Debatt ● andreas føllesdal
Humaniora som risikosport
Bedre å bruke ressursene på andre ting enn søknader til Forskningsrådet, mener Andreas Føllesdal.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Som så ofte har Jørgen Sejersted mange gode poeng. Flere er verd å utdype om vi vil forbedre de institusjonene Norge holder seg med for å fremme god forskning i humaniora.
- Forskningsrådets rutiner for å vurdere søknader er for ineffektiv og uegnet til å identifisere god kvalitet, særlig i humaniora.
Det er slik sett påfallende at Forskningsrådets egen evaluering av humaniora anbefalte institusjonene å satse mer på å søke EU-midler, mens de ikke ga samme anbefaling om å styrke innsatsen for å søke midler fra Forskningsrådet.
- Mye forskning i humaniora illustrerer at transaksjonskostnadene ved søknadsskriving til Norges forskningsråd (NFR) ofte blir for store til at det er rasjonelt.
Sejersted bekrefter at mange humanister kan utføre glimrende forskning uten så store eksterne midler. Når hver time vi bruker på å fylle ut NFR-skjemaene går direkte til fratrekk fra forskningstid, når evalueringen i tillegg er sjaber, og når tilslagsprosenten lav, gir det seg selv at det ofte er bedre å bruke ressursene på andre ting enn slike lotterier.
NB: Sejersted har rett i at mange gode søknader får tilslag, men det er fremdeles et lotteri, med for dyre lodd.
- Det er heldigvis slik at det europeiske forskningsrådet (ERC) både fremmer god forskning uavhengig av den direkte samfunnsnytten, har en bedre søknads- og evalueringsprosess enn Forskningsrådet og resten av EUs forskningsfinansiering. Slik europeisk finansiering kan også sikre bedre komparative og generelle perspektiver på unike norske forskningstema i humaniora – og i teologi, juss og annen samfunnsvitenskap. Men det er likevel verd å se grundigere på om slik satsing også fører til at verdifull humanistisk forskning om norske forhold forsvinner av syne.
- Det er betenkelig av flere grunner at rekrutteringen av yngre forskere til fag også avhenger av slike usikre finansieringskilder. Institusjonenes strategier bør være mer gjennomtenkte, langsiktige og robuste. Ikke minst fordi mange dyktige yngre vil og bør betakke seg for en så uforutsigbar levevei avhengig av mye midlertidig prosjektfinansiering. Glup ungdom kan finne mange andre mer givende former for risikosport.
Nylige artikler
NTNU lanserer nytt KI-verktøy. — Tryggeste i Norge
Blindsonen i forskningspolitikken
Studentene jobber mindre med studiene. 136 timer borte siden 2016
Krevjande å få praksis hos fastlegen
Den digitale gaukungen i lærarutdanningsreiret
Mest leste artikler
Store deler av artikkelen var plagiat: — Ikke veldig alvorlig
Den kjente skoleforskeren John Hattie granskes for fusk
Professor åtvarar mot ukultur som kan korrumpere universitetet
Mener UiO driver bevisst hemmelighold for å redde eget omdømme
Forsvarets høgskole skal tilby master i krigføring