Svarer på språkkrise med en helt ny type bachelor 

I høst tilbyr Universitetet i Oslo et helt nytt bachelortilbud. For første gang kan studenter få kompetanse både i fremmedspråk og samfunnsvitenskap, i samme studium. Språk og samfunn heter den nye bachelorgraden. 

— Vi hadde ei utredning i 2023 som viste at arbeidslivet etterspør folk som kan fremmedspråk i tillegg til noe mer. Derfor undersøkte vi muligheten for å lage nye studietilbud hvor fremmedspråk var likeverdig med et annet fag, forteller Christine Meklenborg Nilsen. 

fremmedspråk

Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år

Så til Tyskland

Som instituttleder for litteratur, områdestudier og europeiske språk har hun lenge ropt varsko over hvor dårlig det står til med en rekke fremmedspråk. Situasjonen er like ille ved alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge: Altfor få studentene velger å studere språk. Skolefagene tysk og fransk er hardt rammet, mens spansk gjør det noe bedre. 

Universitetet i Oslo har latt seg inspirere av Universitetet i Mannheim, som er spesielt kjent for studier i økonomi og samfunnsfag. Det tyske universitetet har hatt suksess med å kombinere fremmedspråk, også tysk, med studier i økonomi. 

— Dette ble dette en stor suksess, og studier med dobbeltkompetanse spredte seg til andre tyske universiteter, sier Nilsen. 

fremmedspråk

Foreslår et nasjonalt språk­akademi for elever og studenter

Obligatorisk utveksling

De som velger å studere Språk og samfunn, må enten velge tysk, fransk eller spansk. Så må de kombinere ett av disse fremmedspråkene med sosiologi, samfunnsgeografi eller sosialantropologi. De som velger tysk, har også mulighet til å kombinere språk med samfunnsøkonomi. 

— Hvorfor er ikke et felt som statsvitenskap med?

— I første omgang er de ikke med, men vi er absolutt interessert i å ta dem med inn i dette programmet dersom de ønsker det, svarer Nilsen. 

Det første studieåret tar studentene emner i det språket de har valgt seg. I løpet av dette året velger de hvilken samfunnsvitenskapelig fordypning de vil ha, som de begynner på det andre året. Det tredje året er det obligatorisk utveksling til universiteter i enten Frankrike, Tyskland, Sveits eller Spania. 

Debatt ● Gerard Doetjes og Christine Meklenborg Nilsen

Vi må tenke nytt om fremmedspråk

— Spennende å utvikle

To fakulteter samarbeider om den nye bachelorgraden. Det humanistiske fakultetet står for språkene, og Det samfunnsvitenskapelige fakultet for samfunnsvitenskapene. 

— Det har veldig spennende å utvikle et nytt studieprogram med disse to fakultetene. Vi tror at vi vil svare ut et helt konkret behov i arbeidslivet og at dette vil bli en attraktiv grad for studentene, sier Nilsen. 

— Det nye bachelortilbudet har 180 studiepoeng som i alle andre bachelorgrader. Gir ikke den nye graden mer overflatisk kunnskap i både fremmedspråk og samfunnsvitenskap når disse er kombinert?

— Nei, det blir ikke overflatisk. Studentene får tilsvarende fordypning som studenter som velger de tradisjonelle løpene. Våre språkfag er grunnleggende tverrfaglige, hvor kunnskap om samfunn og kultur er vesentlig. Det å studere samfunnsfag på et fremmedspråk har direkte faglig relevans både for fremmedspråket og det samfunnsvitenskapelige faget.

Debatt ● Heming H. Gujord

Hilfe bitte! Om språkfaga i høgare utdanning

— Vil vite hva de blir

— Er dette en erkjennelse av at fremmedspråk ikke trekker studenter godt nok og at det må noe mer til?

— Vi ser at studentene ønsker utdanningsløp som er klart rettet inn mot profesjon eller yrke. Det er en klar dreining blant studentene, de ønsker å vite hva de kvalifiserer seg til. 

Den nye bachelorgraden kvalifiserer til å ta en master ved begge de nevnte fakultetene. For eksempel kan studenter som har valgt fransk med sosiologi, fortsette på en master i enten sosiologi eller fransk. Likedan kan de som har valgt tysk og økonomi, fortsette på en master i Economics eller en master i tysk. Slik er de andre studieretningene også bygd opp. 

— Vi ser at vi som underviser må sette våre fag inn i nye kontekster. Vi tenker nytt om egne fag, oppdaterer og pakker dem inn annerledes. Dette er en del av en strategi for å revitalisere fremmedspråk, sier instituttleder Christine Meklenborg Nilsen.