I Finland kan man studere tysk uten å kunne språket. — Kan bli slik her også

— Jeg bruker sjelden ordet heftig, men det som skjer nå, er et sted mellom heftig og skremmende. Nå er det så få elever som velger tysk og fransk på nivå III at fagene smelter foran øynene på oss. 

Det er Gerard Doetjes, leder av Fremmedspråksenteret som kommer med disse alvorsordene om norske forhold. 

Trenger ikke forkunnskaper

Det er ikke typisk for Norge at stadig færre elever velger å lære seg et fremmedspråk på ungdomsskole og videregående skole for så å studere videre på høyere utdanning.

Det skrikende behovet for språkkyndige gjør at Helsingfors universitet for første gang nå reserverer studieplasser til studenter som ikke har forkunnskaper i tysk, skriver Yle, som er Finlands statlige allmennkringkaster. 

Høsten 2026 tilbyr universitetet undervisning i tysk for 38 studenter, der 10 av dem får adgang uten tidligere kunnskaper i språket. Det er flere som har søkt på tysk som hovedemne uten språkkrav enn tysk med språkkrav. 

De 10 som starter opp uten kjennskap til tysk fra før, får intensiv undervisning det første året. Da skal de kunne tysk såpass godt at de kan klare å henge med på universitetsstudiet. 

Debatt ● Heming H. Gujord

Hilfe bitte! Om språkfaga i høgare utdanning

Trenger språkkyndige

Status i Finland er at mange skoler og kommuner har redusert tilbudene i fremmedspråk. 

— Vi merket allerede for noen år siden at det er vanskelig å finne finske eksperter til ulike jobber i EU fordi finnene ikke har tilstrekkelig gode språkkunnskaper. Det er ikke i Finlands interesse å være uten egne representanter, sier professor Leena Kolehmainen ved Helsingfors universitet til Yle. 

Slike studieplasser for nybegynnere i tysk, fransk og russisk finnes allerede ved Jyväskylä universitet, Uleåborgs universitet, Åbo universitet och Åbo Akademi. 

Åbo Akademi fikk i år 31 søkere til nybegynnerplassene i fransk som hovedemne. Erfaringene er gode, selv om det ikke er mange som begynner å studere uten forkunnskaper. 

— Lavere nivå, kan ikke undervise

— Kan hende vi må gjøre det samme i Norge, sier leder Gerard Doetjes i Fremmedspråksenteret. 

Han beskriver en meget alvorlig situasjon for fremmedspråk her i landet. 

Spansk har flere elever enn tysk og fransk til sammen. Dette innebærer at færre ungdomsskoler tilbyr de to siste fremmedspråkene, dette forgreiner seg til videregående og til universitetene. 

— Da må alle ta et skritt tilbake og vi vil få mer undervisning på universitetene på nybegynnernivå. Resultatene blir lavere nivå og trolig ikke høyt nok til å bli lærer i for eksempel fransk og tysk. 

Tysk, fransk og delvis spansk fikk ytterligere skudd for baugen da regjeringa bestemte seg for å fjerne språkpoeng for elever som tar programspråk i fremmedspråk i videregående skole. Fram til nå har elever fått ett språkpoeng hvis de har hatt fordypning i fremmedspråk. Fra opptaket i 2028 blir dette fjernet, og det gjelder for de tre andre språkpoeng også. 

Doetjes kan vise til tall som viser hvordan bortfallet av språkpoengene allerede slår negativt ut da regjeringa kunngjorde dette i fjor. 

På to år er det blitt 50 prosent færre elever som tar fransk og tysk og 25 prosent færre som tar spansk. Språkpoengene, som kom på plass i 2009/2010, gjorde at flere skoler turte å sette i gang grupper i fremmedspråk.

fremmedspråk

Foreslår et nasjonalt språk­akademi for elever og studenter

Vil ha nasjonal språkskole

Elevgrunnlaget er allerede så lavt at stadig flere ikke får et tilbud om å lære tysk og fransk. Et tidligere mangfold av fremmedspråk er nå skrumpet inn til at flere skoler tilbyr bare spansk. 

For 15 år siden var det flere skoler som hadde et tilbud i språk på portugisisk, japansk, kinesisk og russisk, mens det i dag er bare en ungdomsskole som tilbyr russisk over hele landet. Portugisisk er borte og det er færre skoler med kinesisk. 

— Da går elevene glipp av å lære disse fremmedspråkene selv om de har lyst fordi de bor på et lite sted som ikke har dette tilbudet. Det er på de minste skolene at tilbudet reduseres mest og det er fransk og tysk som blir rammet, mens spansk ikke er særlig truet foreløpig. 

— Hva oppfordrer du regjering og storting til å gjøre?

— Vi bør virkelig få på plass en nasjonal digital språkskole. Det er så mange elever som nå går på skoler der de ikke har et godt tilbud. Da må Kunnskapsdepartementet komme med et startbeløp for å få til en slik skole raskt. Dette forsvinner raskt foran øynene på oss, så mitt forslag er at dette kommer på plass fort.

Logistikken for å få etablert en slik språkskole vil ikke være noe problem, mener han. Digital undervisning vil heller ikke by på problemer siden det er gode nettlærere tilgjengelig, opplyser lederen av Fremmedspråksenteret. 

— Det er bare viljen det står på. 

norskundervisning

Fjerner penge­støtte til norsk­opplæring i utlandet. — Et tap for Norge

Ikke elitefenomen

Et annet ankepunkt Doetjes har, er at det å kunne et fremmedspråk skikkelig, kan ende opp som et elitefenomen i de største byene. Det er i de større skolene at tilbudene vil finnes, der det er tradisjon for å velge fremmedspråk og der foreldrene ofte er akademikere. 

— Det er der de siste isbreene vil være. Men hvor skal vi hente diplomatene fra? Å kunne lære et fremmedspråk godt, skal være uavhengig av hvor du bor. Den neste Jonas Gahr Støre bør komme fra Hønefoss, Halden eller Honningsvåg. Vi vil trenge språkmektige fra alle lag i befolkninga, ikke bare fra Vestkanten. Derfor må vi få bygge opp et språktilbud på høyt nivå for hele landet, sier Gerard Doetjes. 

— Må tenke nytt

Instituttleder Christine Meklenborg Nilsen ved Universitetet i Oslo er minst like opptatt av krisen innenfor fremmedspråk som lederen av Fremmedspråksenteret. 

— Vi må finne andre tilbud enn det vi tradisjonelt har hatt. Vi må tenke nytt, sier Nilsen.

Instituttlederen for fagene litteratur, områdestudier og europeiske språk utelukker ikke at Finlands nybegynnerstudier kan bli en realitet for Norge også.

I dag fortsetter språkstudiene, fra der videregående slutter, altså på nivå B1. Nilsen er vant med at studentene ikke har det nivået som studiene forventer når de starter på studiene. 

— Vi ser et gap mellom det som studentene tar med seg ut fra videregående til det nivået studiene starter på. Studentene kommer med språkkunnskaper på A2. 

Alarmerende nedgang

Nilsen synes Finland sitt nye nybegynnerstudium er en interessant utvikling, og viser tydelig mangelen på kvalifiserte språkstudenter.

For Nilsen er det flere faktorer som hun tror har skyld i den synkende interessen for språkfag i Norge. En av dem er at fremmedspråket er lite populært på videregående skoler. 

— Vi ser en alarmerende nedgang i studenter som velger språk i valgfag på videregående, og at det blir færre og færre skoler som har faget, fremmedspråk, som en valgmulighet.

Også instituttlederen trekker fram fjerning av tilleggspoeng som en annen årsak til nedgangen. 

— Det er klart det blir mindre attraktivt å ta fremmedspråk når du ikke får noen opptaksfordeler av det.

Hun peker på at vi trenger å endre folks syn på språkfag.

— Jeg tror et stikkord her er at vi må gi språkene høyere status, og vi må framsnakke språk vesentlig, mener Nilsen.

fremmedspråk

Svarer på språkkrise med en helt ny type bachelor

Det finnes en enorm interesse for språk

Som tidligere omtalt i Khrono, har Nilsen bidratt til en ny bachelor i språk og samfunn. Her kan studenter kombinere språkfag med samfunnsvitenskap, og ta en obligatorisk utveksling. Instituttet utvikler også et fleksibelt spanskkurs på 30 studiepoeng som kan tas ved siden av jobb og studier.

— Vi prøver å gjøre språkstudiene mer tilgjengelig og at det forhåpentligvis kan svare på et behov, sier Nilsen.

— Tror du det finnes et behov?

— Hvis du ser på hvor mange som er på Duolingo, ser du en enorm interesse for å lære språk.

Jeg håper tilbudene våre kan bidra til at folk tenker:

— Endelig kan jeg lære meg dette språket jeg så lenge har ønsket.