Fjerner penge­støtte til norsk­opplæring i utlandet. — Et tap for Norge

Ved en rekke utenlandske universiteter har det i mange år eksistert fagmiljø der studenter lærer seg norsk språk og kultur. 

Til enhver tid er det om lag 5—6000 studenter som lærer seg norsk på rundt 30 universiteter rundt om i verden. 

Formålet har vært å bidra til utdanning i norsk språk, litteratur og kultur ved høyere utdanningsinstitusjoner i utlandet. 

Et svært viktig tilbud innenfor denne ordninga er støtte til utenlandslektorater, slik at nordmenn kan undervise studentene i norsk språk ved disse universitetene. (se faktaboks).

— Norge vil tape mest

Da høstens statsbudsjett for neste år ble lagt fram, var det formulert noen få setninger som ga tilhengerne av ordninga sjokk. Kunnskapsdepartementet foreslår å fase ut Ordningen for norgeskunnskap i utlandet gradvis over to år. I 2026 kuttes ordninga med halve beløpet på 4,5 millioner kroner før den avvikles helt fra og med 2027. 

— Dette er veldig synd, ikke bare for oss, men også for Norge, sier førsteamanuensis Paulina Horbowicz til Khrono. 

Horbowicz arbeider ved Skandinavisk institutt i Poznan i Polen og har er doktorgrad i norsk språk herfra. Ved instituttet feiret de i fjor 50-årsjubileum for undervisning i skandinaviske språk. 

— Hvis den blir fjernet, vil det svekke posisjonen til norsk språk og kultur i hele Europa, og på sikt vil Norge tape mest. Herfra kan man rekruttere tolker og oversettere som bygger broer mellom land. Denne har vært et fundament for at man sørger for god forståelse mellom ulike kulturer. 

fremmedspråk

Språkfolk tar til motmæle mot at fremmedspråk kan bli skviset ut av skolen

Fascinert av norsk kultur

Selv har hun arbeidet med norsk i 20 år. Som ung student hadde polakken lyst til å studere et språk som ikke alle andre studerte. Hun hadde aldri vært i Norge, men tenkte det var interessant å bli bedre kjent med et land hun syntes var spennende. 

— Mange av studentene jeg møter på, er opptatt av å bli kjent med et språk og en kultur på en skikkelig måte. De er fascinert av norsk litteratur, musikk og film. Dessuten er noen motivert av at familie jobber eller har jobbet i Norge. 

Flere vitenskapelig ansatte har kontaktet Khrono og uttrykt sjokk over at ordninga er foreslått avviklet. De har selv vært norsklektorer ved universiteter i Europa og opplyser at de fortsatt har god kontakt med norskmiljøene ved disse universitetene. 

De framhever at flere av deres tidligere kolleger og studenter er respekterte formidlere av norsk litteratur i ulike kanaler, blant annet har de oversatt bøker av nobelprisvinner Jon Fosse.

— Lektorene gjør språket levende

På Adam Mickiewicz-universitetet i Poznan holder Avdeling for skandinaviske studier til. Horbowicz opplyser at instituttet er robust med mange søkere hvert år, så det vil trolig ikke forsvinne som følge av at ordninga opphører. 

— Men jeg tror at studentene vil være mindre villige til å søke studieplass når det ikke vil være en norsk lektor her til å undervise dem. At vi har hatt sendelektorer har sikret god undervisning og kontakt med et levende språk. 

Fordelene med at nordmenn kommer og jobber som lektorer, er mange, ifølge Horbowicz. 

— Studentene får vite hva som skjer og hva som er aktuelt i Norge med en slik lektor, som kommer en kort periode hos oss. Når de ikke bor i Norge, er det vanskelig å få en dybdeforståelse om hva som skjer i samfunnet. I tillegg til en dyp forståelse i språk, er det også viktig at de får en kulturforståelse i bred forstand. 

litteratur

Hun tar doktorgrad om Henrik Ibsen — i Frankrike

Fascinert av Ibsen

Student Olga Mierzejewska studerer norsk ved Adam Mickiewicz-universitetet på tredje året. For øyeblikket har hun utveksling i Norge. 

Interessen for å lære seg norsk startet på videregående, forteller hun. 

— Da så jeg En folkefiende av Ibsen på polsk. Forestillinga påvirket meg mye, og derfor ønsket jeg å lære meg norsk, både å se den på norsk og lese bøker i opprinnelige versjoner. 

Nå skriver hun på bacheloroppgaven. Selv håper norskstudenten at hun kan bruke språket i et framtidig yrke. Kanskje som oversetter eller tolk? Hun har ikke helt bestemt seg, men ser for seg at det er mange muligheter i Norge. 

For henne har det vært viktig med norsklektorer som har undervist på morsmålet ved det polske universitetet. 

— Det har sterkt forbedret undervisningskvaliteten. Kontakt med morsmålsbrukere er viktig i en språklæringsprosess. Ikke alle kan reise utenlands. Det har gjort at jeg har stor selvtillit når jeg nå er i Bergen og prøver å snakke norsk så mye som mulig. 

— Bevarer norsk kultur

Mierzejewska advarer mot å fjerne ordningen som har bidratt til undervisning på norsk i så mange land. 

— Universitetet kan bestemme at det å undervise i norsk blir for dyrt og dermed fjerne tilbudet. Vi har alltid lært at kulturelt mangfold er en viktig verdi i Norge, og ordninga er en enkel måte å bevare norsk kultur og at flere blir eksperter i for eksempel norsk litteratur. Dette kan bli et stort tap for alle, både for oss og for Norge. 

The british academy

 Kirsi fikk tilgang til Vatikanstatens arkiver

— Må prioritere

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet hvorfor de ønsker å legge ned Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet. Statssekretær Eileen Fugelsnes svarer følgende i en på e-post:

«Regjeringen har lagt frem et forslag til budsjett som legger opp til trygg økonomisk styring. I årene fremover vil det økonomiske handlingsrommet bli trangere og vi må prioritere sterkere. I lys av dette bakteppet, kan ikke regjeringen prioritere alle gode enkelttiltak i budsjettforslaget, men har lagt vekt på fortsatt gode rammer for forskning og høyere utdanning.»

— Vil angre på kutt

Paulina Horbowicz har arbeidet en kort periode ved Universitetet i Innlandet. Det var også et ønske om å få bedre kjennskap til universitetssektoren og styrke forskningskapasiteten. 

Dette har også vært et resultat av Ordningen for norgeskunnskap i utlandet, framhever hun. 

— Det har vært mange muligheter for oss som vil jobbe med norsk språk i utlandet og bygge nettverk. Dette har også resultert i samarbeid om forskningsprosjekter. 

Horbowiczs oppfordring er at ordninga fortsatt bør få finansiering fra Kunnskapsdepartementet. 

— Det er veldig viktig å bevare støtten, både støtten til sendelektor og til ulike stipendmuligheter og arrangementsstøtte er veldig viktige. Det er en avgjørelse som har store konsekvenser og som jeg tipper at Norge som land vil angre på i etterkant.