Hevder forskere er lønns­tapere, vil ha mer av kaka  

Det er gemyttlig i møtet på OsloMet. Lederne i Forskerforbundet og fungerende Oslomet-rektor Tanja Storsul klemmer når de møtes. Det spøkes med at «nå blir det andre boller» når bollefatet går rundt bordet. 

Men det er ikke noe kaffeslabberas. 

— Det er et alvorlig budskap dere kommer med, sier organisasjonsdirektør ved OsloMet, Vigdis By Kampenes, tre kvarter ut i presentasjonen til Forskerforbundet.

Fagforeningen har invitert seg selv til møte med universitetets ledelse for å snakke om hvorfor statlige universitets- og høgskoleansatte henger etter resten av staten i lønnsutviklingen.

De har hatt over ti slike møter med rektorer og ledelse ved andre institusjoner.

Glidning og overheng 

Forrige uke startet lønnsoppgjøret i staten. Men dette møtet handler ikke om hva de sentrale partene der blir enige om. 

Det handler om hvor mye penger universitetene og høgskolene bruker på lønnsøkning i løpet av året, inkludert hvor mye de legger i den lokale potten.

Stikkord er glidning og overheng, lønnstekniske begreper de færreste er fortrolige med, men som påvirker lønnen din direkte.

— Det er noe som ikke stemmer i staten når det gjelder lønnsutvikling. For det er en forskjellsbehandling av de statsansatte, sier Forskerforbundets forhandlingssjef Jorunn Solgaard til fungerende OsloMet-rektor Tanja Storsul, HR-direktør Randi Stene og organisasjonsdirektør Vigdis By Kampenes.

Hun starter presentasjonen med et lysbilde som viser at de med lengst utdanning og forskerutdanning har hatt lavest lønnsvekst i staten de siste årene. 

Faktisk har de, ifølge SSB-tallene fra 2016 til 2023, ikke hatt noen reell lønnsvekst i denne perioden, men tvert imot tapt 4—5000 kroner i året sammenlignet med de andre.

For anledningen har de funnet fram tall for OsloMet. De sier at deres ansatte i 2025 hadde en lønnsvekst en halv prosent lavere enn snittet i staten, og 1,26 prosent lavere i 2024.

Hvordan kan dette ha seg?

lønnsoppgjør

Lønns­forhandlingene er i gang: Dette krever partene

— Kommer dårlig ut hvis man er snillest i klassen 

Forskerforbundets påstand er at ansatte ved universiteter og høgskoler subsidierer lønnsøkning til andre i staten.

— Man kommer litt dårlig ut hvis man er den snilleste og stilleste gutten i klassen. Da ender man opp med å betale regningen for de andre delene av staten, sier Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther i møtet.

Noen virksomheter i staten gir nemlig mye lønnsøkninger utenom lønnsoppgjørene. Dette bidrar til at det blir mindre friske penger å fordele i lønnsoppgjørene. 

Andre, som universitetene og høgskolene, gir lite.

Når for eksempel Forsvaret gir mye ekstra i øvelsestillegg, bidrar det til at det blir mindre å fordele til professorer og studiekonsulenter i lønnsoppgjøret.

I det sentrale lønnsoppgjøret i staten snakker man om at partene har blitt enige om en ramme, som for eksempel i fjor var på 4,4 prosent. Men det betyr ikke at alle får en økning på 4,4 prosent på lønnsslippen i friske penger. Det betyr at den gjennomsnittlige årslønnen for alle ansatte i staten skal bli 4,4 prosent høyere i år enn den var i fjor.

Rammen består av tre elementer:

• Glidning, som er lønnsøkninger som kommer i løpet av året, utenom tariffoppgjøret. For eksempel når en førsteamanuensis rykker opp til professor og får en lønnsøkning. I lønnsoppgjøret anslår man hva man tror glidningen vil være dette året. I fjor ble den anslått til 0,8 prosent i staten.
• Overhenget, som er lønnsøkning folk allerede har fått året før, men som først slår fullt ut på årslønnen i år. I fjor var den på 1,4 prosent. Både glidning og tarifftillegg ett år danner grunnlaget for overheng det neste.
• Selve tarifftillegget ser du som økning på lønnsslippen etter at tariffoppgjøret er ferdig. Tarifftillegget regnes ut ved å trekke fra overheng og anslått glidning fra rammen. Dette fordi overheng og glidning er penger som allerede er gitt, eller man anslår at vil bli gitt, og de kan ikke gis en gang til. I fjor var tarifftillegget i staten på 2,2 prosent.

Dette er forklaringen 

Poenget er at glidningen varierer mellom virksomheter i staten. De med lav glidning, blant annet universiteter og høgskoler, er med på å betale for glidningen i andre sektorer.

Statistikk- og beregningsutvalget i staten kom i 2024 med en rapport om hvor mye glidning det er i staten, fordelt etter departementsområde for årene 2017 til 2022. Kunnskapsdepartementet, som universitetene og høgskolene ligger under, var blant departementene med lavest akkumulert glidning for disse årene (2,5 prosent), med bare Kulturdepartementet og Klima- og miljødepartementet under seg. 

Høyest glidning hadde Forsvarsdepartementet (7 %) og Nærings- og fiskeridepartementet (i underkant av 6 %).

Man får for eksempel glidning når noen får forfremmelse, hvis man vil bruke lønn for å beholde folk, eller når man ved nyansettelser gir høyere lønn enn personen som ble erstattet. Lokale lønnsforhandlinger kan gi glidning, ved at man gir lønnstillegg utover det som allerede er avtalt sentralt.

Forskerforbundet mener universiteter og høgskoler må skape mer glidning. Hvis ikke blir de hengende etter lønnsmessig og finansierer andres statsansattes lønnsøkning.

— Over tid og i snitt kommer universitets- og høgskolesektoren dårligere ut enn resten av staten. Skal vi få gjort noe med det, må vi få til et bedre samarbeid om lønnsdannelsen mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, sier Steinar A. Sæther.

Opprykk

Forskere krever mer lønn, har stevnet OsloMet

Forskerforbundet: Dette kan gjøres 

Forskerforbundet mener arbeidsgiverne blant annet kan:

• Legge friske penger i potten, i tillegg til det som automatisk følger av det sentrale lønnsoppgjøret, ved de lokale lønnsforhandlingene. Det hender at institusjoner gjør dette, for eksempel spyttet Universitetet i Bergen i fjor inn 4 millioner av egne midler for å sikre en minimumslønn til nyansatte i 2025.
• Heve begynnerlønnen, særlig når man går fra ph.d. til postdoktor eller førsteamanuensis.
• Budsjettere med regelmessige lønnsforhandlinger på særlig grunnlag, såkalte 2.5.3-forhandlinger. I slike forhandlinger kan man for eksempel få lønnsøkning ved opprykk, for å beholde viktig kompetanse og når ansatte har fått nye arbeidsoppgaver.

— Men disse tingene koster penger. Det er nedskjæringer og ikke fete tider i sektoren, og så sier dere at man skal legge mer penger i potten?

— Noe av det handler om er at det fra sentralt hold blir lagt opp til at det skal være en lønnsutvikling hvert år. Og når virksomhetene ikke tar ut den anslåtte glidningen, så betyr det i virkeligheten at de bruker de pengene på noe annet, sier forbundsleder Steinar A. Sæther til Khrono. 

— Blir lønnstapere 

Når partene sentralt i et lønnsoppgjør blir enige om en ramme, er det en forventning om at virksomhetene holder seg innenfor rammen. Men det er det altså mange som ikke gjør.

På møtet med Forskerforbundet spør fungerende OsloMet-rektor Tanja Storsul:

— For å være sikker på at jeg skjønner det du sier: Så den som er nøktern og gjør akkurat det man har fått beskjed om, belastes fordi det kan være glidning i andre etater, som gir overhengseffekt til neste år?

— Helt riktig, lyder svaret.

— Og da blir de lønnstaperne, istemmer hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren ved OsloMet.

Forskerforbundet har også laget en glidningsindikator og regnet ut glidningen ved norske universiteter og høgskoler. På møtet får OsloMet vite sin egen verdi.

— Dere ligger litt dårlig an, sier Forskerforbundets forhandlingssjef Jorunn Solgaard.

OsloMet er blant de få universitetene og høgskolene Forskerforbundet har besøkt som har en negativ glidning i 2024. Den var på -0,11 prosent.

Negativ glidning betyr at lønnsendringer utenom oppgjøret, som nyansettelser, samlet sett trekker gjennomsnittslønnen ned, heller enn opp. Det skjer typisk når høyt lønte slutter og erstattes av lavere lønnede, uten at det kompenseres med lokale lønnstillegg.

Fungerende rektor Tanja Storsul vil ikke på stående fot si noe om hva hun tror det skyldes, men vil gå nærmere inn i tallene. I 2023 hadde de positiv glidning.

skattelistene

Så mye tjente ­«kjendisene» i akademia

— Et stort strukturelt problem 

På hvilken måte er dette et alvorlig budskap?

— Jeg siktet egentlig til hvordan sektoren ligger an i forhold til resten av staten, ikke bare OsloMet. Det er et stort strukturelt problem, og vi er en del av det, utdyper organisasjonsdirektør Vigdis By Kampenes til Khrono.

— Dette er folkene våre som gjør samfunnsoppdraget sammen med oss. Det må ikke være noen tvil om at vi også er opptatt av dette, det er kjempeviktig for oss. Og det var ikke hyggelige tall som ble presentert, så klart, så det tar vi med oss, sier hun.