi har overtatt et forskningspolitisk konkursbo av Erna Solberg».

Dramatikken i regjeringens inngripen i Forskningsrådet blir ytterligere illustrert ved at ministeren omtaler en «rykende branntomt» og en «ulykksalig situasjon».

KPMGs rapport har avdekket mangelfull budsjett- og økonomistyring i Forskningsrådet og sviktende kommunikasjon mellom Forskningsrådet og departement. Det er behov for å rydde opp. Men den politiske håndteringen har skapt uro og undring i forskningsmiljøene både i Norge og i utlandet.

les også

KPMG: Forskningsrådet har god økonomistyring

Regjeringens kommunikasjon omkring saken skaper usikkerhet om hvordan forskningen i Norge skal finansieres i nærmeste fremtid og bekymring for hvordan vi fremover skal kunne drive langsiktig og fremragende forskning her i landet.

• Les også: KPMG skal granske Forskningsrådet
• Les også: KPMG seier at NFR har mangla kontroll over tildelingsnivået
• Les også: Vil at Ola Borten Moe svarer Stortinget om KPMG-rapport

Vi er representanter fra en rekke fagmiljøer som sammen stiller til valg som dekanat for kommende periode ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Vi er enige i uttalelser fra mange norske forskere og universitetsledere om alvorligheten i den situasjonen som har oppstått. Vi viser blant annet til uttalelser fra rektoratet ved UiO i Aftenposten 7.7.22, Norges nobelprisvinnere Edvard Moser og May Britt Moser ved NTNU i Khrono 19.5.22 og NRK 20.5.22 og vår UiO-kollega professor Jan Terje Andersen i intervju med Aftenposten 10.7.22.

Vi er alle enige om at de varslede kuttene i bevilgninger til norsk forskning vil få store skadelige konsekvenser. Vi mener at disse innleggene beskriver realiteter, mens Borten Moe i sin kronikk 14.7.22 uttaler at «en del akademikere i spalter og kommentarfelt er mer briljante når det gjelder retorikk og polemikk enn når det gjelder analytisk evne og virkelighetsforståelse».

les også

Vi trengte en opprydning i Forskningsrådet

Vi mener at det må erkjennes at det er kritisk for norsk forskning at programmer som Fripro eller tilsvarende forskningsmidler, samt Sentre for fremragende forskning lyses ut også de kommende årene.

Konsekvensene av å stoppe slike utlysninger vil være svært alvorlige for norsk forskning, både for videreføring av påbegynte fremragende forskningsprosjekter som det har tatt veldig mange år og store ressurser å bygge opp og for oppstart av ny forskning, deriblant internasjonale samarbeidsprosjekter på toppnivå, inkludert EU-støttede prosjekter.

Det bør nå tas grep for å formidle positive signaler til Forsknings-Norge om at hovedlinjene i forskningspolitikken ligger fast, og det trengs tiltak for å redusere skadevirkningene av den senere tids hendelser for norsk forsknings internasjonale renommé.

Innlegget er signert av følgende fem vitenskapelig ansatte ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo:

• Hanne Flinstad Harbo
• Jan G. Bjålie
• Magnus Løberg
• Grete Dyb
• Eli Feiring

Les også:

Norsk forskning strandet på nok et hvileskjær

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside