Debatt ● Jan Terje Andersen
Banebrytende grunnforskning åpner dører for samarbeid og selskapsetableringer
Forslaget om et forskningsfond for næringslivet er i seg selv interessant. Men det er noe som skurrer.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forsknings- og høyere utdanningsministeren så vel som kunnskapsministeren har foreslått å opprette et forskningsfond for næringslivet. Forskningsrådet har vist interesse, og nå nylig er åtte forskningsorganisasjoner på ballen med forslag til hvordan det hele kan rigges.
Professor i biomedisinsk innovasjon, UiO, forskningsgruppeleder ved OUS, Senter for presisjons-immunterapi (PRIMA) og med-gründer av bioteknologiselskapene Authera og Superio Bio. Novo Nordisk Fonden innovasjonsambassadør.
Målet er etablering av et fond som skal finansiere mer forskning i næringslivet. Nødvendige midler skal komme fra stiftelser og fra næringslivet selv.
Det overordnende forslaget om et slikt forskningsfond for næringslivet er i seg selv interessant. Men det er noe som skurrer.
De henviser alle til Novo Nordisk Fonden i Danmark og Wallenbergstiftelsene i Sverige som deler ut milliardbeløp til forskning årlig. Innleggene kan gi inntrykk av at disse nabolandenes stiftelser investerer i næringslivet, men det gjør de primært ikke.
De investerer i stedet tungt i akademisk banebrytende forskning, samt i tidligfase verifisering av forskningsfunn med innovasjonshøyde. Novo Nordisk Fonden gjør det også for prosjekter i Norge. Raust.
De er svært viktige aktører som løfter våre nabolands satsinger på langsiktige grunnforskningsprosjekter. Målet er å flytte forskningsfronten. Resultatet er et økt idegrunnlag og innovasjoner som næringslivet så kan dra nytte av, eller som gir avkastning i form av nyetablering av forskningstunge selskaper.
Dette er noe helt annet enn det som nå foreslås fra regjeringen og de andre deltakerne i debatten, hvor inntrykket jeg sitter igjen med er at de kun vil at næringslivet selv skal forske mer.
I innlegget til de åtte forskningsorganisasjonene, henvises det til to store bioteknologi-drevne selskaper; svenskbritiske AstraZeneca og danske Novo Nordisk.
Forskning og utvikling går hånd i hånd. Det ligger i selskapenes natur.
Begge disse selskapene tar nettopp utgangspunkt i dyptpløyende forskning på biologiske mekanismer og de bruker ny kunnskap til å utvikle ny diagnostikk og nye medisiner mot ulike sykdommer. Det er selve kimen til hvordan disse selskapene skreddersyr medisiner som vil utgjøre en stor forskjell for pasienter og er konkurransedyktige på verdensmarkedet.
Forskning og utvikling går hånd i hånd. Det ligger i selskapenes natur.
Novo Nordisk Fonden har også sitt heleide holdingselskap, Novo Holdings A/S, etablert i 1999, som investerer i forskningstunge selskaper globalt. Novo Nordisk Fonden etablerte også BioInnovation Institute (BII) i 2020 med mål om å akselerere nyetablering av selskaper fra akademisk forskning.
Det har på 5 år resultert i 130 nyetableringer med en investering på mer enn 1.5 milliarder norske kroner.
I dag er BII en egen stiftelse, men fortsatt tungt finansiert av Novo Nordisk Fonden. I 2022 opprettet Wallenbergstiftelsene Navigare Ventures som investerer i tidligfase forskningsdrevne selskaper. De har så langt har investert i 25 selskaper.
Forskningsrådets FRIPRO er det viktigste nasjonale finansieringsprogrammet som er tematisk åpent. Målet er å støtte grunnleggende, banebrytende forskning.
Søkersummen på inntil 12 millioner kroner for erfarne forskere har stått stille lenge, til tross for lønnsvekst og en formidabel økning i kostnader for fagdisiplinene som er avhengig av utstrakt laboratoriearbeid og avanserte bioteknologiske metoder. I tillegg tar forskningsorganisasjonene en kraftig og nødvendig jafs i overhead. Det er skapt et betydelig mindre rom for banebrytende forskning med høy risiko.
At FRIPRO ikke indeksreguleres, er et paradoks hvis målet er at vi skal henge med internasjonalt.
Selv om det er en stor fordel at søknadsfristen til FRIPRO nå i all hovedsak er løpende, er det et problem at det er innført regler som begrenser mulighetsrommet til forskningsgrupper som har et bredt tematisk grunnlag. Det er nå nemlig lagt en begrensning på kun en innvilget søknad per erfaren forsker over en 3-års periode.
FRIPRO bør være en åpen arena med fri konkurranse, hvor det er prosjektene som er i fokus, slik at man kan evner å fange de store mulighetene når anledningen byr seg.
Det er den banebrytende forskningen som etablerer nye konsepter og gir grunnlag for at innovasjoner oppstår. De er springbrett for mulige nyetableringer av forskningstunge selskaper.
Men skal det skje i et større omfang, må man evne å se satsingen på langsiktig grunnleggende forskning i lys av virkemidlene som skal modne konseptene slik at de kan komme samfunnet til gode. I dag er programmene for verifiseringsmidler svært beskjedne og dekker alle sektorer uten noen form for tilpasninger.
Det er derfor behov for nytenkning.
En større nasjonal satsing må til hvis laboratoriefagene skal få realisert sitt enorme potensial innen livsvitenskap og helsenæring. Beslutningstagere må realitetsorienteres og programmer skreddersys.
Etablering av forskningsfond som tilsvarende de som finnes i våre naboland vil være utløsende.
