statsbudsjettet 2026
Fant penger til satsing på næringsforskning
I budsjettavtalen mellom Ap, Sp og Rødt er det funnet 60 millioner til ordningen Forregion, en næringsrettet satsing på forskning i regionene.
I statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen opprinnelig å legge ned programmet Forregion — Forskingsbasert innovasjon i regionene, en ordning som hjelper bedrifter i gang med forskning. Begrunnelsen for kuttet på 60,2 millioner kroner var å frigjøre midler til andre formål.
Avtalen mellom partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt innebærer nå at ordningen er reetablert.
Mange reagerte på kuttet som kom på toppen av et kutt i 2024. Da ble de regionale forskningsfondene lagt ned. Begrunnelsen den gangen var at det fantes flere andre finansieringskilder for regional og næringsrettet forskning, blant annet Forregion-programmet.
1800 bedrifter fikk støtte
I 2024 fikk i underkant av 1800 bedrifter landet rundt støtte gjennom Forregion-ordningen, noe som har resultert i om lag 400 søknader om støtte til forskningsprosjekter, ifølge forslaget til statsbudsjett for 2026. Det har vært gjennomført 146 forprosjekter, 40 mobiliseringsprosjekter og arrangert 114 nettverksmøter, noe som har bidratt til å øke næringslivets deltakelse i FoU-prosjekter nærmest i alle fylker, heter det.
Regjeringens mål er at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). I 2023 var andelen 0,92 prosent.
Kraftige reaksjoner
Tre av de som reagerte på dette kuttet var Trine Ellingsen, Øystein E. Søreide og Agnes Landstad.
I en kronikk i Khrono skrev de tre:
«Derfor er det både et forsknings- og distriktspolitisk bomskudd når regjeringen i sitt budsjettforslag vil kutte finansieringen av ordningen Forregion (Forskningsbasert innovasjon i regionene), som fungerer nettopp som en koblingsboks mellom bedrifter og forskere. Skal politikerne virkelig la såkornene ligge i låven og bli overrasket over at det ikke spirer på jordet?»
Gleder seg over reversering
— Dette er stusslige nyheter for næringslivet og et underlig grep fra en regjering som har som mål at Norges næringsliv skal ta en større del av ansvaret for forskning, sa Bjarne Sverkeli, rådgiver i avdeling for næring og inkludering i Agder fylkeskommune, da forslaget til statsbudsjett ble kjent i oktober.
Nå er gleden stor over reverseringen i budsjettforliket.
— Vi har jobbet hardt for dette, så det er gode nyheter. Forregion er et veldig viktig virkemiddel. I kroner og øre er det ikke så stort, men det ville merkes veldig tydelig hvis det skulle forsvinne. Vi har kanskje ikke vært flinke nok tidligere til å kommunisere hvilken betydning dette virkemiddelet har for forskning i regionene, sier Sverkeli.
— Viktig med forskning regionalt
Utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet, Erling Sande, er veldig fornøyd med at de gjennom avtalen med Rødt og Arbeiderpartiet har fått tilbake ordningen Forregion.
— Vi er jo opptatt at det skal skje god forskning, også utenfor Oslo-regionen. Samtidig er det et selvstendig poeng at det er viktig at forskningen skjer tett på næringslivet, sier Sande og legger til:
— Vi tenker at de mange svært gode problemstillingene utvikles nettopp i skjæringspunktet mellom næringsliv og forskningsmiljøene. Vi har jo ikke lenger de regionale forskningsfondene, og da blir denne ordningen desto viktigere, sier Sande.
Andre endringer
I budsjettforliket reverseres også kuttet i studieplasser ved Høgskolen i Molde, UiT og Nord universitet.
Partiene øker bevilgningene til de regionale odontologiske kompetansesentrene med 20 millioner kroner blant annet for å sikre økt forskningsaktivitet.
Det legges også inn kjøp av materiell til forskningsstasjonen Troll på 95 millioner, og Andøya Space Education, et nasjonalt senter for romrelatert opplæring, får 3 millioner ekstra.
