Debatt ● Vincent Fleischer
Skjebnetid for Norge
Norske forskningsinstitutter ønsker konkurranse velkommen. Når både staten og næringslivet kutter i forskningssamarbeid, står vi ikke først og fremst overfor en skjebnetid for forskningsinstituttene. Det er en skjebnetid for Norge.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Når både staten og næringslivet reduserer sine investeringer i samarbeid med forskningsmiljøer, er det ikke bare forskningsinstituttene som rammes. Det er Norges evne til omstilling og verdiskaping som står på spill. Vi vet alle hvilke omstillingsutfordringer vi står overfor — i våre næringer og i store deler av offentlig sektor.
Mye god problemløsning pågår fortsatt, men mer av det krever at forskere og virksomheter jobber mer sammen, ikke mindre. La oss se på de norske forskningsmarkedene.
Næringslivet har fått en realøkning på mer enn 100 prosent i statlig støtte til bedriftenes forskning, utvikling og innovasjon de siste 15 årene. Til tross for denne kraftige satsingen fra norske politikere, ser SSB ingen omstilling til mer kunnskapsintensive næringer i Norge og bedriftene øker heller ikke sine samlede innkjøp av FoU, men bruker støtten mest til internt utviklingsarbeid.
Forskningspolitikkens begrunnelse hviler på en forutsetning om at den skal utløse forskning og kompetanseutvikling som bidrar til et fellesgode hele næringslivet kan dra nytte av og spre ny innsikt fra forskningsfronten på tvers av norsk næringsliv. Da er det verdt å merke seg at til tross for statens dobling av støtte, faller bedriftenes samarbeid gjennom oppdrag til forskningsmiljøer i inn- og utland. År etter år.
Den statlige satsingen og virkemiddelmiksen bringer ikke norsk næringsliv nærmere forskningsfronten, og undergraver den rollen som forskningsinstituttene spiller for eksempel i den strategisk viktige, men fragmenterte sjømatnæringen.
Staten kjøper også mindre forskning. Det kan heller ikke være bra for omstilling av samfunnets fellesfunksjoner at departementer, kommuner og etater nå også ser ut til å redusere sine investeringer i ny innsikt som kan øke kvaliteten, produktiviteten eller sikkerheten i deres viktige arbeid.
Kanskje aller viktigst er det at staten over tid svekker velprøvde ordninger i Forskningsrådet som fremmer reelt forskningssamarbeid mellom bedrifter, offentlige aktører og forskningsmiljøer. Slike ordninger er avgjørende for velfungerende forskningsmarkeder i Norge, og for at nasjonens investeringer i mer grunnleggende forskning også skal gi rask effekt i både privat og offentlig sektor.
Forskningsrådet er Norges største arena for forskningskonkurranser der virksomheter og forskningsmiljøer går sammen i konsortier for å konkurrere om beste prosjekt. Fra 2018 til 2023 har disse bevilgningene hatt en realnedgang på 13 prosent. Da svekkes også markedet for forskningsfinansiering enten det er bidragsforskning eller oppdragsforskning.
Denne utviklingen og denne politikken bør næringsministeren og forskningsministeren sammen vurdere konsekvensene av.
Norske forskningsinstitutter gjør det meget godt på verdens største konkurransearena for forskning, Horisont Europa, og det til tross for at norske institutter har lavest grunnbevilgning i Europa. SINTEF er nå blant de aller største aktørene i EUs rammeprogram, og 40 prosent av norske bedrifters engasjement i Horisont Europa skjer med SINTEF.
Tar vi med de andre norske instituttene som hevder seg sylskarpt, blir andelen enda høyere. Selv om næringslivet reduserer sine FoU-innkjøp fra forskningsinstitusjoner, plasserer de etter våre beregninger om lag 80 prosent av sine forskningsoppdrag i den norske instituttsektoren. Til sammen dokumenterer dette sektorens konkurranseevne og særegne rolle i det norske forskningssystemet.
Når regjeringen nå skal foreta en gjennomgang av instituttsektoren, er det viktig at man også vurderer de forskningsmarkedene som staten selv og næringslivet skaper.
Politikk virker. Politikken som har vært ført fra regjering og Norges forskningsråd bør derfor analyseres. Vi tror mange gode forklaringsfaktorer ligger gjemt i slike analyser.
