Oppretter nasjonalt akademi for utdanning

— Vi har flere akademier for forskning, men ingen for undervisning. Alle institusjoner har egne ordninger for meritterte undervisere, men det er ingen felles nasjonal ordning. Derfor ønsker vi å etablere et nasjonalt akademi for utdanning, sier professor Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo (UiO) til Khrono.

Denne uken møttes meritterte undervisere til et årlig symposium. Institusjoner med meritteringsordninger holder disse symposiene på omgang. I år var det pedagogisk akademi ved UiO som tok stafettpinnen. 

Nå vil underviserne organisere seg nasjonalt. På symposiet besluttet de å starte arbeidet med å utrede et nasjonalt akademi for utdanning. 

— Vi vil være en stemme for de meritterte og for utdanningskvalitet, og vi vil samle og dele gode erfaringer. I tillegg vil vi undersøke hvordan vi kan utvikle meritteringsordningen. Vi vil se på hvordan de meritterte kan gi videre, sier Langford. 

På symposiet presenterte han et forslag til hvordan framtidens akademi for utdanning kan se ut. Det ble positivt mottatt. Planen er å opprette en stiftelse som har et styre med representanter fra institusjonene med merittert-ordninger. 

Debatt ● Trine Fossland med flere

Hvordan kan meritterings­ordningen bli en drivkraft for kvalitets­utvikling?

Viktig signal til studenter

Langford ser for seg at det nye akademiet for utdanning har flere mål. Det skal blant annet å spre og formidle god undervisningspraksis. Et akademi vil også løfte statusen på utdanning.

— Det er et viktig signal til studentene at vi er opptatt av deres læring, sier Langford. 

— Hvorfor har forskning fått så mye høyere status enn undervisning?

— Det kommer delvis fra den New Public Management-tilnærmingen vi har hatt de siste tretti-førti årene. Før bekymret man seg for manglende fokus på forskning, derfor ble det opprettet insentiver. 

Langford nevner nye finansielle støtteordninger, publisering på nivå 1 og 2, sentre for fremragende forskning. I tillegg handler ansettelses- og opprykksprosesser i stor grad om forskning, ikke undervisning. 

— Det har skapt et system som favoriserer forskningsutvikling, og nylig ble enkelte insentiver til utdanning fjernet. Vi trenger flere initiativer for å få riktig balanse igjen. 

Motvirker globale trusler

Vigdis Vandik, professor ved Universitetet i Bergen, er medlem av den nasjonal programkomiteen til symposiet og var med og utformet forslaget til et nytt akademi for utdanning. 

Hun mener et nasjonalt akademi for meritterte undervisere vil være et viktig og nyttig supplement til de mange vitenskapelige akademiene for forskning. 

— Der de tradisjonelle akademiene rekrutterer basert på forskningsmeritter, vil dette akademiet samle vitenskapelige med et særskilt engasjement for undervisningsmeritter.

Det trengs, mener hun:

— Ikke minst nå i en tid da det er enorme omveltninger i samfunnet og sektoren i møte med de globale miljøkrisene, politisk polarisering, spredning av konspirasjonsteorier, AI, ny teknologi og digitale utfordringer, og geopolitisk usikkerhet.

Utdanning er vårt bolverk mot disse truslene, mener Vandik.

— Utdanningene må endre og tilpasse seg raskt. Et norsk akademi for meritterte undervisere vil være en viktig nasjonal samlingsplass, særlig for de av oss som har prioritert og fokusert på undervisningskvalitet og undervisningsutvikling

— Skaper energi

Medmeritterte Rune Hjelsvold, professor ved NTNU, var også med på symposiet. Han sier at samarbeidet institusjonene har om symposiet er nyttig. Samtidig trenger det forankring slik at det ikke blir et tilfeldig arrangement. 

— Det er en veldig viktig møteplass som vi ser at skaper energi hos de meritterte. Vi får delt utfordringer og ideer om hvordan vi skal gå fram videre, sier Hjelsvold. 

Han påpeker også at undervisere ikke er organisert, selv om mange andre grupper i akademia, for eksempel studenter, er det. 

— Det er nyttig å trekke fram saker som er viktige for underviserperspektivet i den offentlige debatten, og til beslutningsorganene, sier Hjelsvold.

På det forrige symposiet holdt på NMBU, skrev flere undervisere i etterkant et debattinnlegg i Khrono der de fremmet sitt ønske om nasjonal koordinering. «Det trengs arenaer som kan samle, videreutvikle og styrke meritteringsordningen på tvers av institusjoner», skrev en gruppe fra flere institusjoner. 

100-årsperspektiv

— Vi ser for oss å ha arbeidsgrupper som jobber med ulike tema. For eksempel hvordan vi kan drive med pedagogisk forskning på tvers av institusjoner, eller hvordan vi kan få til bedre meritteringsordninger eller utdanningspolitikk, sier Langford.

På symposiet kom de fram til at det skal opprettes et interimsstyre med representanter fra alle institusjonene som har merittert-ordning. 

— De skal utrede hvordan et nasjonalt akademi kan se ut, sier Langford. 

Prosessen med å etablere et akademi vil ta litt over et år og interimsstyret skal få innspill fra alle meritterte og høyere utdanningssektoren generelt. 

— Man kan også se på dette som et 50-100-årsprosjekt. Vi må ruste akademia for framtiden. Det betyr å ha et akademi som ikke forsvinner med det første. 

Debatt ● Ylva Østby Berger

Lever meritterings­ordningen opp til prinsippene?