Reagerer på korrupsjons­anklager. — Nedslående

— Det er oppsiktsvekkende at stortingspolitikere velger å mistenkeliggjøre bedrifter som faktisk legger penger på bordet for å finansiere forskningsmiljøer som driver kunnskapsutviklingen fremover, sier Øystein Søreide, administrerende direktør i Abelia, til Khrono.

Søreide henviser til debatten om Norgesgruppen som finansierer en forskningsgruppe på Norges handelshøyskole (NHH). Forskningsgruppen forsker på matvareindustrien, og avtalen innebærer at forskerne de siste fem årene har mottatt 18 millioner kroner i støtte fra dagligvaregiganten.

Flere politikere har kommet med krass kritikk, blant andre Ingrid Fiskaa som kalte det hele for et skoleeksempel på korrupsjon.

— Jeg står fast ved at det her er et svært problematisk samrøre og at det åpenbart ikke er et eksempel på fri og uavhengig forskning. De som ønsker seg mer oppdragsforskning betalt av pengesterke aktører, bør være de første til å lage regler som kan hindre at disse aktørene kjøper seg svarene de vil ha, sier Fiskaa til Khrono.

Nettavisen, som omtalte saken først, har samlet flere eksempler på forskning og uttalelser som fremstår som fordelaktige for Norgesgruppen. I fjor hadde den årlige konferansen til forskningsgruppen tittelen: «Norsk dagligvare, bedre enn sitt rykte?» 

FORSKNINGSFINANSIERING

Får kritikk for å få penger fra matvaregigant. — Helt oppgitt

Nedslående holdninger

Søreide i Abelia, foreningen i NHO for kunnskaps- og teknologibedrifter, reagerer på anklagene om korrupsjon. Han peker blant annet på at NHH og forskningsgruppen har åpenhet om finansieringen og samarbeidsavtalen med Norgesgruppen. De har lagt ut avtalen for prosjektet på nettsiden til NHH, hvor både forutsetninger og budsjetter er offentliggjort.

— Norge henger langt bak nabolandene våre når det gjelder hvor mye selskaper investerer i forskning og utvikling, og vi har ambisiøse mål for vekst i næringslivets FoU. 

Samtidig viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå at næringslivets FoU-investeringer har falt med 6 prosent fra 2023 til 2024. 

— Det mest nedslående er holdningen som ligger bak denne kritikken: At bedrifter som finansierer forskning på eget felt, automatisk har tvilsomme motiver, sier Søreide.

Han mener samfunnet bør glede seg over at bedrifter investerer penger i kunnskapsutvikling, særlig når de gjør det ved å styrke båndene til ledende norske forskningsmiljøer.

— Dersom Norge skal bli den forskningsnasjonen vi sier vi vil være, kan vi ikke kvele privat forskningsfinansiering med udokumentert mistenkeliggjøring, sier Søreide.

statsbudsjettet 2026

Fant penger til satsing på næringsforskning

— Bør bekymre alle 

Fiskaa er ikke overbevist. 

— At Norgesgruppen betaler mange millioner kroner for forskning som tilfeldigvis framstiller monopolsituasjonen i norsk dagligvarebransje på en positiv måte, bør bekymre alle som er opptatt av fri og uavhengig forskning, sier hun.

Hun er glad for at det blir mer debatt om forskningsfinansiering og bindinger, men:

— Norgesgruppen har 43 prosent markedsandel og er en svært pengesterk aktør. Skal de i tillegg få lov til å kjøpe seg til de argumentene de vil ha i den offentlige debatten, forkledd som akademisk forskning?

Fiskaa mener dette sikkert ikke er det eneste bestillingsverket i et stadig mer privatisert akademia.

— Jeg håper akademia vil heve stemmen for mer grunnfinansiering og mer akademisk frihet, istedenfor å bøye nakken og bli enda mer avhengig av finansiering fra aktører med klare egeninteresser. Det er en kamp vi står sammen i, sier hun. 

Forskning

Vil opprette nytt forsknings­fond som skal få ut mer penger fra private

Kjøper ikke konklusjoner

Norgesgruppen mener kritikken bommer.

— Samarbeid mellom næringsliv og akademia er både vanlig og nødvendig for å utvikle kunnskap om komplekse samfunnsspørsmål, sier Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen til Khrono. 

— Vi kjøper selvsagt ikke konklusjoner. Forskningen er uavhengig, og det er NHH selv som står ansvarlige for metode og resultater, fortsetter Rømmerud.

 Å antyde at seriøse forskningsmiljøer lar seg påvirke av finansiering, bidrar ikke til en opplyst debatt, mener han. Tvert imot undergraver det tilliten til forskningen:

— Det er også et faktum at dagligvaremarkedet analyseres bredt av både myndigheter og uavhengige fagmiljøer, og debatten rundt denne viktige bransjen er dessverre preget av mye synsing og manglende faktagrunnlag. Å bidra til mer kunnskap om hvordan markedet fungerer, er ikke problematisk — det er nødvendig for en opplyst offentlig debatt.

Debatt ● Steinar Sæther og Hilde Gunn Slottemo

Nei, SV, oppdrags­forskning er ikke «korrupsjon»