Debatt ● Steinar Sæther og Hilde Gunn Slottemo

Nei, SV, oppdrags­forskning er ikke «korrupsjon»

Forstår SVs Ingrid Fiskaa alvoret når hun velger å omtale et forskningsprogram ved NHH som et «skolebokeksempel på korrupsjon»?

To personer står ved siden av hverandre, en ikledd en lys blazer, den andre i en grønn skjorte
Oslo, Norge 26.07.2025 Leder av Forskerforbundet, Steinar A. Sæther og Nestleder, Hilde Gunn Slottemo. Foto: Adrian Nielsen / Forskerforbundet
Steinar A. Sæther
Steinar A. Sæther Leder, Forskerforbundet Steinar A. Sæther
Hilde Gunn Slottemo
Hilde Gunn Slottemo Nestleder, Forskerforbundet Hilde Gunn Slottemo
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nettavisen har nylig «avslørt» at Norgesgruppen har bidratt med over 18 millioner kroner til forskningsprogrammet Food ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Saken har fått flere stortingspolitikere til å reagere. Arbeiderpartiets Tobias Hangaard Linge er kritisk til hvor nøytral forskningen er. Rødts Mímir Kristjánsson mener professor Frode Steen, som leder forskningsprogrammet, «i praksis blir en blanding av lobbyist og forsker». 

SVs Ingrid Fiskaa går lengst, og omtaler avtalen som «et skolebokeksempel på korrupsjon». 

Som ledere i en fagforening som organiserer norske forskere, vil vi si klart og tydelig ifra om at slike karakteristikker er helt uakseptable. La oss kort forklare hvorfor. 

Oppdragsforskning utgjør en betydelig — og viktig — del av norsk forskning. Også i universitets- og høyskolesektoren. Ifølge NIFU utfører instituttsektoren forskningsoppdrag for mer enn 5 milliarder kroner, mens universiteter og høgskoler henter drøyt 1 milliard kroner fra slik aktivitet.

Slik økende ekstern finansiering er en villet politisk utvikling. Arbeiderpartiet, som styrer norsk forskningspolitikk med støtte fra nettopp SV og Rødt, sier selv i en merknad til stortingsmeldingen om forskningssystemet at «målet bør være å styrke den næringsrettede forskningen og å jobbe for at mer forskning skal føre til næringsutvikling». 

Et av styringsparameterne i statens egen utviklingsavtale med NHH er «økt inntekt fra eksternfinansiering». Det er også et omforent mål i norsk politikk at tre prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling — og at to av disse prosentene skal komme nettopp fra næringslivet. 

Å fremme slike alvorlige og ubegrunnede beskyldninger mot en forsker eller et forskningsmiljø, er rett og slett ikke greit.

Sæther og Slottemo

De siste årene har grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler gått ned, noe som har økt presset på å hente ekstern finansiering. 

Heller ikke SV eller Rødt, som tradisjonelt har ønsket sterkere grunnfinansiering, har i særlig grad valgt å prioritere økte grunnbevilgninger i sine alternative statsbudsjetter.

Økende ekstern finansiering av forskning er ikke uten utfordringer. Vi i Forskerforbundet arbeider for at grunnbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter økes, og er svært opptatt av at forskerne som driver oppdragsforskning sikres akademisk frihet. 

Det er en av grunnene til at vi arbeider for en grunnlovsfesting av vitenskapens frihet, og for at offentlige myndigheter skal benytte Standardavtalen for forsknings- og utredningsoppdrag når de søker forskningsbasert kunnskap.

Målet må være akademisk frihet for forskerne, og åpenhet om økonomiske bindinger og forskningsresultater. 

Men med dette på plass, er oppdragsforskning et åpenbart gode for samfunnet. Den bidrar til ny kunnskap, til bedre politiske beslutninger, til næringsutvikling og til finansiering av viktige forskningsmiljøer. 

Det er bra at næringslivet investerer i forskning, og det er slett ingen skam å bidra til forskning som er eksternt finansiert. Tusenvis av forskere og andre ansatte bidrar i dette arbeidet, med samme fagkompetanse og med samme akademiske ansvar som i annen forskning. 

Oppdragsforskning skjer med utgangspunkt i etiske retningslinjer som forskerne tar på stort alvor, og anklager mot disse forskerne må begrunnes med samme alvor. 

Det er selvfølgelig fritt fram for politikere å kritisere oppdragsforskning (og all annen forskning), så lenge det skjer med saklige argumenter. Hvis Fiskaa eller Kristjánsson mener denne NHH-professoren bryter med forskningsetikken og fikser forskningsresultater på bestilling, er det en alvorlig beskyldning som krever faglig dokumentasjon.

Fiskaa kaller Food et «skolebokeksempel» på korrupsjon. Ifølge skoleboka Store Norske Leksikon er korrupsjon «det å bestikke eller ta imot bestikkelser og derved få eller gi en utilbørlig fordel i anledning sitt arbeid». Som SNL minner om, er slik korrupsjon også straffbart. 

Å fremme slike alvorlige og ubegrunnede beskyldninger mot en forsker eller et forskningsmiljø, er rett og slett ikke greit. Selv ikke for stortingspolitikere som desperat vil bryte lydmuren i media.

debatt hilde gunn slottemo forskerforbundet sv meninger oppdragsforskning steinar sæther
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vedtok strømstøtte til studenter

    Njord V. Svendsen

    Studenter skal få strømmstøtte. Det er klart etter at stortingsflertallet tirsdag vedtok at også studentboliger skal omfattes av Norgespris eller tilsvarende ordning.

    — Vi er veldig glade for at alle partiene har sett urimeligheten i dagens regelverk, sier styreleder i Samskipnadsrådet, Rita Hirsum Lystad, i en pressemelding.

    Høsten 2025 besluttet NVE og RME at studentboliger ikke skulle ha tilgang til strømstøtte og heller ikke kunne tegne Norgespris som boligselskap. På bakgrunn av dette fremmet Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken fra Sosialistisk Venstreparti et representantforslag i Stortinget.

    Pilestredet park studenthus. Nå skal også studenboliger omfattes av strømstøtten.

  • Kritisk til prislapp på prinsessens studier

    Njord V. Svendsen

    Flere reagerer på sosiale medier, skriver Nettavisen etter at avisen publiserte en sak om utgiftene knyttet til prinsesse Ingrid Alexandras studieopphold i Australia.

    Blant utgiftene Nettavisen omtaler er 990.000 kroner til bolig for hele perioden og flyreiser på minst 50.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til livvakter døgnet rundt. Disse er ikke kjent. Staten dekker 500.000, resten står Slottet for.

    Nærmere 800 kommentarer har tikket inn i kommentarfelt, skriver Nettavisen. Mange mener kronprinsparet bør stå for hele regningen, særlig fordi de mottar apanasje på nesten 13 millioner i året.

    Prinsesse Ingrid Alexandra (22) flyttet i fjor høst til Australia for å starte på en bachelorgrad i samfunnsfag ved Universitetet i Sydney, med fordypning i internasjonale relasjoner og politisk økonomi.

    Prinsesse Ingrid Alexandra i Sydney. Dette bildet er tatt i forbindelse med studiestarten høsten 2025.

  • The Strokes med markering mot universitetsbombing

    Njord V. Svendsen

    The Strokes med markering mot universitetsbombing

    Det amerikanske rockebandet The Strokes brukte konserten sin under Cochella-festivalen i USA til ei politisk markering, skriv The Guardian. Blant innslaga var ein bildemontasje på scenen som skulle vise øydelegginga av meir enn 30 universitet i Iran eter israelske og amerikanske bombeangrep.

    Også eit bilde av øydelegginga av al-Israa-universitetet i Gaza vart vist på storskjerm, medan bandet framførte låta Oblivious. Dette var det siste universitetet som stod igjen i Gaza før det vart bomba av Israel i 2024.

    Klippet frå konserten spreidde seg raskt på nettet, ifølgje The Guardian, og passerte 5,1 millionar visningar på X før det vart fjerna.

    Band spiller på scene foran skjerm med ruiner og tekst om ødelagte universiteter i Iran.
    The Strokes på scenen under Cochella, ein av dei største musikkfestivalane i USA.

  • NTNU får mer penger til tradisjonshåndverk

    Njord V. Svendsen

    NTNU har fått 17 millioner kroner fra Kirkebevaringsfondet til å utvikle videreutdanning i tradisjonshåndverk, skriver Universitetsavisa.

    Nå skal tilbudet etter planen bygges ut, og på sikt kan det bli plass til 150 studenter i utdanningsløpet samtidig. Midlene skal gå til å utvikle videreutdanningstilbud for tradisjonshåndverkere i samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

    Med den nye bevilgningen er målet å ta opp 20 nye studenter hvert år i tillegg til dem som følger det ordinære bachelorløpet.

    — Når vi når denne målsettingen, vil vi om seks års tid ha 120 pluss 32, altså rundt 150 studenter i utdanningsløp samtidig, sier Thor-Aage Kaminka Heiberg til Universitetsavisa.

  • Ny leder for sykepleierstudentene

    Njord V. Svendsen

    Årsmøtet til Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student) har valgt Martine Kjenslie Lund til ny leder. Hun har studert sykepleie ved OsloMet. Sammen med seg på laget får hun Hannah Louise Schulstad som nestleder, hun har studert sykepleie på Høyskolen i Østfold. Begge blir ferdigutdannet nå i sommer, skriver Norsk sykepleierforbund i en pressemelding.

    NSF Student er en underenhet av Norsk Sykepleierforbund og representerer over 95% sykepleierstudenter med rundt 14 000 medlemmer.

    — Jeg er takknemlig, rørt og stolt. Det er en ære å få tilliten til å skulle representere norske sykepleierstudenter. Utdanningsstøtteutvalgets arbeid blir viktig, ikke bare for å sikre sykepleierstudenters interesser, men alle norske studenter, sier Lund.

    Kvinne med blomsterbukett foran stor skjerm med Norsk Sykepleierforbund-logo
    Ny leder i Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student),Martine Kjenslie Lund.

  • Gjenvalgt for Lærerstudentene

    Njord V. Svendsen

    Joanna Melby Myhre er gjenvalgt som leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet.

    — Våre utdanninger går gjennom store endringer framover når styringen skal bli mer overordnet. Vi ser allerede mange studiesteder prøve seg på alt for kreative utdanningsprogrammer. Vi skal sørge for at kvalitet i utdanningene er det viktigste, sier Melby Myhre i en pressemelding

    Marit Ping Bersås og Eirik Mikalsen er valgt til nestledere sammen med Melby Myhre. De trekker fram at det skal være godt å være lærerstudent på campus og at praksis må fullfinansieres.

    — Det har blitt lagt for mye vekt på fleksible, desentraliserte og deltidsbaserte lærerutdanninger. Vi er nødt til å satse på å få studentene tilbake til campus, og at vi har gode utdanninger over hele landet, sier Mikalsen

    Joanna Melby Myhre er gjenvalgt leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet

  • Rekordtall for nytt studium på Høyskolen Kristiania

    Mats Arnesen

    Søkertallene for Høyskolen Kristiania ble publisert mandag, og viser en økning på åtte prosent fra fjoråret. Totalt har 11.000 studenter søkt enten på høgskolen, fagskolen og nettstudier.

    – Vi ser en tydelig økning i interessen for studiene våre. Det bekrefter at vi utvikler utdanninger som oppleves relevante og attraktive i et arbeidsmarked i endring, sier administrerende direktør Solfrid Lind i en pressemelding.

    Aller flest søkere har et nytt studium, bachelor i rettsvitenskap, med 1422 søkere. Det er rett og slett det mest populære studietilbudet i høgskolens historie.

    – Når vi treffer med nye studietilbud, ser vi at etterspørselen kan bli svært høy. Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber med å utvikle utdanninger tett på samfunnets behov, sier Lind.

    Antall søkere til bachelorstudier ved Kristiania har økt med 8 prosent, mens masterstudiene har en vekst på 6 prosent. Fagskolen opplever en nedgang på 8 prosent i søkertallene til heltidsstudier, men har samtidig en kraftig vekst på nettstudier på 7 prosent.

    – Vi er fortsatt ikke ferdige med årets opptak. Kristiania praktiserer rullerende studentopptak helt frem til studiestart, og vi forventer derfor flere søkere, sier Lind.

  • Skal styre 17.000 studenter

    Njord V. Svendsen

    Jarand Byrkjeland fra Nittedal er valgt som ny leder for NITO Studentene. NITO Studentene er studentdelen av NITO, og organiserer ingeniør- og teknologistudenter over hele landet. NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer.

    – Jobbmarkedet og overgangen fra studiene til arbeidslivet er den viktigste utfordringen for ingeniør- og teknologistudenter akkurat nå, sier Jarand Byrkjeland i en pressemelding.

    Han studerer selv IT og informasjonssystemer ved USN i Bø.

    Som ny leder peker Byrkjeland på ett grep han spesielt vil få gjennomslag for det kommende året: flere relevante kurs og sertifiseringer. Både for tillitsvalgte og øvrige studentmedlemmer.

    – Hvis jeg bare får gjennomslag for én ting, må det være å øke mengden med relevante kurs og sertifiseringer, sier han.

    Smilende mann i rutete skjorte foran grønn bakgrunn innendørs
    Nyvalgt leder for NITO Studentene: Jarand Byrkjeland.
KI-skole
Powered by Labrador CMS